Du er her

Ikke flere ulykker med piggfrie vinterdekk

Vegdirektoratet anbefaler å velge piggfrie vinterdekk. I lavereliggende strøk er vinterføret sjelden problematisk for dem som ønsker å kjøre med nye, moderne vinterdekk. De som ofte kjører på spesielt glatt vinterføre og som opplever pigg som mest forsvarlig, bør velge piggdekk

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Av Pål Rosland

 

Det er bare på våt, glatt is at det er påvist at piggdekk gir bedre grep enn piggfrie vinterdekk. På annet vinterføre er det andre egenskaper ved dekket som avgjør hva som gir best friksjon. Dette gir et potensielt grunnlag for 2-3 prosent flere uhell om vinteren. Man kan imidlertid ikke statistisk påvise at de som kjører piggfritt bulker eller forårsaker flere ulykker enn dem som kjører med piggdekk. Eventuelle effekter er for små til at det slår ut.

 

Forsikringsselskapene holder også oversikt med skadefrekvensen. Herfra meldes det om ingen påviselige forskjeller mellom dem som bruker piggdekk og de som ikke gjør det. Noen ganger kan det forsvares å bruke piggdekk: På steder med mye glatt føre eller i brattlendte områder, kan det være en fordel å bruke pigger. Dette må den enkelte sjåfør selv ta stilling til. 

 

Ser vi nærmere på personskadeulykkene om vinteren i Bergen, Drammen, Oslo, Stavanger og Trondheim fra 1990 til 2004, viste antallet ulykker en fallende tendens samtidig som det var en kraftig reduksjon i piggdekkandelen. I løpet av perioden sank piggdekkandelen fra ca 80-90 prosent til ca 30-40 prosent i disse byene.

 

I figur 1 er antall vinterulykker i Trondheim og Oslo sammenstilt med henholdsvis resten av Sør-Trøndelag og Akershus, hvor det ikke har vært så lav piggdekkandel som i de tilhørende byene. Data for utviklingen i piggdekkandelen er også sammenstilt i figuren. Dataene viser at utviklingen i ulykker ikke kan ses som en funksjon av piggdekkandelen. I Oslo sank piggdekkandelen fra ca 50 til 20 prosent fra 1999 til 2001, hvoretter den igjen steg til 30 prosent. Tilsvarende utvikling finner vi ikke igjen for vinterulykker i Oslo. I Trondheim sank piggdekkeandelen kraftig fra 2001 til 2002. I denne perioden sank også antall vinterulykker. I 2003 og 2004 lå ulykkene på et litt høyere nivå enn i 2002, mens piggdekkandelen har vært stabil eller svakt synkende siden 2002.

 

Flere forhold kan forklare at redusert piggdekkandel ikke medfører flere ulykker i statistikken. Det ene kan være at piggdekk i seg selv ikke gir økt trafikksikkerhet fordi en eventuell forbedret friksjon tas ut i økt fart. Det andre kan være at piggfrie vinterdekk gjør sjåføren dyktigere og mer overvåken. Andre forhold er at det saltes mye for å sikre bar veg i byer med høy piggfriandel. Videre bruker kommunene Trondheim og Oslo mye av inntekten de får fra piggdekkgebyret til å bedre snøbrøytingen og strøingen på kommunale veger.

 

Statistikken sier ikke noe om fremkommelighet. I en spørre­under­søkelse (Gjensidige NOR – 2003) viser svarene at oslofolk ikke har større problemer med vinterføret enn andre folk fra Østlandet, enda piggdekkandelen er mye lavere i Oslo. Tendensen er faktisk at de som kjører mye i større grad velger å kjøre piggfritt. Dette er også erfaringene fra Trondheim (kommunal spørreundersøkelse).  

 

Statistikken forteller videre at blant dem som har 3 år eller mer utdannelse etter videregående, er det langt flere som velger piggfritt enn blant dem som bare har grunnskole. Tilsvarende er det for dem med høy inntekt. De velger også piggfritt.

 

 

Piggfritt sparer miljøet

 

Piggdekk sliter opp asfalten mye raskere enn piggfrie vinterdekk. Om våren etter en lang piggdekksesong ser vi også mange steder spor etter dette i asfalten. Hvor blir all denne asfalten av? Mesteparten renner av vegen, ned i grøfter og sluk, men noe blir til svevestøv, og således til stor plage for dem med luftveislidelser.

 

Undersøkelser viser at vegstøvet om vinteren først og fremst består av piggdekkstøv. I laboratorieforsøk ser en også en klar effekt av hastighet i kombinasjon med piggdekk. Produksjonen av piggdekkstøv øker proporsjonalt med økt fart. I figur 2 ser man dette tydelig. I laboratorietest produserer piggfrie vinterdekk nesten ikke svevestøv (PM10), mens piggdekk produserer mye, og produksjonen øker kraftig med økt hastighet.

  

Ved høyt forurensningsnivå gir svevestøv helseskade og økt dødelighet. Jo høyere svevestøvkonsentrasjon, jo høyere dødelighet. Dette ligger til grunn for at det er innført grenseverdier for hvor mye utelufta kan inneholde av støv. Dessverre har vi i flere av de norske byene problemer med å overholde disse grensene. Det tillatte antall døgn med et døgnmiddel høyere enn 50 μg/m3 PM10 er 35 ganger. Langs de høytrafikkerte vegene i de største byene er antallet overskridelser høyere enn 35. I mange byer har vi derfor krav om å redusere støvutslippet.

 

Måledata fra Oslo og Trondheim viser at utviklingen langs Kirkeveien i Oslo sentrum har vært positiv, men at det enkelte år kan bli så høye nivåer at grenseverdien overskrides. Men målestasjonen som står ved Ring 3 på Løren viser at nivået hver vinter ligger over grenseverdien. I Trondheim langs Elgesetergaten og i sentrum overskrides grenseverdien hvert år. Skal grenseverdien overholdes, bør piggfriandelene i Oslo og Trondheim bli enda høyere, og om nødvendig suppleres med andre tiltak for å redusere forurensningsnivået.

 

Problemene i forhold til forskriften er at antall døgn med mye luftforurensning er for høyt. Men selve årsmidlet er relativt lavt. Årsaken til at luftforurensningen enkelte dager om vinteren blir så høy, er en kombinasjon av vedfyring, piggdekkbruk og tørre, snøfrie veger, samt værforhold med lite vind og dårlig spredning av luftforurensingen. En slik kombinasjon er typisk for et stort antall dager i løpet av vinteren.

 

I løpet av et år måles det både høye og lave forurensningsnivåer. Da piggfriandelen i byene lå på ca 50 prosent, var overskridelsen typisk over 60 dager langs de mest trafikkerte vegene. Etter at piggfriandelen har økt, er antall døgn med overskridelser gått ned. Langs de samme vegene ligger antall overskridelser nå typisk på under 50. Men målet er å komme under 35 ganger med god margin. Det innebærer at piggfriandelen bør komme opp i minst 80 prosent. Langs de mest trafikkerte vegene må trolig dette tiltaket suppleres med støvdempningstiltak og nedsatt hastighet for å oppnå ønsket effekt.

 

Det viktigste tiltaket fram til i dag har vært å redusere piggdekkandelen. Stortinget har sagt at målet er 80 prosent piggfriandel i de største byene. Ved hjelp av informasjonskampanjer og piggdekkgebyr, har piggfriandelen blitt løftet fra ca 10-20 prosent i begynnelsen av 90-tallet til 50 prosent for distriktene, og opp til 60-75 prosent i de store byene. I Oslo og Trondheim er piggdekkgebyr innført for å stimulere til dette. Oslo kommune ønsker å øke piggfriandelen til 90 prosent, mens Trondheim kommune sier de ønsker å heve den til 80.

 

Hensikten med piggdekkgebyret er altså å stimulere folk til å velge å kjøre piggfritt. Piggdekkgebyret har uten tvil gitt god effekt. Vi har undersøkt om endringen i piggdekkandelen i Oslo har slått ut i bedre luft i Oslo kontra Drammen. I figur 6 ser man at redusert bruk av piggdekk har gitt lavere svevestøvforurensning i Oslo. Endringen er statistisk reell. Det man også ser er at nedgangen i PM10-konsentrasjon langs Kirkeveien i Oslo  prosentvis ikke er så stor som piggdekknedgangen. Dette skyldes at det er flere andre kilder til svevestøv. De andre viktigste kildene er vedfyring og eksosutslipp.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS