Du er her

  • Hjem
  • /
    2010
  • /
    Nr 10
  • /
    Forsinkelser koster kollektivtrafikantene 3 milliarder årlig

Oslo og Akershus:

Forsinkelser koster kollektivtrafikantene 3 milliarder årlig

Trafikantene ønsker kort reisetid, de vil ha sitteplass, og de vil ha høy frekvens. De vil unngå å bytte, og unngå å stå trangt. Og de hater forsinkelser. Urbanets analyser viser at forsinkelser koster trafikantene i Oslo og Akershus ca. 3 milliarder kroner årlig.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Artikkelforfatterne er hhv. sosiolog og samfunnsøkonom og arbeider i Urbanet Analyse.

AV ALBERTE RUUD OG BÅRD NORHEIM

En ny vinter med store forsinkelser i kollektivtrafikken vil koste både den enkelte trafikant og samfunnet dyrt.

Dette viser en tidsverdistudie blant over 2000 trafikanter i Oslo og Akershus. Undersøkelsen er gjennomført av Urbanet Analyse på oppdrag fra Ruter/PROSAM. Formålet med undersøkelsen er å få oppdaterte tidsverdsettinger til bruk i planleggingen av rutetilbudet og i nytte-/kostnadsanalyser av kollektivtiltak.

Trafikantenes verdsettinger av ulike reisetidselementer ble kartlagt: tid til holdeplass, reisetid med stå- og sitteplass, frekvens, bytte av transportmiddel, forsinkelser og trengsel.

Resultatene viser at trafikantene har en langt høyere verdsetting av kollektivtilbudet i dag enn for åtte år siden, da den forrige tidsverdistudien i Oslo og Akershus ble gjennomført. Dette betyr ikke, som man kanskje kan forledes til å tro, at kollektivtilbudet verdsettes høyt. Høyere verdsettinger betyr derimot at trafikantene stiller stadig større krav til kollektivtilbudet: De ønsker å komme raskest mulig frem på en mest mulig komfortabel måte.

Tabell 1: Verdsettinger Oslo og Akershus, og vektlegging av reisetidselementene i forhold til reisetid med sitterplass. Kilde: SP Oslo/Akershus 2010. Kroner/time
* Verdsetting av forsinkelse når den først oppstår.

Trafikantene ønsker kort reisetid, de vil ha sitteplass, og de vil ha høy frekvens. De vil unngå å bytte, og unngå å stå trangt. Og de hater forsinkelser. Belastningen ved forsinkelser når de først oppstår er hele seks ganger så stor som reisetiden på transportmidlet blant Oslo-trafikantene, og fem ganger så stor blant Akershus-trafikantene.

De fleste av oss kan kjenne seg igjen i svarene fra undersøkelsen. Ventetid som er påtvunget som følge av forsinkelser, er langt mer irriterende enn den planlagte reise- og ventetiden. Et viktig element ved forsinkelser er usikkerheten knyttet til hvor lang tid reisen kommer til å ta. Selv når du ikke rammes direkte av forsinkelser, har hyppige forsinkelser konsekvenser for reisen fordi du må beregne en ekstra margin. Belastningen ved forsinkelser handler dermed både om tapt tid når forsinkelsen først har oppstått, og om faren for en mulig forsinkelse.

Nesten 90 prosent av trafikantene i undersøkelsen hadde opplevd små og/eller store forsinkelser i løpet av siste måned – 10 prosent hadde opplevd forsinkelser på mer enn 10 minutter én gang i uka den siste måneden.

Flere Akershus-trafikanter enn Oslo-trafikanter hadde opplevd forsinkelser på den konkrete kollektivreisen de beskrev i undersøkelsen. 27 prosent av Akershus-trafikantene opplevde forsinkelse på reisen, mot 16 prosent av Oslo-trafikantene. Den gjennomsnittlige forsinkelsen var på 11 minutter i Akershus og 8 minutter i Oslo.

En undersøkelse i Stockholm viste at kollektivtrafikantene i gjennomsnitt legger inn en ekstra margin på 8 minutter i tilfelle det oppstår forsinkelser (Transek 2006). Vi har ikke tall for hvor mange ekstra minutter Oslo- og Akershus-trafikantene legger inn som buffertid. Men over halvparten av trafikantene som har opplevd forsinkelse i løpet av siste måned oppgir at de reiser med en avgang tidligere enn de trenger når de har en viktig avtale, i tilfelle det oppstår forsinkelser. Det betyr at behovet for å legge inn en buffertid er reelt for en stor andel av reisene, og at denne ekstra tiden til sammen utgjør en betydelig tidskostnad.

Togtrafikantene opplever forsinkelser som en større belastning enn andre trafikantgrupper. Dette kan ha sammenheng med at disse trafikantene er mer sårbare for forsinkelser – både fordi frekvensen er lavere, og fordi det er færre togtrafikanter som har andre kollektive alternativer i nærheten. Den høye verdsettingen kan også ha sammenheng med at trafikantene har de store forsinkelsesproblemene i vinter friskt i minne.

Tabell 2: Samfunnsøkonomiske kostnader ved forsinkelser i Oslo og Akershus. Beregninger basert på trafikantenes tidskostnader ved forsinkelser og andel som faktisk er forsinket.

Vi har foretatt en analyse av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved disse forsinkelsene, i form av økte tidskostnader for trafikantene (tabell 2). Disse analysene viser at forsinkelsene koster trafikantene 12 kr per reise i snitt, noe som gir en samfunnsøkonomisk kostnad på minst 3 mrd. kr per år. Det er togpassasjerene som har den største belastningen knyttet til forsinkelse – 35 kr per reise i snitt, som til sammen utgjør 1 mrd. kr i samfunnsøkonomisk kostnad. En halvering av alle forsinkelsene vil i følge denne analysen gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 1,5 mrd. kr per år.

Selv om det er en rekke tiltak som kan settes inn for å minimere antall forsinkelser, vil det alltid være noen forsinkelser i kollektivsystemet – ikke minst på grunn av værforhold og uforutsette hendelser som påvirker trafikkbildet. Denne irritasjonen kan reduseres ved å gi trafikantene en reisegaranti som kompenserer for noe av ulempen, men det er viktig at kompensasjonen står i forhold til ulempen som trafikantene påføres. Våre analyser viser at trafikanter som blir forsinket 20 minutter vil ha en ulempe tilsvarende ca. 120 kr.

Irritasjonen over forsinkelser kan også reduseres noe ved å ha et godt informasjonssystem. Trafikantene kan til nød akseptere at bussen er forsinket, men de har vanskeligere for å akseptere at de ikke blir informert om forsinkelsene. I undersøkelsen er over 80 prosent av trafikantene helt eller delvis enig i at informasjon om hvor mange minutter det er til transportmidlet kommer, gjør forsinkelser mindre irriterende (figur 3).

Figur 3. Svarfordeling på følgende påstand: "Informasjon om hvormange minutter det er til transportmidlet kommer, gjør forsinkelser mindre irriterende." Prosent. N=1601. Kilde: SP Oslo/Akerhus 2010.

Våre analyser viser at forsinkelser utgjør et stort problem for trafikantene i Oslo-området. De daglige hyppige forsinkelsene utgjør en betydelig samfunnsøkonomisk kostnad som på lang sikt vil bety at færre vil reise kollektivt hvis det ikke tas grep for å endre situasjonen. Det er derfor svært viktig at tiltak som kan bidra til å redusere forsinkelsene blir prioritert i tida framover. Det vil både trafikantene og samfunnet som helhet tjene på.

Kilder:
Ruud, Alberte, Ingunn Opheim Ellis og Bård Norheim 2010. Bedre kollektivtransport. Trafikantenes verdsetting av ulike egenskaper ved tilbudet i Oslo og Akershus. Ruter/PROSAM desember 2010.

Transek 2006. Vaneresenärenas värdering av förseningar och trängsel i Stockholms Lokaltrafik. Webundersökning. Transek AB rapport 2006.12. Utkast 060323.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS