AV ANSVARLIG REDAKTØR ARE WORMNES

Alle som reiser kollektivt merker omleggingen i større eller litt mindre grad. For noen er tilbudet blitt mye bedre, for andre er det blitt mye dårli­gere. Det store spørsmålet, som ikke kan besvares på en stund ennå, er hvor mange det er i hver av disse gruppene og hvordan de det gjelder vil forholde seg til det nye.

Det er ikke mer enn ett år siden Ruter og NSB revolusjonerte takst- og sonesystemet i Oslo og Akershus. Et kraftig forenklet sonesystem og mer forståelige og lavere takster (for de fleste), resul­terte i en pen økning i antall kollektivreisende.

Målet er å få mest mulig av rushtrafikken over fra bil til kollektive transportmidler, i Oslo-området også fra buss til skinnegående kollektivtilbud, for å lette trykket på de overbelastede veiene hvor køene er lange og tidkrevende og samfunnsøko­nomisk belastende.

I det nye kollektivtilbudet i Oslo-området er det færre direkte bussruter (ekspress) mellom Oslo og nabokommunene i rushtidene. Bussene har i betydelig grad fått nye oppgaver som matebusser til tog og T-bane. Dette betyr at veldig mange reisende må lære seg å leve med en ny overgang mellom buss og bane på vei til eller fra jobb, noe ekspressbussene til nå har sørget for at de har sluppet. Noen lokale bussruter er også innstilt, med store konsekvenser for dem som rammes.

Forskerne Alberte Ruud og Bård Norheim i Urbanet Analyse konkluderte i en artikkel i Samferdsel nr. 10/2010 at:

«Trafikantene ønsker kort reisetid, de vil ha sitteplass, og de vil ha høy frekvens. De vil unngå å bytte, og unngå å stå trangt. Og de hater forsinkelser.»

Med NSBs nye rutetider, med avganger på faste minutter over hver time gjennom det meste av døgnet, får mange reisende et høyfre­kvent togtilbud – i særdeleshet de som kan benytte seg av knutepunkt­stasjonene mellom Asker og Lillestrøm (Sandvika, Lysaker og Skøyen – i tillegg til Nationaltheatret og Oslo S). De får minst syv avganger i timen, hver time fra klokken seks om morgenen til midnatt – faktisk ytterligere et par avganger i den verste rushtimen.

Selv om det ennå ikke er like mange minutter mellom hver avgang, nær­mere dette seg «rullende fortau», et tilbud hvor de togreisende ikke tren­ger å tenke på rutetider.

Dette er formidabelt, og det er utvilsomt bra. Oslotrikken har vist hva «rullende fortau» betyr for folks vilje og mulighet til å benytte seg av tilbudet. Når det bare er få minutter mellom hver avgang, blir det mye enklere og mer attraktivt å reise kollektivt.

Det blir spennende å se hvordan de som ikke så lett kan benytte seg av det nye tog- og bane­tilbudet, vil tilpasse seg. Mange som har mistet ekspressbusstilbudet, hvor de fleste fikk sitte, må heretter bytte til et tog hvor de risikerer å måtte stå.

Tidligere forskning har slått fast at: «Trafikantene velger ikke nødvendigvis korteste reisetid fra dør til dør, men det alternativet som totalt sett oppleves som mest bekvemt.» (TØI-rapport 533/2001).

Det er ikke bekvemt å bytte transportmiddel underveis, og det er ikke bekvemt å måtte stå trangt og lenge. Det er derfor en stor oppgave som Ruter og NSB har påtatt seg nå; de må tilby et transportopplegg som de reisende faktisk opplever som bedre enn det som var. De kollektivrei­sende ønsker frekvens, komfort og forutsigbarhet, og de hater alt som smaker av forsinkelser.

Det kan se ut som om en av de største utfordringene fremover blir å få til en myk overgang mellom matebuss og bane, eller mellom bil og buss/ bane – så myk at de reisende ikke opplever det som for besværlig å måtte bytte. Det betyr også at mulighetene til å sette fra seg bilen mens man reiser kollektivt, må forbedres.

Vi regner også med at Ruter vil være fleksibel nok til å kunne justere buss­tilbudet der det nå er blitt for dårlig eller helt tatt bort – som det er eksem­pler på i bl.a. Asker.