Berlin satser på klimanøytralitet i 2050

En ny studie viser at Berlin kan redusere sine CO2-utslipp med 85 prosent fram til 2050. Transportsektoren står for 23 prosent av byens utslipp og spiller således en sentral rolle.

Halve verdensbefolkningen bor i storbyer, men arealmessig utgjør storbyene bare tre prosent av klodens landareal. Likevel står byene for 70 prosent av klimautslippene. Mange steder planlegges det omfattende tiltak for å redusere klimautslippene.

Planene for et «Greener, Greater New York» forutsetter en utslippsreduksjon på 30 prosent til 2030. Amsterdam vil redusere med 40 prosent innen 2025, Rotterdam med 50 prosent og København med hele 100 prosent innen samme tidspunkt.

Berlin melder seg nå på. Storbyen mellom elvene Havel og Spree skal redusere sine utslipp av klimagasser til et nivå som tilsvarer en bæredyktig klimanøytralitet (se faktaboks) i 2050. Byen er allerede på riktig vei. Berlins CO2-utslipp er kraftig redusert de siste tiårene.

2011 innebar en ny giv i Berlins arbeid med å redusere klimagassutslipp. Nye mål ble satt, store planer presentert.

Nå har forskere fra Potsdam-Institut für Klimafolgeforschung (PIK) og Institut für ökologische Wirtschaftsforschung (IOEW) i Berlin presentert en feasability-studie som viser at målet om klimanøytralitet i 2050 er realistisk.

– Alle tjener på det

– Alle våre tall viser at dersom Berlin bestemmer seg for en ny politikk, så vil til syvende og sist alle profittere på det, både miljøet og menneskene i byen, sier dr. Fritz Reuss-wig fra PIK, som har ledet arbeidet med prosjektstudien.

Med 3,4 millioner innbyggere er Berlin Tysklands største by og har nest størst befolkningstetthet av de tyske storbyene, etter München. Til tross for en sterk vekst de siste to tiårene har Berlin greid å redusere CO2-utslippene fra 29,3 millioner tonn i 1990 til 21,3 mill. tonn i 2010. Det utgjør en reduksjon på 27 prosent, men den årlige reduksjonen er blitt stadig mindre de siste årene og nærmer seg nå null.

Den største forurensingen kommer fra klimagassutslipp fra bygningsmassen i byen. Dette utgjør nesten halvparten, eller 47 prosent, av CO2-utslippene. Men transport er den nest største forurenseren og står for 23 prosent. Det gir et betydelig potensial for nye tiltak. Forskerne kommer til at bare innen transportsektoren kan man spare 60 prosent av energiforbruket og redusere CO2-utslippet med 90 prosent.

Politikerne har forsøkt å framstille Berlin som et slags utstillingsvindu for elektromobilitet. De har lykkes dårlig. Bilparken i Berlin omfatter riktignok bare ca. 1,3 millioner kjøretøyer (derav ca. 1,1 mill. personbiler), men antallet elektriske, gassdrevne eller hybridbiler er ubetydelig. Privat bilhold er også vesentlig lavere enn i mange andre tyske byer, og den offentlige nærtrafikken (og sykkel!) tar unna en stor del av arbeidsreisene allerede.

 De korte avstanders by

Berlin er en by bestående av mange og markante bydelssentra. Denne polysentriske struktur muliggjør visjonen om Berlin som de korte avstanders by, «Stadt der kurzen Wege». En bevisst og konsekvent lokalisering av boliger, arbeidsplasser, skoler/universiteter, sosiale institusjoner og fritidstilbud i de ulike bydeler med sikte på å begrense transport, eventuelt legge til rette for å kunne gå eller sykle, vil medføre en kraftig reduksjon av biltrafikk og dermed av klimagassutslipp. Det krever ombygging av veisystemet.

Studien viser til utvikling av nye og «smarte» logistikkløsninger for næringslivet som utvikles av transportforskere ved Institut für Verkehrsforschung i Berlin. Den såkalte «nyttetrafikken» øker voldsomt og kjennetegnes av at bedrifter, butikker o.l. for lengst har bygd ned egne lagre og satser på hyppige leveranser av varer og deler. Nyttetrafikken utgjør allerede mer enn en tredjedel av antall kjøretøykilometer i Tyskland.

På personsiden tar forskerne til orde for å utvide leiebil- og leiesykkelordningene (sharing) samt å integrere leiebiler, leiesykler og offentlig nærtrafikk med et enhetlig billettsystem for kollektivtransporten. Deutsche Bahn har allerede et tilbud med «Call a Bike» i over 50 tyske byer, deriblant Berlin, men systemet er bundet til smarttelefoner som fortsatt er lite utbredt. Resultatet er at på mange jernbanestasjoner, der de er utplassert, står syklene ubrukt.

 I studien vises det til at el-, gass- og hybridbiler ikke spiller noen rolle i dag. Det gir selvsagt et stort potensial for utvidelse både når det gjelder personbiler, taxi, firmabiler etc. Nærtrafikkselskapet BVG har allerede fått sine første elbusser og vil i 2015 sette inn elbusser på linje 204 mellom Bahnhof Zoo og Südkreuz basert på den kanadiske transportgiganten Bombardiers Primove-konsept, med kabelløs lading på endeholdeplassene. Foreløpig dreier det seg om et ettårig prøveprosjekt.

 Begge scenarioene funker

Prosjektrapporten fra klima- og transportforskerne i Potsdam og Berlin har utarbeidet to scenarioer for et klimanøytralt Berlin i 2050. Scenario 1 kalles «Den sentrale, effektive by», mens scenario 2 er «Den desentrale nettverksbyen». Flere av de systemeksterne parametrene, som energipriser, økonomisk vekst, befolkningsutvikling etc., kan ikke påvirkes av prosjektet og er derfor identiske i begge scenarioene. På den annen side er en rekke systeminterne parametre, som verdier, holdninger og konsummønster, teknologiutvikling, sentraliseringsgrad og energiforbruksmønster, variert. Likevel viser rapporten at det er mulig å nå målet om klimanøytralitet med begge scenarioene.

I tillegg viser studiene at Berlin ikke bare kan bli klimanøytral, men til og med en netto-eksportør av fornybar energi (solar) innen 2050. Det er altså mulig. 

Kilde
Klimaneutrales Berlin 2050, Potsdam-Institut für Klimafolgeerforschung (PIK).