Du er her

Supplerende tiltak gjør gangfelt bedre

Gangfelt kan gi falsk trygghetsfølelse og dermed forverre sikkerheten for fotgjengerne. Men supplerende tiltak, i form av eksempelvis trafikkøyer og innsnevringer av vegbanen, kan eliminere dette problemet.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Michael W. J. Sørensen og Tanja Loftsgarden er forskere  ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

AV MICHAEL W. J. SØRENSEN OG TANJA LOFTSGARDEN.

Et av de største trafikksikkerhetsproblemer i mange større byer er fotgjengerulykker. Det gjelder for eksempel i Oslo, der ca. 200 fotgjengere hvert år blir drept eller skadd. Dette svarer til 35 % av alle de drepte og hardt skadde i trafikken i Oslo. Fotgjengerulykker er dermed den ulykkesgruppen som medfører markant flest drepte og skadde. De fleste alvorlige fotgjengerulykker kjer ved kryssing av veg (Sørensen, Mosslemi og Akhtar 2010).

Mange fotgjengere blir påkjørt i gangfelt. Flere studier viser at gangfelt kan forverre sikkerheten for fotgjengere hvis oppmerkingen ikke er kombinert med andre tiltak. Dette forklares med at gangfelt gir falsk trygghet og dermed redusert oppmerksomhet (Elvik m. fl. 2009).

Som en del av Statens vegvesens etatsprosjekt «Miljøvennlig bytransport» har TØI publisert en serie på tre rapporter om hvordan bykryss bør designes for å sikre gode forhold for sykkel, gående og buss (Sørensen 2009, Sørensen 2010, Sørensen og Loftsgarden 2010). Denne artikkelen tar utgangpunkt i den tredje rapporten og handler om hvordan forholdene kan forbedres for fotgjengere i bykryss.

TØI har gjennomført en litteraturgjennomgang av fem ulike fysiske tiltak og tre ulike oppmerkingstiltak (se tabell 1 og 2). Vi har med andre ord undersøkt hvordan den negative sikkerhetseffekten av enkle, sebraoppmerkede gangfelt kan elimineres.

Tabell 1. Beskrivelse av de ulike fotgjengertiltakene som er gjennomgått.

 

Tabell 2. Sannsynlig effekt av fotgjengertiltak i bykryss samt nåværende og anbefalt fremtidig bruk i Norge. + angir positiv effekt, - angir negativ effekt.


Tiltak med positiv effekt
Fellestrekkene for de åtte tiltakene er at de gir mer synlige gangfelt, forbedrer siktforhold for både fotgjengere og bilister samt virker fartsdempende. I tillegg gir ulike trafikkøyer og ulike former for fortausutvidelser kortere krysninger og et mer overskuelig trafikkmiljø. Dette medfører positiv effekt for fotgjengeres sikkerhet, trygghet og fremkommelighet. Fotgjengerne er som regel også positive til tiltakene.

Størst og best dokumentert effekt finnes for de tradisjonelle fysiske tiltakene; opphøyd gangfelt, trafikkøy og fortausutvidelse. Dette gjelder især for de to første tiltakene. Tiltakene benyttes allerede i noen grad i dag, men bør på grunn av god effekt benyttes mer.

For oppmerkingstiltakene alternativ oppmerking (se bilde 1), oppmerket tekst (se bilde 2) og diagonalt gangfelt er effekten mindre godt dokumentert.

Bilde 1. Alternativ oppmerking av gangfelt, eksempelvis med rød farge (som her i Abu Dhabi) kan gi økt synlighet av gangfeltet, større oppmerksomhet fra billister og lavere fart. Foto: M. Sørensen
Bilde 2. Tekst før gangfelt rettet mot fotgjengere i Oslo i forbindelse med en kampanje hvis formål er at fotgjengere skal bli mer oppmerksomme når de ferdes i trafikken. Foto: M. Sørensen

Det er også tenkelig at effekten for alternativ oppmerking og oppmerket tekst er mindre enn de forrige nevnte fysiske tiltakene, fordi tiltakene er mindre omfattende. Det bør gjennomføres pilotprosjekter og evaluering av disse tiltakene for å få bedre kunnskap om tiltakenes effekt i norske bykryss.

For tiltakene trafikkøy ved høyresvingsfelt og redusert radius i kantsteinskurve er det ikke funnet empiriske studier. Vurderingen av tiltakenes effekt er derfor basert på ekspertvurderinger og anbefalinger i håndbøker. For å få mer kunnskap om tiltakene bør det gjennomføres studier av eksisterende løsninger samt pilotprosjekter og evalueringer. Det bør også foretas temainspeksjon av eksisterende trafikkøyer ved høyresvingsfelt, idet studier viser at de ofte har en uhensiktsmessig utforming.

De åtte tiltakene kan brukes som selvstendige  tiltak, men kan med fordel kombineres. En pakke av flere gode løsninger vil trolig gi en samlet god effekt og vil kunne medvirke til å gjøre det mer attraktivt å være fotgjenger.

Betydning for andre trafikanter
I gjennomgangen har vi fokusert på hvilken effekt tiltakene har for fotgjengerne. Det er viktig å påpeke at flere at tiltakene forringer biltrafikkens fremkommelighet. Redusert fremkommelighet for privatbilisme kan bli og blir imidlertid bevisst brukt for å fremme en mer miljøvennlig bytransport. At tiltakene medfører dårligere forhold for privatbiler er således ingen ulempe, dersom målet er å fremme miljøvennlig bytransport.

I noen tilfeller kan tiltakene skape flere bilulykker. Det gjelder særlig for fysiske tiltak som trafikkøyer og fortausutvidelser. Problemet er størst i mørke og hvis tiltakene er dekket med snø. Det er derfor viktig å utforme dem slik at dette problem minimeres ved bruk av blant annet vegbelysning og skilting.

Andre gode fotgjengertiltak
I litteraturstudien har vi fokusert på krysstiltak. I tillegg til disse finnes det tiltak som allerede primært brukes for gangfelt på strekninger, men som kanskje med fordel også kan brukes i kryss. Dette gjelder sikksakk-oppmerking og tilbaketrukket stopplinje for biler. Sikksakkoppmerking er oppmerking på kjørebanen før gangfelt som viser at gateparkering er ulovlig tett på gangfelt. Stopplinje for biler er en linje som er trukket tilbake i forhold til gangfeltet, hvilket gir bedre siktforhold.

Det finnes også noen mer innovative og kreative oppmerkingstiltak som ikke er inkludert i litteraturgjennomgangen. Det er tiltak som tredimensjonal oppmerking, kunstneriske gangfelt som er utformet som ulike figurer, og såkalte ergonomiske gangfelt med buet utforming som er tilpasset fotgjengernes krysninger av vegbanen.

Slike tiltak kan tenkes å ha en positiv effekt, idet de gjør gangfeltet mer synlige og i tillegg kan ha en fartsdempende effekt. De kan imidlertid også ha en negativ sikkerhetseffekt, da de gir unødige oppbremsninger, virker distraherende og kan skape forvirring om trafikkreglene. Det er derfor usikkert om slike tiltak bør tas i bruk. Hvis de brukes, bør de brukes med stor forsiktighet og følges opp med evalueringer.

I tillegg til oppmerkings- og fysiske tiltak finnes det også andre innovative tiltak, som ITS- og signaltekniske tiltak, skilting, vegbelysning og lydsignal. Flere av disse tiltakene vil medvirke til å forbedre forholdene for fotgjengerne. For å få mer kunnskap om hvilke tiltak som finnes og hvilken effekt de har, anbefaler vi at det foretas en gjennomgang av disse tiltakene.

Vedlikehold er avgjørende
Inspeksjon av eksisterende gangfelt i blant annet Oslo viser at mange gangfelt er dårlig vedlikeholdt. Det ser dermed ut til at vegmyndighetene ikke har ressurser til å drifte eksisterende gangfelt på en god måte. Mange av studiene peker imidlertid på at løpende drift av tiltakene er særdeles viktig for at tiltakene skal bevare sin positive effekt.

De supplerende fotgjengertiltakene vil øke kostnadene til både etablering og vedlikehold av anleggene. Dette vil trolig utgjøre et problem når det på nåværende tidspunkt ser ut til at det ikke er tilstrekkelig med ressurser til drift av gangfelt. Dersom de supplerende tiltakene skal virke etter hensikten og gi god effekt, er det derfor behov for flere ressurser til anlegg og drift eller en annerledes prioritering av eksisterende ressurser.

Referanser
Elvik, R., Høye, A., Vaa, T. & Sørensen, M. (2009). The Handbook of Road Safety Measures. 2. utgave, Emerald Insight.

Sørensen, M. (2009). Kryssløsninger i by – Internasjonale anbefalinger for å sikre miljøvennlig bytransport, TØI rapport 1004.

Sørensen, M. (2010). Oppmerkingstiltak for sykler i bykryss – Internasjonale erfaringer og effektstudier, TØI rapport 1068.

Sørensen, M. & Loftsgarden, T. (2010). Tiltak for fotgjengere og kollektivtrafikk i bykryss – Internasjonale erfaringer og effektstudier, TØI rapport 1108.

Sørensen, M., Mosslemi, M. & Akhtar, J. (2010). Kvalitetssikring av gangfelt i 50-soner i Oslo, TØI rapport 1058.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS