EU vil bremse luftfartens miljøkonsekvenser

Flytrafikken i Europa går rett til himmels, og det samme gjør utslippene den forårsaker. Men nå vil EU-kommisjonen sette inn mottiltak. Foto: Are Wormnes.

/ Av Are Wormnes /
Utslipp fra flytrafikken innen EU har øket med 87 prosent siden 1990, og det er forventet en ytterligere fordobling innen 2020 hvis det ikke settes inn mottiltak. Nå foreslår EU-kommisjonen tiltak som skal kunne redusere de årlige utslippene med 46 prosent, eller 183 mill. tonn, årlig.

EU-kommisjonen la rett før jul frem et lovforslag for å tvinge flyselskapene til å betale for seg hvis de overskrider fastsatte grenser for utslipp av klimagasser.

De nye reglene for kvotehandel med utslipp fra fly skal ifølge forslaget gjelde for alle EU-interne flyvninger fra 2011, for alle andre flyvninger fra 2012.

I en uttalelse fra kommisjonen heter det: - EU-utslipp fra internasjonal lufttransport øker raskere enn fra noen annen sektor. Denne veksten truer med undergrave EUs fremskritt i arbeidet med å redusere de totale utslippene av klimagasser.

I uttalelsen vises det også til at en person som flyr tur-retur London-New York bidrar mer til drivhuseffekten enn om vedkommende varmer opp huset sitt i et helt år.

Kraftig utslippsvekst i luften
Kvotehandelsregimet i EU (EU-ETS – Emission Trading Scheme) tar sikte på å gjøre EU i stand til å klare utslippskravene som er definert i Kyoto-protokollen. Frem til nå har lufttrafikken ikke vært inkludert i tiltakspakkene. Når flytrafikken nå blir inkludert, betyr det at selskapene får faste utslippskvoter å forholde seg til. Dersom de bruker mindre, vil de kunne selge sin restkvote til andre – og bruker de mer, blir de tvunget til å kjøpe ytterligere utslippstillatelser fra andre bedrifter som er inkludert i EU-ETS. Ordningen omfatter nå ca. halvparten av EUs totale utslipp av klimagasser.

For tiden står flytrafikken for mellom 3 og 8 prosent av Europas klimagassutslipp. Tallene varierer etter hvem som presenterer dem - ulike miljøgrupper eller flyselskapene.

Luftfartsorganisasjonen IATA har advart mot hva tiltak mot veksten i flytrafikken vil kunne bety: ”Om alle flyene settes på bakken, får det liten effekt på drivhuseffekten, men dramatiske konsekvenser for den globale økonomien”.

EU-kommisjonen advarer om at dersom det ikke settes inn mottiltak, vil veksten i utslippene fra flyvninger fra EU-flyplasser i 2012 nøytralisere mer enn en fjerdedel av den utslippsreduksjonen på 8 % som EU-15 må klare for å nå målet ifølge Kyoto-protokollen. I 2020 kan utslippene fra luftfarten ventes å være mer enn fordoblet i forhold til de nåværende verdiene.

 Figur 1: Utslipp av klimagasser fra flytrafikken undergraver tiltakene som blir gjort på bakken.

Det foreliggende direktivforslaget bygger på en tidligere konklusjon om at den beste måten å løse problemet med utslipp fra luftfarten på, både fra en miljømessig og økonomisk synsvinkel, vil være å innlemme luftfarten i kvotehandelssystemet. Direktivet vil behandle alle flyselskaper likt, uansett om det dreier seg om EU- eller tredjelandsselskaper.

Fra 2011 vil alle innen- og utenriksflyvninger mellom EU-flyplasser være omfattet av ordningen. Fra 2012 vil ordningen dessuten omfatte alle internasjonale flyvninger til eller fra EU-flyplasser. Det er forventet at ordningen vil kunne redusere CO2-utslippene fra luftfarten med 46 % (183 millioner tonn) per år – tilsvarende det dobbelte av Østerrikes årlige utslipp av klimagasser fra alle kilder.

For å bremse den hurtige veksten i utslippene fra luftfarten, vil det bli fastsatt et tak for det samlede antall utslippskvoter, tilsvarende det gjennomsnittlige utslippsnivået i 2004-2006. Noen kvoter vil bli auksjonert bort av medlemsstatene, men langt de fleste vil bli utstedt gratis basert på den enkelte operatørs historiske andel av lufttrafikken.

For å redusere administrasjonskostnadene, vil ordningen ikke omfatte småfly, og hver enkelt operatør vil bare måtte forholde seg til én medlemsstat. Direktivet inngår i en omfattende pakke av tiltak for bekjempelse av utslipp fra luftfarten, herunder blant annet ytterligere forskning på ”grønne teknologier” og forbedringer i styringen av lufttrafikken.

Dersom flyselskapene velter alle kostnadene som følge av ordningen over på de reisende, vil det ifølge EU-kommisjonen bare resultere i en beskjeden prisøkning på mellom 1,8 og 9 euro per reise i 2020. Lange flyreiser kan bli noe dyrere på grunn av en større miljøbelastning.

Økningen i billettprisene som følge av denne ordningen forventes uansett å bli langt lavere enn den merprisen de reisende må forvente å måtte betale som følge av økningen i oljeprisene.

Før de nye reglene kan tre i kraft, må de godkjennes av medlemsstatene og av EU-parlamentet. En prosess som normalt tar bortimot to år.