Distriktene taper på konkurransen i luften

/ Av Jon Inge Lian og Gisle Solvoll /

Jon Inge Lian er forskningsleder ved TØI og Gisle Solvoll er forskningsleder ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB), Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS).

Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) opprettet i desember 2004 en politisk arbeidsgruppe som skulle ha fokus på det regionale flyrutenettet. I forbindelse med arbeidet ble det 23. og 24. januar i år arrangert en luftfartskonferanse i Bodø der prisnivået var ett av temaene. I denne artikkelen, basert på Solvoll og Lian (2005), rettes fokus mot takstene de regionale flyrutene med særskilt vekt på Nord-Norge. Følgende forhold kan trekkes fram:
• Fra april 2002 til januar 2006 har fullpristakstene med SAS Braathens mellom Tromsø/Bodø og Oslo blitt redusert med 23 %, mens takstene på de regionale FOT-rutene er økt med vel 10 % (FOT = Forpliktelse til offentlig tjenesteytelse).
• Rabattbillettene har også hatt en langt gunstigere prisutvikling på stamrutene enn på regionalrutene, og tilgjengeligheten til slike billetter er langt dårligere på regionalrutene.
• En tenkt reduksjon i fullpristakstene på regionalrutene i Nord-Norge på 30 % og noe mindre reduksjon i rabattprisene, vil gi en utgiftsøkning på 63-100 mill. kr for offentlige myndigheter under ett. Kjøp av regionale flyrutetjenester utgjør Ca 450 mill kr i 2006.

Takstutvikling fullpris
SAS Braathens har redusert fullpristakstene på rutene Bodø-Oslo og Tromsø-Oslo med 23 % fra april 2002 til januar 2006 som følge av økt konkurranse med Norwegian. Prisutviklingen på to regionale FOT-ruter (Leknes-Bodø og Namsos-Trondheim) har økt med 10-11 % i samme periode. På ruten mellom Hammerfest og Tromsø, som ikke er underlagt FOT, har eneste operatør (Widerøe) økt takstene med 22 % (se figur 1).

Samferdselsdepartementet legger i anbudsutlysningene opp til at fullpristakstene på de regionale FOT-rutene skal følge konsumprisindeksen. Fra 2002 til 2005/2006 har den generelle prisstigningen vært om lag 5,8 % mens takstene på to av FOT-rutene i nord har økt med vel 10 %. Fra 1997 har fullpristakstene økt med 25 % mens konsumprisindeksen har økt med kun 19 %. Dersom dette er situasjonen også på de andre FOT-rutene, innebærer det at fullpristakstene på regionalrutene øker mer enn konsumprisindeksen.

 
Figur 1: Takstutviklingen på utvalgte rutestrekninger indeksert. Periode 2002-2006. Fullpris. Nominelle priser. 1. april 2002 = 100.

Rabatterte billetter
Prisene på de billigste rabattbillettene er blitt mer enn halvert på SAS Braathens ruter etter 2002. På de to aktuelle FOT-rutene har takstreduksjonen vært henholdsvis 19 % (Leknes-Bodø) og 26 % (Namsos-Trondheim). I dag er prisen på de billigste rabattbillettene på de to FOT-rutene om lag den samme som i 1997 når vi tar hensyn til prisstigningen.

Staten stiller ikke krav til prisen på rabatterte billetter på FOT-rutene, men også hos Widerøe er det tegn til at prisene på rabattbillettene er redusert etter 2000. Før 2000 var laveste pris 60 % av fullpristakst på alle rutestrekninger. Høsten 2005 var for eksempel laveste pris på strekningene Namsos-Trondheim og Leknes-Bodø henholdsvis 48 % og 53 % av fullpris. Disse tallene sier imidlertid intet om hvor mange som oppnår de ulike prisvilkårene.

Gjennomgangspriser
Før 1994 ble takstene fastsatt av Samferdselsdepartementet etter forslag fra flyselskapene. For kortbanerutene ble det gitt gjennomgående rabatter, ofte 20 % på lokalstrekningen inn til nærmeste stamflyplass. Etter 1994 har det ikke vært stilt krav til gjennomgående takster. Den gamle praksisen med noe rabatt på gjennomgående billetter holdt seg en stund, men rabatten er siden gradvis redusert.

To ulike datakilder gir her litt ulike resultater. Reisevanedata fra 2003 viser at gjennomsnittlig billettpris for gjennomgangsreisende er ca 10 % lavere enn summen av gjennomsnittsprisene på delstrekningene. De samme data viser at fritidsreisende på stamrutene fra Nord-Norge til Oslo i gjennomsnitt betalte 53 % av hva tjenestereisende hadde betalt. På gjennomgangsreiser (både kortbane og stamfly) var denne prosenten ca 60, mens den var over 70 % på rene kortbanereiser. Dette kan være en indikasjon på at rabattering er lite utbredt på gjennomgangsreiser og på kortbanerutene.

Søk på Internet høsten 2005 synes å vise at gjennomgangsreisende som ikke får rabattbillett på regionalstrekningen, heller ikke får det på stamrutestrekningen, selv om det her er ledige rabattbilletter. SAS Braathens benytter altså den høyeste av de tilgjengelige billettkategoriene på delstrekninger som grunnlag for å prise hele strekningen. Dermed blir det billigere å kjøpe to separate billetter enn en gjennomgående (se tabell 1). SAS Braathens bruker sin monopolsituasjon på gjennomgangsreiser til å avskjære reisende på regionalnettet fra å kunne høste fruktene av konkurransen på stamrutenettet. Så lenge det er liten bevissthet blant de reisende om fordelen ved å kjøpe to separate billetter, kan denne praksisen fortsette.

Tabell 1: Priser på fritidsreiser* fra regionale lufthavner i Nord-Norge til Oslo. November 2005. Kroner.

* Reise i weekend bestilt tre uker i forveien.

Tabellen viser at fritidsreisende i Nordland sparer gjennomgående 10 % på å stykke billetten i to. Tjenestereisende kan spare hele 30 %, men dette kan innebære at de oppnår en mindre fleksibel billett på en delstrekning.

Et taksteksempel
Et Internettsøk på SAS Braathens, foretatt 20. desember 2005, for en reise mellom Oslo og Kirkenes og mellom Svolvær og Kirkenes med utreise 10. januar 2006 og retur 11. januar, gir en full flex-pris på 4 765 kr fra Oslo og 9 047 kr fra Svolvær. Reisetiden er 2t 10min fra Oslo og 5t 45min fra Svolvær. Tilsvarende rabattert pris (happy) er 1 443 kr fra Oslo og 5 998 kr fra Svolvær. Fullprisbilletten er altså 1,9 ganger dyrere fra Svolvær mens rabatt¬billetten er over 4 ganger dyrere.

Betydningen av lavere takster
Lavere takster på regionalrutene innebærer økt statlig tilskudd til operatørene, men nettoutgiftene for det offentlige blir betydelig lavere enn økningen i tilskuddet siden 30 % av reisene på regionalnettet i Nord-Norge betales av det offentlige (stat, fylke, kommune eller helseforetakene). Dette tilsvarer 54 % av reiser betalt av det offentlige eller av privat arbeidsgiver. Dette er typiske fullprisreiser. Tilsvarende andeler på regionalnettet i sør er hhv 20 % og 33 %.

I et regneeksempel er det ikke realistisk å kun sette ned fullpristakstene. En viss prisdifferensiering er nødvendig for at ikke forretningstrafikken skal bli presset ut av attraktive tidspunkter. En grov analyse av de økonomiske konsekvensene av en takstreduksjon på 30 % på fullprisbillettene og 24 % på rabattbillettene vises i tabell 2. En priselastisitet på -0,5 gir en trafikkøkning tilsvarende halvparten av takstreduksjonen. Vi forutsetter at det ikke blir behov for økt produksjon.

Tabell 2: Regneeksempel* på årlige virkninger av en takstreduksjon på 30 % (fullprisbillett) og 24 % (rabattbillett) på regionalrutene. Mill. 2004 kr.

 



* Beregningene forutsetter at offentlige reiser i hovedsak er fullprisreiser.

Tabell 2 viser at under disse forutsetninger, vil de samlede offentlige utgiftene øke med 85-135 mill kr, avhengig av hvilken priselastisitet som legges til grunn. Ca. 2/3 av de økte bruttoutgiftene kommer i tjenestereisemarkedet. 5/6 av de reduserte offentlige reiseutgifter finner sted i Nord-Norge.

Avslutning
Det regionale flyplass- og rutenettet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og kjøp av flyruter er et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Økende takstforskjeller mellom regional- og stamrutene samt nye sikkerhetsforskrifter som setter lufthavnstrukturen under press, skaper imidlertid usikkerhet blant befolkningen og næringslivet i Nord-Norge, der alternative transportmuligheter knapt finnes.

Vi har ovenfor vist en takstutvikling som ikke er til gode for distriktene. Spørsmålet er om staten ved neste anbudsrunde i 2009 vil sette ned takstene på FOT-rutene. De reelle utlegget for det offentlige av et slik tiltak blir ikke avskrekkende, fordi innslaget av ”offentlige reiser” på regionalnettet er relativt høyt. I lys av ovenstående mener vi at tiden nå er moden for sette takspolitikken på regionalrutene under lupen.

Litteratur
Solvoll, G og Lian, JI (2005): Regional luftfart i nord. Konsekvenser av dagens takstpolitikk og nye sikkerhetskrav. Handelshøgskolen i Bodø.