Vegvesenet utarbeider forskningsstrategi

Av Harald Aas

FoU-strategien vil bli lagt fram i løpet av våren og skal gjelde for perioden 2006-2015. Hovedtyngden av FoU-virksomheten til Statens vegvesen vil fortsatt være anvendt forskning og utviklingsarbeid. Særlig den siste kategorien vil stå sentralt. I noen grad vil etaten også bidra med støtte til grunnforskning innenfor universitet og høgskoler når aktiviteten kan høyne kompetansen på etatens sektorområder. FoU-budsjettet til Statens vegvesen har de siste fem årene vært i størrelsesorden 60 – 80 millioner kroner. Fra 2005 økes dette til omkring 100 millioner kroner, opplyste Søfteland.

- Vegdirektoratets bruavdeling og Veglaboratoriet har vært fyrtårn i den tekniske utviklingen innen vegsetoren i Norge, og dette arbeidet skal føres videre gjennom Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet og etableringen av Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim, sa Søfteland. Han signaliserte at til tross for at etaten ikke lenger har produksjonen under sine vinger, vil utviklingsarbeidet vil bli styrket i fremtida.

Rammeavtaler

På slutten av fjordåret inngikk Statens vegvesen en rammeavtale for forskningssamarbeid med de statlige vegvesenene i de andre nordiske land. Vegvesenet har de to siste årene også deltatt i ERTRAC (European Road Transport Research Advisory Couynsil) hvor man på europeisk nivå har utarbeidet en felles forskningsstrategi for vegtransportforskning (Omtalt i Samferdsel nr 6/2004). Det forventes at EUs 7. rammeprogram for forskning vil gi vesentlig større oppmerksomhet til vegtransportforskning, og at fokus i stor grad vil bygge på ERTRAC sine forslag. Vegvesenet har også samarbeidsavtaler med NTNU og NLH (Universitet for miljø og biovitenskap på Ås). 

- En del av forskningsmidlene må brukes strategisk i oppbygging og bevaring  av kompetente forskningsmiljøer i Norge, slik at disse ikke bare blir i stand til å gi etaten nødvendig hjelp i forskningsarbeidet, men at de også kan operere i det europeiske markedet og gjennom dette bli en viktig ”importør” av kunnskap og forskningsresultater til Norge, sa Søfteland.

Strategiske satsingsområder

Siden forskningsstrategien er under utarbeidelse, ville han ikke legge fram noen endelig liste over satsingsområder. Men på bakgrunn av NTP mente han det er noen områder som klart peker seg ut. Mer miljøvennlige bytransport er et slikt område. Målet er redusert bilavhengighet og økt kollektivtransport. Dette er krevende både faglig og ikke minst politisk. For å fatte gode beslutninger trengs det et godt beslutningsgrunnlag. Næringslivets transporter er et annet viktig tema i NTP. Videre nevnte Søfteland tunneler og tunnelsikkerhet som et viktig som blir viktig i tiden som kommer. Vegvesenets roller som byggeherre og bestiller vil også få større betydning enn før, og vil måtte utvikles. I tillegg kommer tema som samfunnsøkonomiske effekter av drift og vedlikehold, mulige konsekvensene av klimaendringer for vegsektoren, og ikke minst trafikksikkerhet med nullvisjonen som et sterkt satsingsområde.

Andre må også bidra

Søfteland påpekte at Vegvesenet nå er mye mer avhengige av entreprenørbransjen i og med at man ikke lenger har egenregianlegg hvor det kan drives utviklingsarbeid. – Det er sammen med entreprenører og rådgivere vi nå kan utvikle de gode løsningene, og da er vi avhengig av kontraktsformer som gir rom for nyutvikling og som premierer initiativ og velvilje til utvikling. Dette innebærer at vi ser på oss selv som både pådriver og bidragsyter, men det er viktig at også de private bedriftene selv driver utviklingsarbeid, sa Søfteland