Finpusser lederegenskapene før drømmejobben

Harald Aas

Vi møtte Fridstrøm på Solstrand konferansesenter utenfor Bergen hvor han følger det kjente Solstrand-programmet for ledere.

En lun lavmælt atmosfære møter meg idet jeg entrer lobbyen. Gasspeisen brenner med en kontrollert flamme, i en tilstøtende salong skimter jeg nok en peis, og  langsetter veggen små mahognibord med lampetter og PC-utstyr. I Konkurransetilsynet legger man stor vekt på kompetanseheving hos medarbeiderne – og på Solstrand er alt lagt vel til rette.

- Jobben som avdelingsleder i Konkurransetilsynet er utfordrende, ja, men den er veldig strukturert. Dessuten er det en tradisjonell linjeorganisasjon hvor det er lett å kjenne sin plass. TØI er en langt mer mangfoldig organisasjon, med  høy kompetanse og kvalifiserte meninger blant de ansatte om hvordan instituttet bør drives. Så det å lede og inspirere så mange forskere ser jeg som litt av en utfordring, i tillegg til å bidra til at instituttet har nok oppdrag.

Lang fartstid ved TØI tidligere

Fridstrøm vet godt hva han snakker om. I 18 år har han vært ansatt ved instituttet tidligere, første gang som forsker fra 1981 til 84, deretter som forsker/forskningsleder fra 1987 til 2001. I 2000 forsvarte han  doktorgradsavhandlingen sin  i sosialøkonomi om risiko i vegtrafikken. Et søk i TØIs rapportarkiv avslører også et imponerende spekter av andre emner som han har vært innom: Offentlig-Privat samarbeid (OPS), veiprising, ulykkesanalyse, økonometriske modeller, nytte-kostnadsanalyse, inntektsfordelingsanalyse, reisemiddelvalganalyse, godstransportmodeller og vitenskapsfilosofi.

Med denne bakgrunnen var det kanskje ikke så underlig at håndheving av konkurranseloven innenfor samferdsel var et av hovedfeltene han fikk ansvar for, da han ble ansatt som avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet i 2001. Forbud mot opptjening av bonuspoeng på innenlandske flyreiser er en av de mange kontroversielle sakene han har frontet.

- Det har vært mye mediefokus i den tiden du har jobbet i Konkurransetilsynet. Frykter du at det kan bli litt stille når du nå begynner på TØI?

- Mange av de sakene som TØI arbeider med har også stor medieinteresse, og jeg tror det blir nødvendig for instituttet å ha en høy medieprofil i fremtiden. Et institutt som er synlig i den offentlige debatten vil styrke stillingen sin. Samtidig er det viktig å argumentere på faglig grunnlag og ikke å ta politiske standpunkt, så her er det en balansegang.

Kompetanse om konkurranse

- Du har nå arbeidet i Konkurransetilsynet og vært en av ”konkurransens voktere” i tre år. Er viktigheten av konkurranse et standpunkt du vil ta med deg videre til TØI?

- Jeg mener i alle fall TØI bør ha kompetanse på området slik at instituttet kan være med på å konkurrere om de prosjektene som handler om konkurranse innen samferdselssektoren, og dem vil det nok bli en del av etter hvert. Den nye konkurranseloven har klare forbud mot misbruk av markedsmakt, og det er selskapene selv som har ansvar for å holde seg innenfor lovens grense. Det vil generere et visst marked i fremtiden for analyser om hvor grensen går.

- Samferdselssektoren har vært i kontinuerlig fokus når det gjelder konkurranseutsetting de senere årene. Er det en grense for hvor man bør innføre konkurranse?

- Selv konkurranseloven presiserer at konkurranse ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå effektiv ressursbruk. Det finnes også noe som heter naturlig monopol, det vil si situasjoner hvor et stort selskap alltid vil produsere billigere enn en samling mindre selskaper. Jernbanen ble tidligere fremhevet som et typisk eksempel på dette, men situasjonen har endret seg ved at det ble mulig å betjene de samme markedene med buss.

Et annet eksempel på dårlig ressursbruk er krav om anbudskonkurranse for alle offentlige kjøp over  200 000 kroner. Tilsynets holdning er at den typen omstendelige prosedyrer kun egner seg for større prosjekter, hvis ikke blir transaksjonskostnadene for store i forhold til prosjektenes størrelse. Nå blir grensen sannsynligvis justert fra neste år. Om den blir hevet opp til EU-nivå på 1,15  millioner kroner slik Konkurransetilsynet har foreslått, eller om den blir noe lavere, er imidlertid usikkert.

Kunnskapsrik og språkmektig

Når folk skal karakterisere Fridstrøm er ord som kunnskapsrik og  språkmektig ord som hyppig går igjen. Og at han er økonom.

- Noen vil hevde at du  er  eksponent for dem som mener det meste kan kokes ned til økonomiske problemstillinger og løses ut fra økonomisk teori. Kjenner du deg igjen i det?

- Jeg kan godt forstå at noen mener det, men det er ikke mitt syn. Jeg tror at økonomene bør erkjenne fagets grenser, og jeg tror også at de i overveiende grad gjør det. Det er mange problemstillinger som ikke egner seg for analyse gjennom  økonomisk teori.

- Du er  språkmektig? Snakker engelsk, fransk og spansk flytende  er jeg blitt fortalt, og du klarer deg også godt på tysk og portugisisk?

- Jeg har en sterk interesse for språk og kjempet en kamp med meg selv i sin tid om jeg skulle bli filolog eller økonom. Så jeg valgte et kompromiss med å ta Handelshøyskolen i Bergen med to språkfag, fransk og spansk. Disse har jeg holdt ved like selv om jeg nok har fått brukt dem mindre enn jeg hadde håpet.

- For det var ikke akkurat språk, men statistikk du prioriterte da du startet din yrkeskarriere i Statistisk sentralbyrå?

- Grunnen var at jeg fattet sterk interesse for det faget da jeg gikk på Handelshøyskolen og fant ut at jeg ville fordype meg i et verktøy som jeg kunne benytte i ulike sammenhenger. Side jeg først var økonom, så var det naturlig at jeg tok for meg økonometri. Jeg studerte det ved University of California og ble fullstendig fascinert. Det er en skjønnhet i det faget som appellerer til meg.

- Skjønnhet?

- Ja , en logisk stringent oppbygd teori om hvordan man kan fortolke virkeligheten ut fra data. Sannsynlighetsteori kan si oss hvordan utfallet blir når man kjenner spillets regler. Statistikken går motsatt veg. Da  kjenner man utfallet og vil slutte tilbake til den prosessen som har generert dataene - få et bilde av hvordan verden henger sammen – for å snakke i store bokstaver. Det var etter oppholdet ved Berkeley at jeg ble ansatt i Statistisk sentralbyrå.

- Du virker som en relativt allsidig og sammensatt person?

- Jeg bruker å presentere meg som en enkel gutt fra Røa, men de som kjenner meg ler bare hånlig når de hører det, så du er nok inne på noe der.  

”Bokas hvite ridder”

I Konkurransetilsynet har Lasse Fridstrøm også ansvaret for å håndheve konkurranseloven innen bokbransjen. Det ble betydelige oppslag i media, og rynkede øyenbryn, da avdelingsdirektøren sto fram på litteraturfestivalen på Lillehammer og forsøkte å overbevise forsamlingen om at økt konkurranse ville være til bokas beste. Cathrine Sandnes i Dagsavisen beskrev ham som ”bokas hvite ridder” som ”insisterte på å redde en jomfru som slettes ikke var i nød”. Og fortsatte: 

”Helt til nå har vi trodd at Konkurransetilsynet var en gjeng med nådeløse pengemenn. Vi har mistenkt dem for å ha en kalkulator der andre har hjertet sitt, og en grunnlegende avsmak  for andre bokstaver enn  den som tilhører loven. Det trodde vi, helt til avdelingsdirektør Lasse Fridstrøm  sto fram under torsdagens bransjedebatt og viste fram barnet i seg. For Lasse Fridstrøm har ikke alltid vært en tilkneppet formalist. En gang i tiden var han en liten gutt som gråt da han leste ”Mio, min Mio”, og kanskje bestemte han seg allerede den gang for at han – når han en gang ble stor – skulle bli litteraturens høye beskytter i Norge”.

- Nå, nå avbryter Lasse Fridstrøm lattermildt. Kommentarartikkelen var ganske så syrlig og ironisk – og dessuten leste jeg boka først som voksen. Men de to gangene jeg var på litteraturfestivalen på Lillehammer er blant de mer givende oppdragene jeg har hatt i denne jobben. Det å være ”han som alle elsker å hate” syntes jeg var spennende! Og så var de jo veldig hyggelige mennesker alle sammen, da vi under middagen la diskusjonen til side. Jeg har hatt stor glede av å blikk kjent med bokbransjen, og jeg synes i stor grad man klarte å skille person og sak.

- Dette viser at du er en person som liker å gå i krigen?

- Jeg liker en skarp diskusjon, det gjør jeg. Men jeg ønsker samtidig at diskusjonen skal være saklig.

- Og hvilken bok har ”bokas hvite ridder” på nattbordet nå?

Den heter ”Memorias mis putas tristes” av Gabriel García Márquez. Den er nylig oversatt til norsk under tittelen ”Alle mine triste horer”.

Fridstrøm leser boka på spansk. Selvfølgelig.

Lasse Fridstrøm:

·          Aktuell: Overtar som instituttsjef ved TØI 1. mars etter Knut Østmoe, som trer tilbake av helsemessige årsaker. Østmoe fortsetter som spesialrådgiver ved instituttet.

·          Utdanning: Dr. polit i sosialøkonomi, UIO (2000), Master of Arts in Statistics, University og California, Berkley (1976), Siviløkonom, Norges Handelshøyskole (1973)

·          Yrkeserfaring: Avelingsdirektør i Konkurransetilsynet (2001-2004), Forsker/forskningsleder ved TØI (1987-2001), Utredningsleder for Arbeidstidsutvalget, KAD (1984-87), Forsker ved TØI (1981-84), Oppdrag for FNs høykommissær for flyktninger i Somalia (1981), Konsulent i SSB, Sosiodemografisk forskningsgruppe (1976-81)