En av Oslos kollektivtransporttilbuds ivrige brukere kunne forleden fortelle oss følgende: Linje 1 skulle 6. desember, ifølge Ruter, starte sine kjøringer mellom Frognerseteren og Helsfyr, og på dagtid helt til Ellingsrudåsen. Han sjekket for sikkerhets skyld på sin pc med Trafikanten før han forlot frokostbordet, og der fikk han bekreftet at joda, linje 1 skulle gå til sine faste tider denne dagen. Full av forventning bega han seg derfor i vei til endeholdeplassen i øst i håp om å kunne nyte linje 1 uforstyrret helt frem til arbeidsstedet, uten å måtte bytte bane.
Trafikantene ønsker kort reisetid, de vil ha sitteplass, og de vil ha høy frekvens. De vil unngå å bytte, og unngå å stå trangt. Og de hater forsinkelser. Urbanets analyser viser at forsinkelser koster trafikantene i Oslo og Akershus ca. 3 milliarder kroner årlig.
Det kan være god miljøpolitikk å benytte utrangerte stålunderstell fra olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen som brufundamenter. Samtidig kan et miljøproblem for oljeselskapene bli en ressurs for Statens vegvesen. Den økonomiske risikoen er imidlertid betydelig sammenlignet med konvensjonell brubygging.
Vrakpantordningene som ble innført i USA og Tyskland under finanskrisen, hadde bare bagatellmessig effekt på klimagassutslipp og sikkerhet. Kostnadene ved dem var store, særlig i Tyskland (€ 5 mrd.).
Containertransporter med jernbane tar vel halvparten av godset på viktige nasjonale forbindelser som Oslo–Bergen og Oslo–Trondheim.
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no | Personvern