Mobility management – en ny måte å takle byens trafikkproblemer?

Av Hans Silborn

Konferansen gikk i regi av det svenske Næringsdepartementet, Vägverket, Svenska Kommunförbundet og Svenska Lokaltrafikföreningen. I denne artikkelen redegjør han for hva som ligger i begrepet og hvordan tankegangen har slått rot i Sverige. Han stiller også spørsmål om Mobility Management er keiserens nye klær, eller om det kan bidra til å løse våre norske trafikkproblemer.

Sju land har etablert en europeisk plattform for å videreutvikle Mobility Management og16 land deltar i et EU-prosjekt om dette (se rammesak). Mobility management bygger på innsikten om at trafikk- og miljøproblemene ikke kan løses gjennom å bygge ut infrastrukturen. Det har heller ikke vist seg mulig å gjennomføre så sterke trafikkregulerende tiltak som trengs for å redusere biltrafikkveksten vesentlig. Det trengs derfor alternative tiltak som supplement til tradisjonell infrastrukturutbygging og trafikkregulering. Mobility Management er et samlebegrep for slike alternative tiltak, der hensikten er å påvirke holdninger og adferd. Det handler for eksempel om informasjon og kampanjer om sykkel og kollektivtransport, kamratkjøring og bilpooler, nye servicetilbud innen person- og godstransport, distansearbeid og videokonferanser, tiltak i bedriftene for påvirke arbeidsreiser, tjenestereiser og godstransport m.m. Det er viktig at disse tiltakene håndteres lokalt, men at de inngår i en helhetlig transportpolitikk. I Sverige skjer mye av arbeidet i kommunene, i bydelene eller i bedriftene, men Vägverket gir råd og økonomisk støtte.

Det kan synes som om dette ikke er noe nytt. Disse tiltakene har vi arbeidet med på mange steder også i Norge. Det nye er imidlertid måten å arbeide på, dvs. å implementere disse tiltakene mer systematisk og helhetlig i den ordinære areal- og transportplanleggingen. Det er imidlertid vanskelig å definere begrepet Mobility Management. Det er også vanskelig å oversette det til norsk, kanskje for at det ikke er helt klart hva som inngår. I Karlstad kommune har man brukt begrepet ”transportrådgivning”. Det synes jeg er et ganske godt begrep, selv om det ikke dekker alt som inngår.

Flere byer i Europa har etablert mobilitetskontorer for å samle arbeidet med Mobility Management. I det nevnte EU-prosjektet studeres erfaringene av mobilitetskontorer i Bologna, Grass, Münster og Lund.

Mobiltetskontor i Lund
I 1996 tok Lund en beslutning om å utarbeide en miljøtilpasset transportplan. Det viktigste målet for arbeidet var å redusere CO2-utslippene fra trafikken i kommunen. Som et resultat av denne utredningen besluttet kommunen i 1999 å gjennomføre fire prosjekter, hvorav tre ligger innenfor begrepet Mobility Management. Et av disse prosjektene var å drive et mobilitetskontor i tre år. Kontoret har fem ansatte og arbeider først og fremst med følgende prosjekter:

• Miljøledelse og policy for kommunal transport
• Miljøledelse i bedrifter
• Pilotprosjekt om miljøvennlig transport i en bydel.
• Bilpool og miljøbiler
• Et levende sentrum med en menneskelig skala

I tillegg arbeider kontoret med rådgivning og informasjonskampanjer når det gjelder bærekraftige transportløsninger. I løpet av 2001 vil mobilitetskontoret bl.a. arbeide med fellesdistribusjon av varer, prøve å få mer lokale produkter i butikkene og utarbeide en policy for distansearbeid i kommunen. Kampanjer for økt sykling skjer i parallellprosjektet ”Cykelkommunen”. Der prøves mange friske idéer om hvordan man kan få flere til å sykle.

I følge trafikkplansjefen i Lund har mobilitetskontoret fylt et tomrom og vil sikkert få fortsette sin virksomhet etter den første treårsperioden. Arbeidet har vært konsentrert til transportrådgiving. Dette er viktig og bør videreutvikles, men det kan ikke erstatte infrastrukturutbygginger, økt kollektivtrafikk og trafikkregulering. Mobilty Management er derimot et nødvendig supplement, som har gitt en ikke ubetydelig reduksjon av CO2-utslippene i Lund.

Transportrådgivning i Karlstad
Transportrådgivingen i Karlstad startet i 1996, som et resultat av at luftmålinger i byen viste høye luftforurensninger. Hensikten med transportrådgivingen er å stimulere innbyggere og bedrifter til å velge bærekraftige transportløsninger. Det første året ble 70 bedrifter, messer, markedsplasser m.m. besøkt. Man startet også kampanjen ”Miljøtrafikant”, som raskt fikk over 1000 personer som påtok seg å endre sin transportadferd. Transportrådgiverne er siden 1998 lokalisert i det såkalte ”Rådrummet” ved torget. Rådrummet har 9 ansatte, som skal støtte kommunens dialog med innbyggerne i miljø- og konsumentspørsmål.

Visjon Lundby i Göteborg
Den beste muligheten å oppnå gode resultater med Mobility Management har man når man bygger nye bolig- eller arbeidsområder. I Göteborg bygges nå en ny bydel for 50 000 mennesker sentralt i storbyen. Det er det gamle verftsområdet på Norra Älvstranden i bydelen Lunby som bebygges med boliger og arbeidsplasser. Visjon Lundby er et prosjekt som skal gi Lundby miljøtilpassede transportløsninger som alternativ til privatbilisme og tradisjonell varedistribusjon. I prosjektet, som startede i 2000, inngår bl.a. følgende:

• Satsing på miljøvennlige kjøretøy. Göteborg har som mål å ha 10 000 kjøretøy som drives med el, etanol, naturgass eller biogass i 2003. Slike kjøretøy får parkere gratis i Göteborg. Miljøvennlige drosjer får stå i innerste taxifilen ved jernbanestasjonen.
• Bilpooler. Det skal bli bilpooler som er åpne for både bedrifter og privatpersoner. Tidligere finnes bilpooler for privatpersoner og i kort tid også for bedrifter.
• Samdistribusjon. Man prøver å fylle lastbilene bedre gjennom å samordne bestillinger av varer og transporter fra leverandørene.
• Nye kollektivtrafikkløsninger. Området får nye bussløsninger og spesialdesignet båttransport på elven.
• Kamratkjøring. Vägverket og kommunen utarbeider et internettbasert system for kamratkjøring. Dette er først og fremst tilpasset de større bedriftene i området.
• Sykling. Det innføres sykkelpooler som lokaliseres til båttrafikkens holdeplasser og der syklene først og fremst er tenkt å gjøres tilgjerngelige for de ansatte i bedriftene i området.
• Grønt reisekort. Hensikten er å utvikle et reisekort som skal kunne brukes som betaling i kollektivtrafikken, i taxi, i bilpooler, ved innkjøp på terminaler og knutepunkter samt til parkeringsavgifter og eventuelle trengselavgifter.

City Gods i København
Til København City kommer det daglig om lag 6000 last- og varebiler over 2 tonn, og kapasitetsutnyttelsen er ganske lav. For å redusere antallet lastebiler, og størrelsen på disse, startet et frivillig forsøk i 1998. Lastebilene skulle være minst 60 % fylte med gods til eller fra området i gjennomsnitt over tre måneder. Forsøket ble utarbeidet i nært samarbeid mellom byen, transportørene og City Centerforening. Etter forsøket har Folketinget vedtatt en ny lov som gjør det mulig for kommunene å innføre slike trafikkreguleringer ut fra miljøhensyn. I København blir det frivillige forsøket obligatorisk, og byen regner med 20-25 % reduksjon i antallet last- og varebiler i city.
Keiserens nye klær eller noe nytt som kan gi resultater også i Norge?

Mobility Management er naturligvis ikke et Columbi egg som løser alle de trafikk- og miljøproblemer som vi ikke klart å løse med infrastrukturtiltak og trafikkreguleringer. Mange av de tiltak som ligger i begrepet Mobility Management er også allerede prøvd i norske byer og kommuner. Samtidig vet vi at storbyenes trafikkproblemer krever en pakke tiltak ut fra et helhetsperspektiv. Der har etterspørselorienterte tiltak en viktig plass. Det er viktig at disse tiltakene inngår i den ordinære transport- og arealplanleggingen på en systematisert og gjennomtenkt måte.

Mobilty Management har også en økonomisk og sosial dimensjon. Gjennom transportrådgiving til bedrifter og personer kan effektiviteten i transportsystemet øke samtidig som servicen og transportstandarden kan forbedres. Mobility Management har derfor også en funksjon utenfor de største byene.

Mobility Management bør først og fremst ha et lokalt perspektiv, men jeg tror at det er viktig med nasjonal støtte som tar utgangspunkt i en helhetssyn, uansett hvem som har ansvaret for ulike tiltak. I Sverige har Næringsdepartementet og Vägverket besluttet at Vägverket skal ha en samlende og pådrivende rolle for Mobility Management. Svenska Kommunförbundet (tilsvarer KS) tar også aktivt del i arbeidet og har tatt ansvaret for å utarbeide en informasjonsbrosjyre om Mobility Management. Den kommer i løpet av våren 2001.

Det trengs kanskje en diskusjon om Mobilty Management på sentralt hold i Norge også, for å få til et mer systematisert og målbevisst arbeid på lokalt nivå.

Status i Europa
Tankene bak Mobility Management er ikke nye. De har sin opprinnelse i de amerikanske programmene for Transport Demand Management (TDM). I Nederland leide man inn en amerikansk ekspert for å arbeide med TDM i bedriftene i sammenheng med arbeidet med the Second Structure Plan. I dag finnes om lag 200 konsulenter som arbeider med Mobility Management i bedriftene. Den første europeiske konferansen om Mobility Management ble arrangert i Amsterdam 1997. Den femte europeiske konferansen kommer i Roma 7.-8. februar 2001.

Sju land har nå etablert en europeisk plattform – EPOMM, European Platform On Mobility Management (Belgia, England, Frankrike, Italia, Nederland, Sverige og Østerrike). Hensikten er å støtte og koordinere europeiske aktiviteter innen området, formidle informasjon og bidra til videreutvikling av Mobility Management. Informasjon kan hentes på nettadressen http://www.epomm.org

I det femte rammeprogrammet for EU inngår et stort prosjekt med deltakelse fra 16 land og mer enn 30 organisasjoner: MOST – Mobility Management Strategies for the next decades. Hensikten er å standardisere, implementere, presentere og evaluere forskjellige konsept for Mobility Management.