Du er her

Kjell Opseth om Samferdsel da han var minister:

"Eg liker ikkje alt det eg ser"

«Eg liker ikkje alt det eg ser, men det er vel eit teiken på at bladet gjer jobben sin», skrev daværende samferdselsminister Kjell Opseth da han ble bedt om å kommentere en utgave av tidsskriftet Samferdsel.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Tilbakeblikk vignettSamferdsel nr. 10 / 2015 er siste utgave av Samferdsel på papir. Vemodig, vil noen si. Etter 54 år er det slutt. Den teknologiske utviklingen har innhentet den papirbaserte utgivelsen, men ikke formålet og visjonen til bladet.

 

Mange TØI-ansatte har arbeidet med Samferdsel. Den mest kjente er muligens Trygve Hegnar

Det var sent på 1940-tallet at byråkratene i Samferdselsdepartementet fant ut at man hadde behov for å dele fagstoff med hverandre og satte sekretærene i gang med stensilmaskinene. Den første utgaven som er å finne i TØIs arkiver er fra 1954 og utgitt av Samordningsavdelingen i departementet.

Der var det artikler med titler som «Samferdselsnemdenes virksomhet i tiden» og «Jernbane – bil», men også mer internasjonalt orienterte innlegg som «Prinsippene ved den nederlandske jernbanepolitikk». Hver utgivelse var uttrykkelig angitt med «Ettertrykk forbudt». Man ville vel sikre seg mot viral spredning.

Det var først i 1962 at departementet overlot ansvaret til det relativt nyopprettede Transportøkonomisk utvalg (TØU), og bladets tidsregning begynte. Og da instituttet TØI ble opprettet i 1964, ble redaktøransvaret lagt dit.

Mange TØI-ansatte har arbeidet med Samferdsel. Den mest kjente er muligens Trygve Hegnar, som startet sin karriere som redaktør av bladet før han etablerte finanstidsskriftet Kapital. Samferdsel ga vel ikke rom for en så aggressiv journalistikk som den linjen han anla i Kapital, med et eget fond for å ta høyde for injuriesøksmål.

 

Det er viktig fortsatt å stimulere til en kultur der det er legitimt for både forskere, konsulenter og ansatte i transportetatene å delta i den faglige debatten

Samferdsel har alltid hatt en ganske fri stilling, men midt på 1990-tallet ble dette formalisert, og bladet har etter det blitt redigert etter redaktørplakaten. Det betyr at det er redaktøren som bestemmer og er ansvarlig for innholdet i bladet – og som også er juridisk ansvarlig for det som står på trykk.

Noen kontroverser har det vært i årenes løp, og kanskje da særlig med Statens vegvesen, som helt fram til nylig sto som medeier av bladet og har hatt ledervervet i redaksjonsrådet. Kontroversene hadde ofte faglig utspring i saker hvor forskningen kom til andre resultater enn det som var god latin i Vegdirektoratet. Og når sakene i tillegg ble publisert i Samferdsel, skapte det bølger – noen ganger med hissige telefonsamtaler mellom Vegdirektoratet og TØI.

Det kunne være kontroverser omkring bruk av nyttekostnadsanalyser for prioritering av vegprosjekter, verdien av føreropplæring – hvor TØIs forskere ikke fant særlig effekt av slik opplæring, og det var bruk av informasjonskampanjer for å bedre trafikksikkerheten – hvor man også i mange tilfeller strevde med å finne effekter. Reaksjoner ble det også da man fant at glattkjøringskurs faktisk økte ulykkesrisikoen for unge, mannlige sjåfører – tvert imot hva som var ventet – og ønsket. Det var også sterke reaksjoner om noen forskere våget å antyde at økt vegkapasitet i byområder faktisk kunne føre til økt trafikkvekst.

 

Skikkelig bråk ble det da en ung, kvinnelig forsker på NIBR med navnet Aud Tennøy i 2004 skrev en artikkel som påsto at vegingeniørenes trafikkmodeller og planlegging i seg selv la til rette for økt trafikk

Og skikkelig bråk ble det da en ung, kvinnelig forsker på NIBR med navnet Aud Tennøy i 2004 skrev en artikkel som påsto at vegingeniørenes trafikkmodeller og planlegging i seg selv la til rette for økt trafikk. Dette førte til den heftigste debatten i min redaktørtid – og den mest konstruktive. Artikkelen avfødte mange motinnlegg. Flere av dem var faktisk selv etter hard nedredigering adskillig lengre enn Tennøys opprinnelige artikkel. I tillegg ble det arrangert flere dagsseminarer i Statens vegvesen hvor temaet ble debattert.

Når slike debatter raste, var det bra som redaktør å ha et redaksjonsråd med en vidsynt redaksjonsrådsleder som hadde sans for åpenhet og debatt. I mye av min redaktørtid het han Kjell Haaland og var etatsdirektør i Vegdirektoratet. Hvis det toppet seg, sa han alltid: «Stå på, såpass må vi tåle!».

Debatten ble konstruktiv fordi fagfolkene som drev med vegplanlegging den gang tok til motmæle og diskuterte sak.

Selv om Samferdsel nå kommer med sitt siste papirnummer, betyr ikke det at behovet for utveksling av fagstoff og debatt er mindre. Snarere tvert imot. Dagspressen skriver spalte opp og spalte ned med samferdselsstoff, men vi trenger et organ som kan holde fast i de viktige samferdselsdebattene hvor faglige argumenter kan brynes mot hverandre i det offentlige rom. Det gir på lang sikt bedre og mer robuste løsninger på de utfordringene som vi står overfor.

Kjell Opseth likte ikke alt det han så i Samferdsel, men han innså at da gjorde bladet jobben sin. Det er viktig fortsatt å stimulere til en kultur der det er legitimt for både forskere, konsulenter og ansatte i transportetatene å delta i den faglige debatten. Det er faktisk mulig å ha en faglig debatt uten at den blir politisk.

Og om det støyer litt av og til, må man se det som et sunnhetstegn. Videreføring av Samferdsel som et uavhengig nettsted er viktig – fordi god fagdebatt er avgjørende for sektoren – og lønnsomt for samfunnet

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS