Du er her

  • Hjem
  • /
    2011
  • /
    Nr 1
  • /
    Flere bor i husholdning med to biler - og mange har et bedret kollektivtilbud

Den nasjonale reisevane-undersøkelsen 2009:

Flere bor i husholdning med to biler - og mange har et bedret kollektivtilbud

Andelen personer i Norge som bor i en husholdning med minst to biler, økte til 42 prosent i 2009 fra 39 prosent i 2005, ifølge nyeste utgave av den nasjonale reisevaneundersøkelsen.

Blant det øvrige som fremgår av undersøkelsesrapporten, som offentliggjøres i disse dager, er at 25 prosent av befolkningen i 2009 hadde et kollektivtilbud med minst fire avganger i timen på dagtid, opp fra 23 prosent i 2005.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

 

Liva Vågane er forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

AV LIVA VÅGANE

Mange har ventet i spenning på resultatene fra den nye nasjonale reisevaneundersøkelsen. Den forrige ble gjennomført i 2005, og resultatene fra den nye (RVU 2009) begynner nå å bli klare. Datainnsamlingen har tatt mer tid enn de vanlige tolv kalendermånedene på grunn av et rekordstort utvalg.

Den nye undersøkelsen er, som den forrige, gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI), på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Synovate har stått for datainnsamlingen.

Nye tall, nye svar
I RVU 2009 er det intervjuet like i underkant av 29 000 personer fra 13 år og oppover. Disse foretok i gjennomsnitt i overkant av tre reiser (se definisjon i rammen) den dagen de ble intervjuet om, noe som gir oss mer enn 94 000 reiser totalt.

Noen områder i landet er bedre dekket enn andre: Det er trukket tilleggsutvalg fra de fleste byene på strekningen Fredrikstad–Kristiansand, fra Sogn og Fjordane og ikke minst fra Trondheim og omegnskommunene. Dette gir store muligheter til å gå mer i dybden på resultatene i disse områdene.

Med andre ord er det samlede datamaterialet relativt fyldig. Dette gir oss et godt grunnlag for å vise hva som skjer en gjennomsnittsdag i Norge, og for å gi oss svar på mange spørsmål.

Har det skjedd noe med transportmiddelvalget, eller har det ikke har skjedd noe – på tross av at mange arbeider for at vi skal la bilen stå og hoppe over på bussen eller ta i bruk sykkelen? Har vi fått bedre muligheter til å reise, og påvirker det hvordan vi reiser?

Reisevaneundersøkelsen kan brukes til å finne ut hvor langt vi reiser. Eller vi kan undersøke hvordan de som er bosatt nær et kjøpesenter organiserer handlereisene sine. Eller om kvinner med barn under 10 år reiser mer enn andre kvinner. Eller hvem som sykler mest. Eller hvordan bosted påvirker transportmiddelvalget. Eller …

Endring i reisevanene?
Økt fokus på miljøet, kombinert med køproblemer i de største byene, har gitt oppmerksomhet om unødvendig bilkjøring. Dette gjør at vi forventer at reisevanene endrer seg over tid. At befolkningen blir eldre, og at flere eldre kvinner har førerkort enn tidligere, er andre faktorer som vi forventer kan påvirke reiseatferden. Økonomiske nedgangstider må vi også forvente at styrer reiseaktiviteten i en eller annen retning.

Det er også grunn til å tro at utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil påvirke reisevanene våre. Mange av oss trenger ikke dra hjemmefra for å jobbe, og vi kan handle fra sofakroken og holde kontakten med slekt og venner i større grad enn for bare noen år siden uten å gå ut døra. Den nye teknologien gir oss også mulighet til å bli kjent med mennesker og steder vi ikke visste eksisterte, og at vi kan være vårt eget reisebyrå med et tastetrykk, slik at terskelen for å dra verden rundt er blitt lavere.

Men:
Døgnet har fortsatt 24 timer, og arbeidstiden er for de fleste yrkesaktive rundt 8 timer. En bil kan ikke kjøre så mye fortere enn tidligere, og det er fortsatt begrenset hvor fort og langt det er mulig å spasere. Lokaliseringen av bolig og arbeidsplasser endres heller ikke over natta. Så når flere faktorer påvirker reisevanene i ulike retninger, og det samtidig er en del fysiske og organisatoriske begrensninger, kan vi ikke forvente noen stor revolusjon innen nordmenns reiseatferd.

 
Figur 1. Personer etter tilgang på bil i husholdningen. RVU 1992, 2001, 2005 og 2009. Prosent.


Flere har mange biler
I 2009-undersøkelsen viser det seg, ikke overraskende, at tilgangen på bil er god. 86 prosent av befolkningen som er gamle nok, har førerkort (ned fra 87 prosent i 2005). Totalt bor 87 prosent i en husholdning som disponerer bil (uendret fra 2005). Andelen som bor i en husholdning med to eller flere biler, har økt fra 39 prosent i 2005 til 42 prosent i 2009 (figur 1).

Flere menn enn kvinner har førerkort, særlig i de eldste aldersgruppene. Nesten halvparten av kvinnene over 75 år har ikke førerkort og bor heller ikke i en husholdning med bil.

Kollektivtilbudet er bedre
For å begrense biltrafikken, er én løsning å få flest mulig over på kollektivtransport. Frekvensen på kollektivtilbudet er viktig. Sammenlignet med reisevaneundersøkelsen i 2005, har frekvensen blitt høyere (figur 2). I 2005 hadde 23 prosent et kollektivtilbud med minst fire avganger i timen mellom kl. 9 og kl. 15 på hverdager. I 2009 hadde andelen økt til 25 prosent.

Figur 2. Antall avganger fra den holdeplassen det er mest aktuelt å bruke (hverdager 9-15). RVU 2009. Prosent.

På grunn av spørsmålets svaralternativer, får vi ikke svar på hvordan forbedringen har vært blant de som har høy frekvens. At f.eks. andelen som har avgang hvert 5. minutt har økt i Oslo, kommer derfor ikke fram i disse tallene.

Tilbudet er ikke like bra for alle. Hele 21 prosent har avgang sjeldnere enn én gang i timen. Her er det store geografiske forskjeller. I Oslo har 88 prosent avgang hvert kvarter eller oftere fra det stoppestedet det er mest aktuelt å bruke. Utenfor byene og storbyenes omland har 65 prosent avgang sjeldnere enn én gang i timen.

I tillegg er det mange som ikke kjenner til tilbudet. 14 prosent vet ikke hvor mange avganger det er. Det kan være fordi tilbudet er svært dårlig, eller fordi man ikke har satt seg inn i tilbudet. Kjennskapen til kollektivtilbudet er best i de største byene, og det er derfor grunn til å tro at de som ikke kjenner til tilbudet, ikke har et tilfredsstillende tilbud.

Figur 3. Transportmiddelfordeling på enkeltreiser. RVU 1992, 2001, 2005 og 2009. Prosent.

Færre bilreiser
Hvis vi ser på de reisene som er gjennomført, er andelen reiser som foregår som bilfører redusert fra 2005 (figur 3). Både andelen som reiser kollektivt og andelen som går øker. Men fordi den gjennomsnittlige bilreisen er blitt lengre, har ikke omfanget av den samlede bilkjøringen gått ned.

Alt i alt står bilen for 72 prosent av de tilbakelagte kilometerne, mens kollektive transportmidler utgjør 14 prosent. Personer under 30 står for 48 prosent av de tilbakelagte kilometerne med kollektivtransport.

Personer i alderen 18–54 år reiser i gjennomsnitt i overkant av fire mil (ikke inkludert flyreiser) på en gjennomsnittsdag (figur 4). Personer i aldersgruppen 45–54 år reiser aller lengst. Aldersgruppen 13–17 år reiser omtrent like langt i løpet av en gjennomsnittsdag som aldersgruppen 67–74 år. Personer over 75 år tilbakelegger bare halvannen mil i gjennomsnitt hver dag.

Figur 4. Gjennomsnittlig daglig reiselengde i ulike aldersgrupper. Ekskl. flyreiser. RVU 2009. Kilometer.

Dette var bare en liten smakebit av resultater fra reisevaneundersøkelsen og de store analysemulighetene den gir. Flere resultater skal komme i senere utgaver av Samferdsel.

Se TØI rapport 1130/2011, «Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 – nøkkelrapport», på www.toi.no

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS