Risikabelt for innvandrere i svensk trafikk

Mange innvandrere har problemer i svensk trafikk. Illustrasjonsfoto: Harald Aas.

Dette fremgår av en undersøkelse som svenske VTI og avdelingen for rehabiliteringsmedisin ved Hälsouniversitetet i Linköping har laget. Undersøkelsen skal danne grunnlag for flere kommende studier av situasjonen for utenlandskfødte bilister i svensk trafikk.

Vegtrafikkulykker er utpekt som et stort folkehelseproblem. I 2020 kommer de ifølge WHOs prognoser til å utgjøre den tredje vanligste årsaken til skader og dødsfall i verden, men risikoen varierer mye landene imellom. Tidligere forskning har vist at utenlandsfødte bilister i svensk trafikk er overrepresentert i trafikkulykkesbildet.
For å gjøre det mulig å studere mer i detalj forskjellene mellom utenlandskfødte og svenskfødte bilister, er verdens land blitt delt inn i åtte ulike soner. Inndelingen er basert på inntektsnivået i befolkningen (GNI), grad av motorisering i samfunnet samt trafikksikkerhetssituasjonen og geografisk beliggenhet.

Rapporten presenterer sammenhenger mellom inntekt og bilhold samt bilhold og to ulike mål for trafikksikkerhet i de ulike sonene: antall drepte i forhold til befolkningen og drepte per bil. Undersøkelsen tar så for seg hvordan kvinner og menn fra hver av sonene klarer seg i svensk trafikk.

Blant de utenlandskfødte i det svenske vegtrafikksystemet ble det funnet at mennene var 50 prosent mer involvert i politirapporterte ulykker enn de svenskfødte, mens det tilsvarende tallet for kvinner var 10 prosent.
Men om man bare ser på ulykkesinnblandede førere over 18 år relatert til førerkortinnehav, hadde de utenlandskfødte mennene dobbelt så stor risiko for å bli innblandet i ulykker som svenskfødte menn, mens det for kvinnene var 70 prosent øket risiko for å bli involvert i en trafikkulykke.

Svensk transportpolitikk, slik den ble formulert i 1996, tar utgangspunkt i at transportsystemet skal være tilgjengelig for alle, det skal understøtte regional utvikling og ha en høy kvalitet, og det skal være miljøvennlig og trygt. Nullvisjonen skal være det styrende prinsippet – hvor målet er at ingen skal bli drept eller alvorlig skadet i det svenske transportsystemet. 
 
Figur 1: Figuren viser hvordan de 12,2 prosent utenlandskfødte svenske statsborgerne kommer fra – sone og de viktigste landene i hver sone.

Sverige er et multikulturelt samfunn, og andelen immigranter øker – mennesker som er svenske statsborgere, men som er født i andre land. Ved utgangen av 2004 gjaldt dette 12,2 prosent av befolkningen. Rundt regnet 200 nasjonaliteter er representert blant disse. De har de samme behovene som andre svensker for å benytte seg av transportsystemene. De forflytter seg dels med bil, dels med kollektive transportmidler, på sykkel eller til fots.
Tidligere undersøkelser viser at de utenlandskfødte er overrepresentert i trafikkulykker til tross for at de hverken kjører mer eller i eldre biler enn svenskfødte. En studie (Eriksson 1998) viste at 4,6 prosent av de utenlandskfødte var involvert i minst en trafikkulykke i løpet av perioden 1987-1996. Det tilsvarende tallet for svenskfødte var 3,4 prosent. Undersøkelsen viste også at risikoen var størst blant dem som var kommet til Sverige før 1991 – da kunne man bare bytte inn et utenlandsk førerkort i et svensk uten noen form for test.

En utfordring
Man vet nå at de utenlandskfødte representerer en utfordring i trafikksikkerhetsarbeidet. Det kan ikke aksepteres at risikoen for å bli drept eller skadet i trafikken er høyere for disse gruppene enn for svenskfødte. Derfor er det viktig å finne frem til virkemidler som kan nå frem til dem det gjelder.
I undersøkelsen er de utenlandskfødte svenskene gruppert etter hvor de kommer fra, i åtte ulike soner: 
 
Sone 1: 19 land. Data mangler bare fra Lichtenstein.
Sone 2: 11 land. Ufullstendige eller manglende data fra 7 land.
Sone 3: 16 land – noen av dem eksisterer ikke lenger som selvstendige nasjoner. Ufullstendige eller manglende data fra 10 land.
Sone 4: 16 land – inkludert Sovjetunionen som ikke eksisterer lenger. Fullstendige data fra 11 land.
Sone 5: 36 land, men kun 11 har levert fullstendige data.
Sone 6: 24 land, men kun fullstendige data fra 5.
Sone 7: 49 land, men kun fullstendige data fra 9.
Sone 8: 34 land, men fullstendige data bare fra 12.

Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom de ulike innvandrergruppene når det gjelder ulykkesrisiko i trafikken. Bilister som er født i sone 6 – som omfatter alle landene i Nord-Afrika og Midt-Østen, inkludert Iran og Irak – er mest ulykkesutsatt i svensk trafikk. Deres relative risiko er nesten fire ganger høyere enn de svenskfødtes. Menn fra sone 7 – landene i sentral- og det sydlige Afrika – er også svært mye mer ulykkesutsatte enn svenskfødte menn, mens kvinnelige bilførere fra disse landene ikke ser ut til å ha høyere risiko enn svenskfødte kvinner i svensk trafikk, noe som kan skyldes få data for denne gruppen. I gjennomsnitt er de utenlandskfødte bilførernes risiko for å bli innblandet i trafikkulykker dobbelt så høy som de svenskfødtes.
 
Figur 3: I forhold til svenskfødte bilister, har de utenlanskfødte i gjennomsnitt dobbelt så stor risiko for å bli innblandet i en politirapportert ulykke. Høyest risiko har kvinner og menn fra sone 6, vesentlig folk fra Iran, Irak, Libanon og Syria.

Må forske mye mer
De svenske forskerne konkluderer med at det er behov for ytterligere studier hvor man går grundigere inn i krasjdata for utenlandskfødte svensker. Det vil være viktig ikke bare å se på forskjeller mellom kjønnene, men også på eksponeringsdata så som antall kjørte kilometer, hvilke veger og omgivelser de vanligvis kjører i, type kjøretøy og alderen på kjøretøyet. Men ikke minst bør man studere holdninger, innstillingen til fartsgrenser, beltebruk og sikring av barn i bil. Videre bør man også studere nærmere hvordan føreropplæringen foregår i de landene innvandrerne kommer fra. Kjøreerfaringen de har fra disse landene kan ha betydning for deres innblanding i ulykker i svensk trafikk. Og endelig bør man se nøyere på sammenhengen mellom brutto nasjonalinntekten (GNI) og andre velstandsfaktorer i hver av sonene og alle sonene totalt for å kunne identifisere betydningen av denne faktoren for de ulike gruppenes trafikksikkerhetssituasjon i Sverige.

Referanse:
Susanne Gustafsson og Torbjörn Falkmer. The traffic safety situation among foreign born in Sweden. VTI rapport 547A-2006.