Du er her

Trafikken blir stadig sikrere, men:

Klarer Norge å holde seg i teten?

214 mennesker omkom i trafikkulyk­ker i 2009, viser foreløpige tall. Det er en drastisk nedgang fra 1970, da 560 mennesker omkom i trafikken – det høyeste tall som er registrert i Norge.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

"Hva med mer politi-kontroll? Politiets budsjetter gir vel neppe rom for noen drastisk økning av kontroll-virksomheten i trafikken", skriver Rune Elvik. Illustrasjon: Samferdsel
Rune Elvik er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

KOMMENTAR
AV RUNE ELVIK

Trafikken blir stadig sikrere, men de siste årene kan det se ut til at nedgangen i antallet drepte i trafikken har vært svakere i Norge enn i andre land som tradisjonelt har vært ledende innen trafikksikkerhet. Kla­rer Norge å holde seg i teten når det gjelder trafikksikkerhet?

En suksesshistorie
Det er ingen tvil om at arbeidet for sikrere trafikk har vært vel­lykket. Antallet drepte er mer enn halvert siden 1970. Figur 1 viser antall drepte i trafikken i Norge etter 1970, samt gjennom­snitt for 10-årsperioder.

I 1970-årene omkom i gjennomsnitt 493 mennesker årlig i trafikkulykker. Tallet ble redusert med 20 %, til 393 i 1980-årene. Ned­gangen fortsatte i 1990-årene: i gjennomsnitt ble 306 mennesker årlig drept i trafikkulykker; en nedgang på 22 % fra 1980-årene. I tiåret 2000–2009 ble i gjennomsnitt 263 mennesker årlig drept i trafikkulykker; nedgang på 14 % fra tiåret før. Nedgangen er med andre ord sva­kere det siste tiåret enn de foregående.

Det er kanskje ikke så overraskende. Norge har vært tidlig ute med mange viktige trafikk­sikkerhetstiltak og hadde allerede i 1970 et lavt antall drepte sammenlignet med andre land med noenlunde samme biltetthet som Norge.

Større suksess i Sverige
I Norge har vi ofte latt oss inspirere av Sverige når det gjelder trafikksikkerhet. Vi har blant annet adoptert Nullvisjonen fra Sverige og sat­set på midtrekkverk på veger med to eller tre felt.

Figur 1: Antall drepte i trafikken i Norge 1970-2009 og gjennomsnitt per 10-års periode

Det er ikke så dumt å skue til Sverige. Der er nemlig trafikksikkerheten bedret atskillig mer enn i Norge etter 1970, se figur 2.

Figur 2: Antall drepte i trafikken i Sverige 1970-2009 og gjennomsnitt per 10 års periode.

Som i Norge, var antallet drepte i 1970 det høyeste som er registrert i denne perioden og antallet drepte i 2009 det laveste som er registrert. Det høyeste tallet på drepte i tra­fikken noensinne i Sverige, 1313, ble registrert i 1965.

Ved å sammenligne figur 2 med figur 1 ser vi at nedgangen i antall drepte i trafikken i hele perio­den etter 1970 har vært større i Sverige enn i Norge. Men også i Sverige er det en tendens til at nedgangen blir mindre for hvert tiår som går.

Norge fra første- til femteplass
I en del av årene etter 1970 har Norge hatt det laveste antall drepte i trafikken per million inn­byggere av alle høyt motoriserte land (OECD-landene). Figur 3 viser utviklingen fra 1996 til 2008 i en del av de landene som ofte har vært blant de sikreste i trafikken.

Figur 3: Antall drepte per million innbyggere 1996-2008 i utvalgte land.

Den tykke blå streken, som starter under alle de andre strekene i 1996, viser Norge. Vi var best i 1996. I 2008, da vi riktignok hadde et relativt høyt antall drepte i trafikken i Norge, lå Norge på femteplass, forbigått av Sverige, Storbritannia, Nederland og Sveits. Det skal bli spennende å se hva resultatet for 2009 blir når tallene for antall drepte i trafikken foreligger for alle disse landene.

Det er imidlertid alt nå klart at Sverige lig­ger betydelig lavere enn Norge også i 2009. For å komme ned på samme nivå som Sverige, kan vi ikke ha mer enn ca. 180 drepte i trafikken i Norge. Det var 214 i 2009. Avstan­den er med andre ord ganske stor. Vi må redusere antallet drepte i trafikken med mer enn 15 % for å oppnå like god tra­fikksikkerhet som Sverige.

Sveriges naturgitte fortrinn
Sverige har en del naturgitte fortrinn sammenlignet med Norge som gjør det lettere å iverksette en del trafikksikkerhetstiltak. For det første ligger mye av vegnettet langt bedre til rette for utbygging til motorvegstandard eller oppsetting av midtrekkverk enn i Norge. For det andre har Sverige en bilindustri som tradisjonelt har lagt stor vekt på sikkerhet og som fortsatt har en betydelig del av det svenske markedet for biler. For det tredje har Sverige i lengre tid enn Norge hatt klare mål for bedring av trafikksik­kerheten. Disse målene er ikke alltid blitt nådd, men de siste årene har man innført et langt mer omfattende system for oppfølging og iverkset­ting av tiltak enn man hadde før.

Lite spillerom i Norge
Norske myndigheters spil­lerom for å bedre trafikk­sikkerheten er dessverre kraftig begrenset. Mange lovende tiltak er knyttet til kjøretøyteknologi, der Norge har lite herredømme over utviklingen og neppe kan vedta egne krav til kjøretøy som avviker fra dem som stilles i andre land. Her er vi helt og holdent prisgitt inter­nasjonal utvikling.

Vi kan fortsatt forbedre vegene. Men det er lite trolig at det blir særlig mer penger til dette i årene som kommer, nå som det er varslet en strammere budsjettpolitikk enn man har ført de siste årene. Kan vi prioritere bevilgningene mer effektivt? Til en viss grad, ja, men de helt store endringer er vanskelige å tenke seg. Dis­triktspolitiske hensyn vil nok fortsatt ha en stor plass, og de går ikke sjelden på tvers av hva som er best for trafikksikkerheten.

Hva med mer politikontroll? Politiets bud­sjetter gir vel neppe rom for noen drastisk økning av kontrollvirksomheten i trafikken.

Utsiktene er altså ikke de aller beste, og hvis vi på ny går inn i en periode med gode økonomiske tider er det dessverre grunn til å frykte en økning i antallet drepte i trafikken i Norge, eller i beste fall en stillstand eller svak nedgang.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS