Du er her

Tidsverdistudier:

Intervjustedet påvirker svarene

Ny forskning fra Handelshøgskolen i Bodø viser at resultatet av tidsverdistu­dier påvirkes av hvor respondentene intervjues. Forskeres valg av intervjusted kan derfor ha avgjørende betyd­ning for hvilke samferdselsprosjekt som realiseres og bør derfor ikke avgjøres av bekvemmelighetsmessige eller øko­nomiske hensyn.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Artikkelforfatteren er seniorforsker ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB), Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS)
Illustrasjonsfoto: Samferdsel

AV THOR-ERIK SANDBERG HANSSEN

«Reduserte reisetidskostnader utgjør typisk om lag 60 % av brukernytten ved nye sam­ferdselsprosjekter, og høyere tidsverdier vil, alt annet likt, øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet. Det er derfor avgjørende at tidsverdiene som benyt­tes er korrekte,» skriver artikkelforfat­teren

I min barndom var vintrene alltid snørike og skiføret gnistrende, somrene solfylte og varme, og jeg kranglet aldri med mine søsken på ferietur i bilens baksete. Eller var det virke­lig slik?

At mennesker har en tendens til å erindre tidligere opplevelser som mer positive enn de reelt sett var, er velkjent så vel fra psykologifaget som fra våre egne liv. Når det derfor kan være at oppfatningen av ulemper med transport påvir­kes av hvor lenge det er siden respondentene sist reiste, ble en studie av hvordan intervjusted påvirker tidsverdiestimat designet. Studiens resultater presenteres i tidsskriftet Transporta­tion (Hanssen, In press) foruten å bli omtalt her. 

Tidsverdier og tidsverdistudier
Tidsverdier benyttes i nyttekostnadsanalyser og er av stor betydning for den samfunnsøkono­miske lønnsomheten til samferdselsprosjekter. Reduserte reisetidskostnader utgjør typisk om lag 60 % av brukernytten ved nye samferdsels­prosjekter, og høyere tidsverdier vil, alt annet likt, øke den samfunnsøkonomiske lønnsom­heten til prosjektet. Det er derfor avgjørende at tidsverdiene som benyttes er korrekte.

For at tidsverdiene som benyttes skal være mest mulig korrekte, gjennomføres derfor regelmessig tidsverdistudier basert på «det nyeste innen metodeverktøy internasjonalt». Typisk benyttes stated preference-metoden (SP), hvor respondentene blir bedt om å foreta et antall hypotetiske valg mellom reisealternati­ver med egenskaper som varierer. Forskere som gjennomfører slike studier må også beslutte hvordan respondentene skal kontaktes og hvor de skal besvare undersøkelsen.

I den siste nasjonale tidsverdistudien ble et internettpanel benyttet til å rekruttere respon­denter til en nettbasert, egenadministrert under­søkelse «fordi det da er lett å nå mange respon­denter til en lav kostnad per intervju» (Samstad m.fl. 2010, s.2). Dette valget fikk sannsynligvis som konsekvens at «intervjusted» for de fleste respondentene er egen bopel eller arbeidsplass.

Undersøkelsen
For å teste hypotesen om at intervjusted påvir­ker tidsverdiestimat, ble en SP-undersøkelse utviklet og distribuert til to grupper av rei­sende. Gruppene skilte seg kun fra hver­andre med hensyn til hvor de befant seg da de besvarte undersøkelsen. Den ene gruppen besvarte undersøkelsen om bord på fergene som trafikkerer sambandet Bognes-Lødingen, og den andre gruppen besvarte samme undersøkelse hjemme.

Totalt var det 161 respondenter som besvarte undersøkelsen om bord på fergene og 174 respondenter som besvarte den hjemme. Svarprosenten i de to gruppene var på hen­holdsvis 83 og 29. Nærmere inspeksjon av gruppene viste at de ikke var signifikant for­skjellige med hensyn til inntekt og arbeidsmarkedstilknytning, to forhold som kan påvirke tidsverdsetting.

Funn
På grunnlag av respondentenes valg i SP-undersøkelsen ble koeffisienter for billettpris, overfartstid og tid mellom avganger (avgangsintervall) estimert. Disse koeffisientene represente­rer marginalnytten og viste, ikke overraskende, at respondentene, alt annet likt, foretrekker billige bil­letter, raske ferger og hyppige avganger.

Undersøkelsen viste at verdsettingen av overfartstid var 29 % høyere blant dem som ble intervjuet hjemme enn blant dem som ble inter­vjuet om bord på fergene. Det viste seg også at verdsettingen av fergens avgangsintervall var 30 % høyere blant dem som ble intervjuet om bord på fergen enn blant de som ble intervjuet hjemme. Forskjellene i de to gruppenes verdset­ting av så vel overfartstid som avgangsintervall ble funnet å være statistisk signifikant.

Resultat
Den samfunnsøkonomiske nytten av økt frekvens og raskere ferger vil, blant annet, avhenge av hvilken verdi som anvendes på de reisendes vente-og overfartstid. Økt frekvens vil, alt annet likt, redusere gjennomsnittlig ventetid, og raskere ferger vil gi kortere overfartstid.

Ifølge fergestatistikk fra Sta­tens vegvesen (2010) var det i 2009 om lag 21 mill. passa­sjerer på norske ferger. Reg­neeksempelet som presenteres i tabell 1 viser hvordan ferge­reisendes nytte av raskere ferger og økt frekvens påvirkes av hvilket intervjusted som benyttes i tidsver­distudien. I eksempelet er det forutsatt at så vel gjennomsnittlig overfartstid som gjennomsnittlig avgangsintervall reduseres med 5 min.

Tabell 1: Reduksjon i tidskostnader ved bruk av tidsverdier fra ulike intervjusteder

Note: Tidsverdiene er hentet fra Hanssen (In press): overfartstid ved intervju om bord på fergene: 102 kr/t, overfartstid ved intervju hjemme: 132 kr/t, avgangsintervall ved intervju om bord på fer­gene: 88 kr/t og avgangsintervall ved intervju hjemme: 68 kr/t.

Regneeksempelet viser hvordan de rei­sendes tidskostnader reduseres ved innføring av raskere ferger og økt frekvens. Som det fremkommer av tabellen: Årlig reduksjon i tidskostnader for tiden passasjerene tilbringer om bord på fergene blir 52 mill. kr høyere når tidsverdier fra hjemmeintervju anvendes, enn når tidsverdiene stammer fra intervju om bord på fergene.

Når det gjelder reduksjon i avgangstids­intervall, fører dette til en større reduksjon i tidsverdier blant dem som er intervjuet om bord på fergene enn blant dem som inter­vjues hjemme; forskjellen er her på 35 mill. kr per år.

Dette enkle eksempelet viser hvordan valg av intervjusted i tidsverdistudier kan påvirke den estimerte samfunnsøkonomiske nytte av forbedret standard på fergetilbudet.

Avsluttende merknader
Nytte-kostnadsanalyser er et viktig beslutnings­verktøy i samferdselssektoren. Når samtidig godt over halvparten av brukernytten ved nye samferdselsprosjekt gjerne kan knyttes til redu­serte tidskostnader, blir det svært viktig at kor­rekt metodikk anvendes når tidsverdier skal estimeres.

Hanssen (In press) har funnet at tidsver­dier kan variere med om lag 30 %, avhengig av hvor respondentene ble intervjuet. Valg av intervjusted er derfor en beslutning som har for store samfunnsmessige konsekvenser til at den kan styres av bekvemmelighetshensyn eller hva som gir lavest intervjukostnad. Spørsmålet som da naturlig melder seg er: Hva er riktig intervjusted?

Et mulig svar kan avledes fra artikkelens innledning, hvor det ble argumentert for at det er menneskelig å erindre en opplevelse annerledes enn den reelt sett var. Dette kan i en tidsverdistudie føre til at respondenter som hjemme i egen stue foretar sine hypo­tetiske valg mellom transportløsninger, vil foreta avveininger mellom alternativenes egenskaper som er preget av at deres hold­ninger til egenskapene har blitt endret av «tidens tann».

Det kan derfor argumenteres for at respon­der har «bedre» og mer «korrekt» informasjon til å gjøre sine valg i SP-undersøkelser når de gjøres i en setting som er lik den i undersøkel­sens hypotetiske valgsituasjoner.

Kilder
Hanssen, T.-E. S. (In press). The influence of inter­view location on the value of travel time savings. Transportation (DOI 10.1007/s11116-011-9378-1).

Samstad, H. m.fl. (2010). Den norske verdsettingsstu­dien. Databeskrivelse. TØI rapport 1053A/2010.

Statens vegvesen (2010). Ferjestatistikk 2009. Hånd­bok 157.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS