Illustrasjonsfoto: F. Dahl |
Artikkelforfatterne er forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI) |
AV JØRGEN AARHAUG, MERETHE DOTTERUD LEIREN OG
NILS FEARNLEY
«I underkant av halvparten av de spurte svarer at tiltakene for universell utforming bidrar til at de reiser mer kollektivt (…) Likevel rangeres tiltak for universell utforming lavere enn de tradisjonelt tunge faktorene avgangshyppighet, punktlighet og pris, når det gjelder hva som skal til for at de skal reise mer med kollektivtransport,» skriver artikkelforfatterne.
Innen 2025 skal Norge være universelt utformet. Regjeringens visjon innebærer et løft for kollektivtransporten. Det skal gjøre det lettere å reise kollektivt for personer som i utgangspunktet finner det vanskelig - om det er på grunn av en funksjonshemming, en tung koffert eller et brukket ben.
Løftet skal dermed være med på å redusere behovet for spesialtjenester der det i dag eksisterer ordinære kollektivtransporttjenester. Men det skal også øke kollektivtransportsystemets kvalitet for alle kategorier reisende.
Sett i et miljøperspektiv, kan løftet bidra til gjøre kollektivtransporten mer attraktiv i konkurranse med bilen.
Drammen, Kristiansand og Oslo
I undersøkelsen har passasjerene blitt spurt om hvordan de opplever kollektivtransportlinjer hvor tiltak for universell utforming er gjennomført. Legger de merke til tiltakene? Opplever de dem som en generell kvalitetsheving eller som rettet spesielt mot funksjonshemmede? Kan tiltakene på sikt føre til at flere reiser kollektivt?
Tre fokusgruppeintervjuer og en spørreundersøkelse ombord på busser og trikker i Drammen, Kristiansand og Oslo bekrefter at flertallet av passasjerene opplever tiltak for universell utforming som generell kvalitetsheving. Sanntidssystemet, et av flere aktuelle tiltak, er svært populært, og passasjerene svarer at tiltakene generelt bidrar til at de reiser mer.
Utvendige og innvendige tiltak
Både spørreundersøkelsen og fokusgruppeintervjuene rettet seg mot tiltak som var utført der respondentene reiste. Tiltak på holdeplass og i kjøretøy var i fokus.
Tiltak på holdeplass inkluderer at adkomsten er uten fysiske hindringer, at det finnes ledelinjer (ruglete spor på bakken for blinde og svaksynte), lehus og sitteplass - og at holdeplasskanten er på nivå med døren på bussen/ trikken.
Tiltak på og i kjøretøyet inkluderer at navn og linjenummer er tydelig merket, at det har plass til barnevogn og rullestol, lavt gulv for å lette på- og avstigning, holdeplassopprop og annonsering av holdeplass på skjerm inne i bussen/trikken.
De reisende oppgir å ha lagt merke til slike tiltak når de blir spurt konkret om dem, men det er få reisende som har et begrepsapparat som dekker slike tilgjengelighetstiltak.
Viktig, men ikke viktigst…
Et interessant funn fra spørreundersøkelsen, som også støttes av fokusgruppeintervjuene, er at flere av de reisende oppfatter slike tiltak som en generell kvalitetsheving snarere enn som tiltak spesielt rettet mot funksjonshemmede.
Dette synet er likt både blant dem som oppgir å være spesielt trengende, og blant de øvrige reisende. En stor gruppe er usikker på hvordan de tolker tiltakene for universell utforming, noe som tyder på at det ikke er veldig stor bevissthet rundt tiltakene.
I underkant av halvparten av de spurte svarer at tiltakene for universell utforming bidrar til at de reiser mer kollektivt. Hvor mye mer, vet vi imidlertid ikke.
Likevel rangeres tiltak for universell utforming lavere enn de tradisjonelt tunge faktorene avgangshyppighet, punktlighet og pris, når det gjelder hva som skal til for at de skal reise mer med kollektivtransport.
Sanntidsinformasjon høyt verdsatt
I Oslo, som var den eneste byen i studien med et fungerende sanntidsinformasjonssystem (SIS) på undersøkelsestidspunktet, var SIS det tiltaket for universell utforming som var hyppigst observert. Dette er også et tiltak som i stor grad blir sett på som nettopp en kvalitetsheving, cirka 80 prosent av respondentene svarer at SIS gjør det enklere for dem å reise kollektivt. Likevel mener en like stor andel av de reisende i Drammen (hvor det aldri har vært noe SIS) at tiltakene generelt fører til at de reiser oftere kollektivt. Altså ser det ikke ut til at SIS er nødvendig for å øke antall kollektivreiser.
Samfunnsøkonomisk nyttig
Tiltak for universell utforming motiveres i stor grad av myndighetenes minimumskrav og standarder. Dette er bra, men ved fokusering utelukkende på minimumskrav, går man glipp av et viktig poeng. Universell utformingstiltak oppfattes også som generell kvalitetsheving, og er til nytte for de fleste reisende. Dermed er nytten av tiltakene ikke begrenset til funksjonshemmede.
Dette elementet kan inkluderes i nyttekostnadsvurderinger av tiltakene. En konsekvens er at mange av tiltakene er samfunnsøkonomisk nyttige i seg selv (jfr. Samferdsel nr. 9, 2007). Altså kan tiltakene i tillegg til å være minimumskrav også prioriteres mot andre tiltak i kollektivtransporten – og i prinsippet dermed også mot all annen offentlig virkemiddelbruk.
Oppsummering
Gjennom undersøkelsen har det kommet frem at trafikantene i stor grad legger merke til tiltak for universell utforming, særlig tiltak som sanntidsinformasjon, lehus og sitteplasser på holdeplassene, og ser på dem som positive. Vår studie bekrefter at tiltakene ikke bare er til nytte for funksjonshemmede, men oppfattes som en kvalitetsheving. Dette gjelder for alle grupper reisende. Av de spurte var det også en stor andel som svarte at tiltakene førte til at de reiste oftere kollektivt.
Kilde:
Nils Fearnley, Stefan Flügel, Marit Killi, Merethe Dotterud Leiren, Åse Nossum, Kåre Skollerud og Jørgen Aarhaug, 2009: «Kollektivtrafikanters verdsetting av tiltak for universell utforming». TØI-rapport 1039/2009.
Fakta om undersøkelsen Bakgrunn: Oppdragsgiver: Hvor: Omfang: |
DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!
Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.
Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen