Du er her

Lars Wilhelmsen: Staten må løsne grepet

- Når oppgavefordelingsutvalget først kom til at man burde ha et sterkt regionalt nivå, så falt mange av brikkene for organisering av samferdselssektoren på plass av seg selv. Skal reformen bli vellykket er det imidlertid viktig at staten våger å løsne grepet og støtte opp om de beslutninger som fattes lokalt, sier utvalgsleder Lars Wilhelmsen.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Harald Aas

Fra sitt kontor i 4. etasje på Majorstua har sjefen for Husbanken - og den kommende arbeidsdirektøren - fulgt mediedebatten etter at han overleverte 500 sider med utredning i fjor sommer. Han har observert noen utspill fra Statens Vegvesen som blir sterkest berørt dersom utvalgets forslag får tilslutning, men ellers har det vært påfallende stille.
- Selv om det er helsesektoren som har fått mest fokus i mediene, vurderte utvalget samferdselssektoren som svært viktig og sentral, men kanskje ikke det området som var vanskeligst. Innen utvalget var samferdselssektoren det området som var minst preget av dissens, sier han.
Jeg har inntrykk av at utvalgsrapporten også har fått betydelig oppmerksomhet innad i samferdselsmiljøene. Men publikum er nok mest interessert i at helsevesenet og kollektivtrafikken leverer varene og ikke så mye opptatt av hvordan ting er organisert. Det er synd, fordi et sterkt lokaldemokrati forutsetter at folk engasjerer seg, sier Wilhelmsen.

Retningslinjer

- Det største problemet innefor samferdselssektoren er at ting ikke sees i sammenheng. Det er behov for større helhetstenkning hvor både vegbygging, kollektivtrafikk, arealplanlegging og miljø inngår. For meg er det særlig tre prinsipper som er viktige når det gjelder hvordan samferdselssektoren bør organiseres: Oppgaver som krever stor grad av koordinering eller har store kontaktflater bør legges til samme forvaltningsorgan. Videre bør oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering legges til folkevalgte organer. Og til sist bør oppgaver legges på lavest mulig effektive nivå.
- Vi opplevde at behovet for større samordning innen samferdselssektoren var grundig diskutert i prosessen med Nasjonal transportplan og vi oppfattet at det i stor grad var en felles problemforståelse innen fagmiljøene. Utvalget vårt kom nok til en viss grad til dekket bord på dette punktet, sier Wilhelmsen. Vårt bidrag er stor grad å komme med noen forslag til løsninger, og særlig i miljøer som har ansvar for areal og transportplanlegging regionalt har vi inntrykk at forslaget vårt ble godt mottatt.

Næringsliv og bosetting

- Hvilken sektor veide tyngst når dere diskuterte dere fram til forslaget om at antallet regioner burde ligge mellom 10 og 15?
- Samferdselssektoren var utvilsomt viktig når det gjelder geografi. Det er om å gjøre å danne regioner som er naturlige enheter både når det gjelder samferdselsinfrastruktur, bosetting og næringsliv. Da fant vi at landsdeler ble for store regioner.
- Er du overbevist om at den organiseringen dere foreslår er bedre enn dagens?
- Vi tror selvfølgelig det, men det er absolutt et relevant spørsmål. Til syvende og sist blir dette et verdispørsmål: Ønsker man en demokratisk forankring av samferdselssektoren lokalt, eller ønsker man mer sentral styring? Hvis man skal få større samordning må man velge en av delene, og jeg tror det er riktig å ha en sterkest mulig lokal forankring i disse spørsmålene.

Statlig overstyring

- Fylkeskommunen har ikke akkurat noe godt rykte på seg når det gjelder satsing på kollektivtrafikken eller fylkesvegene?
- Årsaken til at samferdselssektoren fremstår som en salderingspost er i stor grad en refleks av statlig overstyring. Når fylkeskommunen har ansvar for tre viktige sektorer som helse, videregående utdanning og samferdsel, og inntektene bestemmes av staten, sier det seg selv at hvis en sektor skal prioriteres må det gå ut over andre. Innen både skolesektoren og helsesektorene har fylkeskommunen store lovpålagte oppgaver. Slik er det ikke innen samferdselssektoren, og da er det nærliggende at samferdsel blir salderingsposten. Alle disse problemen er imidlertid ikke løst med vårt forslag. Inntektssiden er også viktig.
- Har du tro på at utvalgets forslag blir gjennomført?
- Mange av forslagene er ikke nye, og jeg mener også mange av dem er overmodne. Med det fokus det nå er på modernisering av offentlig forvaltning er det å håpe at de kan bli vedtatt. Men staten og politikerne på nasjonalt nivå sitter med nøkkelen. Vi må få mindre statlig detaljstyring og mer tillit mellom sentralpolitikere og lokalpolitikere. Altfor ofte ser vi at en statsråd som ”kjefter” på kommuner og fylkeskommuner som gjør ting litt annerledes. Staten må våge å løsne grepet og støtte opp om de beslutninger som blir fattet lokalt. Det tror jeg er noe av det viktigste for å lykkes, sier Lars Wilhelmsen.

Dette forslår utvalget

- Ansvaret for det regionale samferdselstilbudet samles til et regionalt folkevalgt organ som kan foreta helhetlige prioriteringer også i forhold til regional planlegging, utvikling og arealpolitikk.
- Ansvaret for de fylkesvise vegkontorene overføres til regionale nivået. Inndeling i 10 – 15 regioner. Alle riksveger som ikke er stamveger omklassifiseres til regionale veger.
- I enkelte større byer hvor transportutfordringene i stor grad sammenfaller med kommunegrensene, bør det settes i gang prøveordning med kommunal overtakelse av tilskuddsansvaret for kollektivtrafikken og veger som ikke er stamveger.
- Kommunene bør fortsatt ha hovedansvar for arealforvaltningen, men fylkesplanene bør gis en generelt forpliktende virkning og bindende status når det gjelder arealforvaltning av regional karakter.
- Staten bør fortsatt ha ansvar finansieringsansvar for regionale flyruter.
- Dagens system med statlig oppnevnte havnestyrer i større havner og øremerking av havnekassens midler bør opphøre. Havnekassens midler bør inngå i kommunens øvrige økonomi og underlegges direkte folkevalgt kontroll.
- Det regionale politiske nivået utvikles som tilrettelegger for næringsutvikling. De bedriftsrettede virkemidlene samles i SND.
- Kommunene bør få større ansvar for miljøforvaltning av lokal karakter.
- Ansvaret for transport for funksjonshemmede bør overføres fra fylkeskommunene til kommunene.
- Ansvaret for syketransport bør ligge hos det forvaltningsnivået som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
- Ansvaret for skyss av førskolebarn bør overføres fra fylkeskommunene til kommunene.

Kilde: Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. NOU 2000:22

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS