Du er her

EU vil bremse luftfartens miljøkonsekvenser

Utslipp fra flytrafikken innen EU har øket med 87 prosent siden 1990, og det er forventet en ytterligere fordobling innen 2020 hvis det ikke settes inn mottiltak. Nå foreslår EU-kommisjonen tiltak som skal kunne redusere de årlige utslippene med 46 prosent, eller 183 mill. tonn, årlig.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Flytrafikken i Europa går rett til himmels, og det samme gjør utslippene den forårsaker. Men nå vil EU-kommisjonen sette inn mottiltak. Foto: Are Wormnes.

/ Av Are Wormnes /
Utslipp fra flytrafikken innen EU har øket med 87 prosent siden 1990, og det er forventet en ytterligere fordobling innen 2020 hvis det ikke settes inn mottiltak. Nå foreslår EU-kommisjonen tiltak som skal kunne redusere de årlige utslippene med 46 prosent, eller 183 mill. tonn, årlig.

EU-kommisjonen la rett før jul frem et lovforslag for å tvinge flyselskapene til å betale for seg hvis de overskrider fastsatte grenser for utslipp av klimagasser.

De nye reglene for kvotehandel med utslipp fra fly skal ifølge forslaget gjelde for alle EU-interne flyvninger fra 2011, for alle andre flyvninger fra 2012.

I en uttalelse fra kommisjonen heter det: - EU-utslipp fra internasjonal lufttransport øker raskere enn fra noen annen sektor. Denne veksten truer med undergrave EUs fremskritt i arbeidet med å redusere de totale utslippene av klimagasser.

I uttalelsen vises det også til at en person som flyr tur-retur London-New York bidrar mer til drivhuseffekten enn om vedkommende varmer opp huset sitt i et helt år.

Kraftig utslippsvekst i luften
Kvotehandelsregimet i EU (EU-ETS – Emission Trading Scheme) tar sikte på å gjøre EU i stand til å klare utslippskravene som er definert i Kyoto-protokollen. Frem til nå har lufttrafikken ikke vært inkludert i tiltakspakkene. Når flytrafikken nå blir inkludert, betyr det at selskapene får faste utslippskvoter å forholde seg til. Dersom de bruker mindre, vil de kunne selge sin restkvote til andre – og bruker de mer, blir de tvunget til å kjøpe ytterligere utslippstillatelser fra andre bedrifter som er inkludert i EU-ETS. Ordningen omfatter nå ca. halvparten av EUs totale utslipp av klimagasser.

For tiden står flytrafikken for mellom 3 og 8 prosent av Europas klimagassutslipp. Tallene varierer etter hvem som presenterer dem - ulike miljøgrupper eller flyselskapene.

Luftfartsorganisasjonen IATA har advart mot hva tiltak mot veksten i flytrafikken vil kunne bety: ”Om alle flyene settes på bakken, får det liten effekt på drivhuseffekten, men dramatiske konsekvenser for den globale økonomien”.

EU-kommisjonen advarer om at dersom det ikke settes inn mottiltak, vil veksten i utslippene fra flyvninger fra EU-flyplasser i 2012 nøytralisere mer enn en fjerdedel av den utslippsreduksjonen på 8 % som EU-15 må klare for å nå målet ifølge Kyoto-protokollen. I 2020 kan utslippene fra luftfarten ventes å være mer enn fordoblet i forhold til de nåværende verdiene.


 Figur 1: Utslipp av klimagasser fra flytrafikken undergraver tiltakene som blir gjort på bakken.

Det foreliggende direktivforslaget bygger på en tidligere konklusjon om at den beste måten å løse problemet med utslipp fra luftfarten på, både fra en miljømessig og økonomisk synsvinkel, vil være å innlemme luftfarten i kvotehandelssystemet. Direktivet vil behandle alle flyselskaper likt, uansett om det dreier seg om EU- eller tredjelandsselskaper.

Fra 2011 vil alle innen- og utenriksflyvninger mellom EU-flyplasser være omfattet av ordningen. Fra 2012 vil ordningen dessuten omfatte alle internasjonale flyvninger til eller fra EU-flyplasser. Det er forventet at ordningen vil kunne redusere CO2-utslippene fra luftfarten med 46 % (183 millioner tonn) per år – tilsvarende det dobbelte av Østerrikes årlige utslipp av klimagasser fra alle kilder.

For å bremse den hurtige veksten i utslippene fra luftfarten, vil det bli fastsatt et tak for det samlede antall utslippskvoter, tilsvarende det gjennomsnittlige utslippsnivået i 2004-2006. Noen kvoter vil bli auksjonert bort av medlemsstatene, men langt de fleste vil bli utstedt gratis basert på den enkelte operatørs historiske andel av lufttrafikken.

For å redusere administrasjonskostnadene, vil ordningen ikke omfatte småfly, og hver enkelt operatør vil bare måtte forholde seg til én medlemsstat. Direktivet inngår i en omfattende pakke av tiltak for bekjempelse av utslipp fra luftfarten, herunder blant annet ytterligere forskning på ”grønne teknologier” og forbedringer i styringen av lufttrafikken.

Dersom flyselskapene velter alle kostnadene som følge av ordningen over på de reisende, vil det ifølge EU-kommisjonen bare resultere i en beskjeden prisøkning på mellom 1,8 og 9 euro per reise i 2020. Lange flyreiser kan bli noe dyrere på grunn av en større miljøbelastning.

Økningen i billettprisene som følge av denne ordningen forventes uansett å bli langt lavere enn den merprisen de reisende må forvente å måtte betale som følge av økningen i oljeprisene.

Før de nye reglene kan tre i kraft, må de godkjennes av medlemsstatene og av EU-parlamentet. En prosess som normalt tar bortimot to år.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS