AV RONNY KLÆBOE

En skulle derfor tro at markedsandelen på de lange transportstrekkene ned til våre viktigste handelspartnere i Europa var minst like høy. Her har jernbanen en markedsandel på usle 5 %. Med bedre jernbaneløsninger vil vi med andre ord kunne spare brorparten av en halv million årlige grensepasseringer med tyngre lastebiler.

Arbeid i den første arbeidspakken i TEMPO indikerer at en overførsel av gods fra veg til jernbane på disse strekningene vil ha en brukbar klimaeffekt. Her er resultatene oppløftende. Vi vil spare 85 % av oppvarmingen fra disse transportene dersom vi kan få dem over på jernbane. Vi kan doble både eksport og import og fremdeles sitte igjen med utslipp som utgjør tredjedelen av dem vi har i dag.

Vi snakker her om reelle utslipp, ikke om utslippene som figurerer i nasjonale tiltaksplaner, hvor utslipp i våre naboland fra godstransporter til og fra Norge regnes som uvedkommende for Norge.

Å få lastbiltransportene over på jernbane er imidlertid lettere sagt enn gjort. Vi har ikke bare utfordringer knyttet til samarbeid mellom de nasjonale togoperatører og Jernbaneverket, som har ansvaret for infrastruktur og slot-tildeling, men også utfordringer knyttet til samarbeidet mellom norske og europeiske myndigheter og infrastrukturforvaltere, og ikke minst til logistikkselskap og vareeiere.

Forholdene har imidlertid aldri ligget bedre til rette for å få til et skifte fra veg til jernbane på disse strekningene. Infrastruktursatsinger som trekantsamarbeidet, utviklingen av det trans-europeiske jernbanenettverket, storsatsinger som Fehmarn-forbindelsen, og moderniseringen av signalsystemene gir godstransport med jernbane et vesentlig bedre utgangspunkt. Fokus har skiftet fra det snevert nasjonale til hva vi i Europa kan få til sammen.

En spesiell utfordring for Norge ligger i at importen øker mer enn eksporten. Når importen også stammer fra ulike steder i flere land, sier det seg selv at de individuelle små volumene og den store geografiske spredningen gjør lastebil attraktiv. Et nærliggende svar på denne utfordringen er å opprette det vi har kalt «Rail Ports», inngangsportaler til Norge på Kontinentet, hvor intermodal godstrafikk til Norge konsolideres og omlastes til jernbane.

Når slike «Rail Ports» utrustes med infrastruktur for omlastning og med IT-løsninger, vil de kunne konsolidere forsendelser fra ulike opprinnelsessteder i Europa. Dette vil gi grunnlag for tilstrekkelige godsvolumer til å forvare drift av pendeltog med høy frekvens og høy pålitelighet.

TEMPO Task 4 vil derfor arbeide med myndigheter fra Norge og andre land for at «Rail Ports»-konseptet skal kunne realiseres. Tanken er her å finne lokaliseringer som kan attrahere og konsolidere godsstrømmer fra f. eks. Kina via Amsterdam, Rotterdam Antwerpen og Hamburg på den ene siden og fra Sentral- og Øst-Europa på den andre. Spesielt vurderes mulighetene for å kjøpe seg inn i en rekke eksisterende jernbaneterminaler og/eller nedlagte rangeringsstasjoner som kan oppgraderes og koples med godsknutepunkter i Norge.