Alkoholrelaterte dødsulykker i trafikken i Europa: For dårlige data, også for Norge

AV TERJE ASSUM OG MICHAEL SØRENSEN

Det europeiske prosjektet SafetyNet ble avsluttet i 2008, se www.erso.eu.  Innen SafetyNet ble det blant annet utviklet såkalte Trafikksikkerhetsindikatorer (TS-indikatorer, Safety Performance Indicators, SPI). TS-indikatorer er tallfestede størrelser som kan vise utviklingen i et delområde av trafikksikkerhet over tid eller sammenligne situasjonen mellom land eller geografiske områder.

Det ble definert og beregnet TS-indikatorer for alkohol og rusmidler, fart, bruk av sikringsutstyr (belter, barnesikring, hjelmer), kjørelys på dagtid, passiv sikkerhet i kjøretøy, vegenes sikkerhet og skadehåndtering. TØI ledet arbeidet med å utvikle indikatorer for bruk av alkohol og andre rusmidler i trafikken. Flere indikatorer ble diskutert, og vi endte opp med følgende indikator for alkohol: 

Prosentandel av dødsulykker hvor minst én innblandet fører av motorkjøretøy har vært påvirket av alkohol. 

Av praktiske grunner ble ”alkoholpåvirket” definert som ”over den nasjonale promillegrensen”, selv om denne varierte mye. En tilsvarende indikator ble definert for andre rusmidler, men det blir ikke behandlet her. Forespørsel om data ble sendt til 27 EU-land samt Norge og Sveits. Irland og Luxemburg svarte ikke. Malta oppga at de ønskede tallene ikke finnes.

Figur 1 viser resultatene for de landene som leverte data for årene 2004-2005 og/eller 2006-2007. Figuren viser at TS-indikatoren for alkohol varierer fra under 5 prosent for Bulgaria og Tsjekkia til over 70 prosent for Italia.  Hvis man ser bort fra de to høyeste andelene, d.v.s. for Italia og Slovenia, ligger Norge i det høyeste sjiktet i Europa med 22,2 prosent. Norge kunne imidlertid ikke, sammen med Sverige, Portugal og Spania, levere den nødvendige informasjonen. Disse fire landene leverte i stedet tall for andel av drepte førere som var påvirket av alkohol, noe som antakelig gir en høyere andel enn andel av alle drepte som er drept i ulykker hvor minst en av førerne er påvirket av alkohol. 

Spørsmålet er om andelene som er vist i figuren gjenspeiler reelle forskjeller mellom landene eller om det er forskjeller i registrering og bearbeiding av data som først og fremst vises. Kan resten av Europa lære av Bulgaria, Romania, Tsjekkia og Østerrike hvordan promilleulykker skal bekjempes, eller trenger disse landene å lære av kanskje Finland og Frankrike hvordan pålitelige data skal samles inn og bearbeides? 

Figur 1. TS-indikatorene for alkohol i SafetyNet for 2004-2005 og 2006-2007. Tall i parentes angir promillegrense. Bemerk at angitt tysk grense gjelder ved ulykker og at grensen for Kypros er endret fra 0,9 til 0,5 i 2006.

Datakvalitet i syv land
For å få svar på spørsmålet om reelle forskjeller, foreslo TØI å gjøre mer dyptgående undersøkelser av kvaliteten på data fra fire land. Tsjekkia og Østerrike, var de to landene med lavest andel før data fra 2006-2007 var mottatt.  Sverige og Norge har lang tradisjon for strenge promillegrenser og streng håndheving, men hadde likevel høye andeler og kunne ikke levere de riktige tallene. Italia kunne ha vært interessant med sin ekstremt høye andel, men oppfølgingsspørsmål til Italia om denne høye andelen ble aldri besvart. Videre undersøkelse av italienske data ble derfor vurdert som nytteløst. Underveis i undersøkelsen kom det også opp ønske om å få med noen av de store europeiske landene, og Frankrike og Storbritannia ble tatt med. I tillegg gjorde Nederland alternative beregninger av indikatoren på eget initiativ.   

 

Tabell 1.  Opprinnelig resultat og nytt resultat for TS-indikatoren for alkohol etter land.  *Undersøkelsene i Tsjekkia og Østerrike konkluderte ikke med eksakte tall.  For Tsjekkia ble det anslått at den virkelige verdien på TS-indikatoren antakelig lå på gjennomsnittlig europeisk nivå. For Østerrike ble det anslått at den virkelige andelen var minst tre ganger så høy som den offisielle.

Tabell 1 sammenfatter resultatet av undersøkelsen. For Frankrike og Storbritannia ble resultatene vurdert som riktige i utgangspunktet. Begge land hadde i tillegg til prosentandelen angitt antall innblandede førere, antall testede førere og antall førere som var positive for alkohol. Dermed var det lett å vurdere kvaliteten på data. 

For Nederland, Tsjekkia og Østerrike ble den reelle verdien på indikatoren anslått til å være vesentlig høyere enn den opprinnelige offisielle indikatoren. For Østerrike viste det seg å foreligge en undersøkelse om kvaliteten på denne type data allerede, basert på detaljert gjennomgang av data fra en provins i Østerrike. Det ble oppgitt at det er ulovlig å teste drepte eller hardt skadde trafikanter for alkohol og rusmidler. Drepte og hardt skadde førere utgjør vanligvis en vesentlig andel av innblandede førere, og dette er derfor en viktig feilkilde.

Tsjekkiske myndigheter hevdet bestemt at alle førere innblandet i trafikkulykker, ikke bare i dødsulykker, ble testet for alkohol, og at den lave andelen drepte i alkoholrelaterte ulykker derfor var riktig. Data for et politidistrikt ble gjennomgått i detalj, og sammenlignet med data fra sykehus i samme distrikt. Denne undersøkelsen viste at 38 prosent av de politiregistrerte dødsfallene i trafikken forekom i ulykker hvor førerne ikke var testet for alkohol. Det var også tilfeller hvor førerne var testet på sykehus, men resultatet ikke var rapportert tilbake til politiet og dermed ikke kom med i statistikken. I tillegg opplyste tsjekkiske myndigheter etter at undersøkelsen var gjennomført, at bare førere som politiet vurderte som skyldige i ulykken, ble testet for alkohol. Tsjekkiske myndigheter la imidlertid vekt på at undersøkelsen av datakvalitet bare var utført i ett distrikt, og derfor ikke kunne gjøres gjeldende for hele Tsjekkia. 

Nederland hadde allerede opplyst at drepte førere ikke ble testet for alkohol, d.v.s. at den oppgitte andelen bare gjaldt innblandede, overlevende førere. Et anslag gjort av forskere ved det nederlandske trafikksikkerhetsinstituttet SWOV basert på undersøkelser gjennomført der, ble altså tre-fire ganger høyere enn det offisielle tallet.

For to land, Norge og Sverige, ble det nye resultatet lavere enn det opprinnelige. Dette skyldes først og fremst at de opprinnelig oppgitte andelene fra disse landene var andel av drepte førere som var påvirket av alkohol, i stedet for den definerte indikatoren. Sverige har i mange år gjennomført såkalte dybdeundersøkelser av alle dødsulykker i trafikken, og Norge begynte med dette i 2005. På grunnlag av disse var det mulig å komme fram til riktigere tall for begge landene. Det er imidlertid mulig at de nye tallene gir en viss underrapportering, fordi alle førere innblandet i dødsulykker ikke blir testet for alkohol. Dette gjelder i sær drepte førere, fordi obduksjon av drepte førere er dyrt og drepte førere likevel ikke kan stilles til ansvar for ulykken.   

Er forskjellene reelle?
For fem av syv undersøkte land er det klar forskjell på de først oppgitt tallene og de tallene som framkom på grunnlag av undersøkelsene. Hvor riktige tallene er for de øvrige landene er i prinsippet umulig å si noe om, men undersøkelsen gir en klar antydning om at det kan være feil og mangler i tallene fra flere land. Dette betyr at man skal være forsiktig med å sammenligne resultater for trafikksikkerhetsindikatoren for alkohol for ulike land.

Sammenligning over tid for samme land kan gi riktigere resultater, fordi det er grunn til å tro at samme feilkilde påvirker resultatene på samme måte fra år til år. Om tilsvarende feil gjelder for de andre TS-indikatorene i SafetyNet og for TS-indikatorer generelt, er umulig å si, men undersøkelsen viser at det er all grunn til å stille spørsmål om sammenlignbarheten av data som leveres fra ulike lands myndigheter. Det er ikke grunn til å tro at myndighetene ”jukser” med data, men dette er data som er samlet inn for andre formål enn å lage statistikk. Da kan data lett bli ufullstendige for statistiske formål.  

Undersøkelsen viser også at det kan være nyttig for nasjonale myndigheter at internasjonale prosjekter stiller spørsmål ved holdbarheten av de data som brukes. 

Hva kan gjøres?
På kort sikt er det ikke lett å endre datainnsamlingsrutiner, spesielt ikke når formålet med datainnsamlingen er et annet enn å lage statistikk. Kritisk gjennomgang av data i flere land kan imidlertid være et første skritt til å bedre kvaliteten på data. Slik gjennomgang kan vise hva som er feil og mangler, og dermed peke på forbedringsmuligheter innen hvert land. 

En annen mulighet er at hvert land ikke bare oppgir en prosentandel, men oppgir fullstendige data som prosentandelen er beregnet på grunnlag av, i dette tilfellet antall drepte, antall dødsulykker, antall førere innblandet i dødsulykkene, antall førere innblandet i dødsulykker som er testet for alkohol og antall av de testede som er positive og negative for alkohol. Hvis dette oppgis, kan kvalitetene på data vurderes. 

En tredje mulighet er å lage en internasjonal standard for hvordan data skal samles inn og bearbeides, slik at resultatene blir mest mulig sammenlignbare. 

Referanse
Sørensen, Michael og Assum, Terje (2008). Safety Performance Indicator for Alcohol in the SafetyNet Project – Data quality in selected countries and comparison with other alcohol indicators.TØI-rapport 985/2008. Rapporten er også publisert av SafetyNet-prosjektet (www.erso.eu).