Aktive barn bruker bil

Norske barn har et høyt aktivitetsnivå, også etter skoletid – men til og fra organiserte aktiviteter er Åsmund avhengig av at pappa stiller opp som sjåfør. Foto: Trygve Solheim.

Dr.philos Randi Hjorthol og MSc i psykologi Aslak Fyhri er henholdsvis forskningsleder og forsker II ved Transportøkonomisk institutt.

/ Av Randi Hjorthol og Aslak Fyhri /
Kunnskap om barns reisevaner og fysisk aktivitet har vært meget mangelfull i Norge. Alle de nasjonale reisevaneundersøkelsene som har vært gjennomført, har utelatt barn under 13 år fra sine utvalg. Det betyr at man bare indirekte har fått innsikt i barns reisevaner. Kunnskapen man får gjennom de nasjonale reise¬vaneundersøkelsene er reisene de voksne gjennomfører når de følger barna til forskjellige aktiviteter. Vi har derfor hatt lite kunnskap om yngre barns fysiske aktiviteter og rei¬ser og under hvilke trafikale forhold de foregår. I en ny nasjonal undersøkelse, som er unik i internasjonal sammenheng, kobles for første gang opplysninger om barns daglige reiser og de fysiske omgivelsene med spørsmål om foreldrenes reisevaner.

Helseutfordringer
En ting vi vet, er at økende biltrafikk og mer transport av barn til ulike aktiviteter er negativt for barns helse og trivsel. For barn er muligheten til å kunne være i fysisk aktivitet vesentlig for både deres fysiske og psykiske helse. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom skal være i aktivitet minst 60 minutter hver dag, og at aktiviteten bør ha både moderat og høy intensitet.

Hvordan reiser barn på fritida?
Vi vet fra tidligere studier at om lag 40 prosent av norske skolebarn går til skolen, og ca en fjerdedel blir kjørt i bil. Dette bildet blir bekreftet i den nasjonale barne-RVU-en. Det er noen flere som blir kjørt i bil og med kollektivt om vinteren, men den største forskjellen som følge av årstidene er at andelen som sykler er langt lavere om vinteren enn om sommeren.

Men hverdagen til barn består ikke bare av skolegang. De har også fritidsaktiviteter, og disse er i stadig større grad organiserte. Undersøkelsen viser at så godt som alle barna fra 6 til 13 år sier at de deltar i organisert aktiviteter: 77 prosent driver sport eller idrett, 22 prosent er med på musikk, 19 prosent er i andre typer foreninger og ca 10 prosent går på fritids¬klubb. Slår vi dette sammen, ser vi at norske barn i gjennomsnitt er på en organisert aktivitet 4.2 ganger per uke.

I motsetning til for skolereiser har vi ingen tidligere kunnskap om hvordan barna reiser til og fra disse fritidsaktivitetene. Det bildet som klart tegner seg i undersøkelsen er at fritidsreisene til barn foregår på en helt annen måte enn skolereisene. Den klart vanligste måten barn kommer seg til og fra sine organiserte fritidsaktiviteter er med bil, den minst vanlige måten er å reise kollektivt, se figur 1. Det er litt forskjell på de ulike typene aktiviteter i hvordan barna reiser. Til fritidsklubb blir om lag halvparten kjørt i bil, mens til det som her er betegnet ”andre organisasjoner og foreninger” blir tre fjerdedeler kjørt. Disse forskjellene henger sammen med reiseavstand: bilbruken er høyere jo lenger fra hjemmet aktiviteten foregår.

Tallene i figuren gjelder både sommer og vinter. På samme måte som for skolereiser er det imidlertid forskjeller etter årstid, ved at det er flere som sykler om sommeren enn om vinteren.

 
TØI-rapport 869/2006
Figur 1. Reisemåte til fritidsaktiviteter, sommer og vinter. Prosent.

Men barna sitter ikke helt stille
Barn blir altså i stor grad kjørt til og fra fritidsaktiviteter. Slik sett ser det jo dårlig ut for barnas mulighet for å være fysisk aktive. Men, bildet er ikke helsvart. Omtrent halvparten av barna i denne aldersgruppen er utendørs uten voksent tilsyn hver dag. Halvparten av dem igjen er ute mer enn to timer. Det er store variasjoner etter årstid: på sommerstid er det 46 prosent som er ute mer enn to timer hver dag, om vinteren er det 21 prosent.

Som vi har sett driver mange av barna organisert idrett. Alle barna i undersøkelsen fikk også spørsmål om hvor mange ganger per uke de driver idrett eller mosjon slik at de blir andpustne eller svette. Eksempler på slik fysisk aktivitet var å løpe, gå fort, stå på rulle¬skøyter, bruke sparkesykkel, sykle, gå på ski, svømme, spille fotball eller danse. En stor majoritet av barna (92 prosent) sier at de driver med slik aktivitet, men omfanget varierer. De yngste barna er ikke så aktive som de fra åtte år og eldre. Gutter driver fysiske akti¬viteter flere ganger enn jenter, 3,3 mot 2,8 ganger i uka.

Muligheter for lek og fysisk utfoldelse i nærmiljøet
Så godt som alle barn i disse aldersgruppene har steder i nabolaget hvor de kan leke i sikkerhet for trafikken. For så mange som 92 prosent av barna er dette stedet egen hage, og for 84 prosent er dette et friluftsområde, se figur 2.

Når vi ser på den faktiske bruken, er det fire typer av utearealer barn oppholder seg når de er ute og leker; i nærmiljø/hage, tilrettelagte aktivitetsområder, i trafikkmiljøet og i grøntområder. Det vanligste for barn i alle aldersgrupper er at de oppholder seg i egen hage eller i hagen til venner, altså i det nære miljøet. Men hagens be¬tydning som sted for lek og aktivitet avtar med alder. Mer enn halvparten av barn i alderen 10-12 år bruker ballplasser eller idrettsplasser som sted for sine aktiviteter, men bare hver femte 6-7-åring gjør det. De yngste barna leker mer på lekeplasser enn de eldre. Rundt 20 prosent av barna bruker gate, veg eller fortau som opp¬holdssted, og her er det liten forskjell mellom aldersgruppene. I denne sammenheng er det interes¬sant å merke seg at man i Danmark i 1969 kom frem til at kun 25 prosent av leken foregikk i hagen, der hvor dette var aktuelt, mens så mye som 55-65 prosent foregikk på ve¬ger og på fortau.

TØI-rapport 869/2006
Figur 2. Hva slags områder som finnes i nabolaget, der barn kan leke i sikkerhet for trafikken, og barns mulighet til komme seg dit alene. Prosent.

Foreldres forbud og restriksjoner på barnas aktiviteter påvirker hvor ofte barna er ute og leker. Når foreldrene sier at barna ikke får lov å leke ute alene, fører det til at barna i mindre grad leker ute – og ikke til at foreldrene er mer ute med barna sine. Dette gjelder først og fremst opp til 10 år, men ten¬densen er der også for de eldre barna.

Om undersøkelsen Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Barne- og likestillings¬departementet, Sosial- og helsedirektoratet og Trygg Trafikk har finansiert undersøkelsen av barns bomiljø, fysiske aktiviteter og daglige reiser. Ca 1750 foreldre og barn i alderen 6-12 år i hele landet har svart på spørsmål om: • Lekemuligheter for barna der de bor og i nabolaget • Trafikkforholdene der de bor og langs skoleveien • Reisen til skolen, lengde, reisemåte og årsaker til reisemåte • Trafikkopplæring • Lek og fysisk aktivitet • Idrett og organiserte aktiviteter, reisemåter til aktivitetene • Samvær med venner, hvor de bor og hvordan barna reiser til vennene