Harald Norem, NTNU: Viktig at forskningsmidlene brukes for å sikre rekrutteringen

Av Harald Aas

Statens vegvesen er i ferd med å omdannes til en bestiller- og innkjøpsorganisasjon. Etaten vil i fremtiden naturlig nok bruke konkurranse som sitt viktigste virkemiddel med betydelig fokus på pris. Men når det gjelder forskning er det snakk om å kjøpe et produkt som ikke eksisterer. Da fungerer dette systemet etter mitt syn dårligere, sier Norem.

Tidligere hadde Vegvesenet hånd om mye av prosessen selv, fra definering av problemstillinger, gjennomføring av utviklingsarbeidet til implementering av resultatene. Nå som produksjonen er blitt skilt ut og Statens vegvesen gjennomgår en hardhendt nedbemanning, frykter Norem at mye av den veg- og trafikkfaglige ingeniørkompetansen som har vært bærende i Statens vegvesen blir erstattet av jurist- og økonomkompetanse.

En svekket ingeniørkompetanse vil kunne slå dobbelt uheldig ut. For det første vil man ikke lenger ha direkte føling med hvilke behov som man vil stå overfor i fremtiden og som det dermed bør forskes på. I tillegg frykter han at det kan bli vanskeligere å få satt forskningsresultater ut i livet.

Rekruttering

FoU-aktiviteten må også sees i et vidt og langsiktig perspektiv der man også legger betydelig vekt på å sikre rekruttering av forskere som siden kan ta med seg kompetansen inn i Vegvesenets organisasjon, mener han. Konkret kan dette gjøres ved at Vegvesenet setter ut prosjekter hvor man stiller som krav at arbeidet skal utføres av yngre forskere. Dette kan være doktorgradsstipendier, men også andre ordninger. Om alle forskningsoppgaver settes ut på anbud, vil man fort få en forgubbing innen miljøene, fordi det er de med mest erfaring som fort vil bli foretrukket, sier Norem til Samferdsel. En slik utvikling kan også føre til at man blir mindre innovative og velger sikre velprøvde løsninger fremfor nye metoder.

Veglaboratoriet

Norem er også engstelig for hvilken effekt det kan få for den tekniske forskningen og utviklingen at Statens vegvesen ikke lenger eier eller er medeier i Veglaboratoriet. I forbindelse med omorganiseringen besluttet man å flytte det gamle Veglaboratoriet på Gaustad til Veg- og trafikkfaglig senter Trondheim (VOTT). Utstyret har stått pakket ned i påvente av at man skulle ta en beslutning om organisering, for eksempel etablering i samarbeid med NTNU og SINTEF. Dette skulle imidlertid vise seg vanskeligere enn beregnet i forhold til EØS-avtalen og konkurransereglene Vegvesenet er underlagt. Resultatet er at Vegdirektoratet ikke får noen eierinteresser i laboratoriet, men i stedet tar sikte på å kjøpe tjenester av laboratoriet til NTNU og SINTEF.

Ingen god løsning

I motsetning til hva man kanskje skulle tro, er professor Norem lite glad for denne løsningen.

- Når Vegvesenet ikke lenger har eierandel i laboratoriet og egne ansatte forskere, frykter vi at interessen for denne typen forskning etter hvert kan kommet til å svekkes, eventuelt at oppdrag vil settes ut på anbud i hele EØS-området. Hvis det nye laboratoriet på sikt ikke får en stabil oppdragsmengde, kan det i verste fall bety at Norge kan bli stående uten et slikt laboratorium i fremtiden, og at fagmiljøet dermed bygges ned tilsvarende. Dette vil vegvesenet på lengre sikt ikke være tjent med, sier Norem. Oppbygging av kompetanse krever langsiktighet og blir fort skadelidende dersom man kun fokuserer på konkurranse og hvor man kan kjøpe tjenestene til laveste pris, sier Norem.

Han frykter at viktig kunnskap som man har bygget opp kan gå tapt. Vegvesenet har i samarbeid med SINTEF og NTNU i mange år hatt et stort prosjekt for å utvikle mer effektive saltingsmetoder i vintervedlikeholdet. Dette er i motsetning til i for eksempel i Tyskland hvor det er saltprodusentene som bestemmer hvordan det skal saltes, fordi vegmyndighetene ikke har kompetanse innen feltet. Etter mitt syn er det veldig viktig at Vegvesenet også i fremtiden har et sterkt fagmiljø, sier Norem.