Du er her

  • Hjem
  • /
    2010
  • /
    Nr 10
  • /
    Utrangerte oljeplattformer i samferdselens tjeneste

Utrangerte oljeplattformer i samferdselens tjeneste

Det kan være god miljøpolitikk å benytte utrangerte stålunderstell fra olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen som brufundamenter. Samtidig kan et miljøproblem for oljeselskapene bli en ressurs for Statens vegvesen. Den økonomiske risikoen er imidlertid betydelig sammenlignet med konvensjonell brubygging.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Solvoll er forskningleder ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB). Aas-Jacobsen arbeider i Dr. Ing. A. Aas-Jacobsen AS.

AV GISLE SOLVOLL OG KETIL AAS-JAKOBSEN

Dette viser en analyse foretatt av Handelshøgskolen i Bodø og Dr. Ing. A. Aas- Jakobsen AS.

Utfasing av oljeinstallasjoner
I løpet av de nærmeste 40 år skal 550 store og små oljeinstallasjoner på norsk og britisk sokkel utfases. Petroleumsloven pålegger oljeselskapene å fjerne disse. Etter at plattformene er hevet, transporteres de inn til mottaksanlegg på land, miljøskadelige stoffer fjernes, og installasjonene «hugges» opp.

Det finnes tre aktive anlegg av den aktuelle typen i Norge, hvorav AF Decom på Vats i Rogaland har den nyeste tillatelsen og de strengeste kravene. Stålet blir i stor grad transportert i båt til jernverk som benytter skrapjern til produksjon av nytt stål, eksempelvis Celsa Armeringsstål i Mo i Rana.

Klima- og forurensningsdirektoratet (2010) anslår at det vil koste rundt 160 mrd. kr å avvikle de om lag 500 innretningene av stål på norsk sokkel. Staten dekker ca. 80 % av kostnadene gjennom fradragsordninger og eierandeler i feltene. Et interessant spørsmål er om hele eller deler av plattformene kan gis et nytt liv etter at de har gjort sin jobb i petroleumsvirksomheten.

Plattformer som brufundament
Det har en tid versert planer om å benytte et stålunderstell (jacket) som fundament for en bru på fylkesvei 834 over Mistfjorden. Bruen skal erstatte fergesambandet Festvåg–Misten og bli en viktig brikke i planene om å forlenge kystriksveien (fylkesvei 17) fra Bodø og nordover.

På oppdrag for Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen Region Nord, har Handelshøgskolen i Bodø belyst miljømessige forhold og lovmessige utfordringer knyttet til å transportere en jacket fra Nordsjøen til Mistfjorden, mens Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS har foretatt en vurdering av tekniske utfordringer og kostnader ved å gjennomføre en slik operasjon.

Aktuelle konstruksjoner
Informasjon om konstruksjoner på norsk sokkel viser at åtte jacketer kan være aktuelle for bruk som brufundamenter i Mistfjorden. Ut fra en geometrisk, håndteringsmessig og kvalitetsmessig vurdering er jacketen Veslefrikk valgt som eksempel.

Understellet er en 4-bens jacket som står på 175 meter vanndyp. Stålvekten er ca. 10 000 tonn. Jacketen antas å være i bra stand og forventes «ledig» etter 2020. På grunn av størrelsen og vekten vil det være hensiktsmessig å seksjonere den under fjerning.

Prosessen vil kreve et løftefartøy med minst 4000 tonns krankapasitet. Siden jacketen uavhengig av anvendelse må transporteres inn til land og renskes for forurenset materiale, har vi i analysene forutsatt at konstruksjonen overtas kostnadsfritt på egnet verft.

Ved verftet foretas nødvendige rehabiliteringer og tilpasninger før jacketen fraktes til Mistfjorden og installeres der. Det er lagt til grunn en bru med to spenn opplagt på toppen av jacketen.

Lovverket
Det er ingenting i avfallsregelverket som hindrer gjenbruk av et miljøsanert stålunderstell. Bruk av plattformunderstell som brufundament må imidlertid behandles etter plan- og bygningsloven, men selve flytteprosessen berøres ikke av lovbestemmelsen.

Dersom det kan dokumenteres at flytteprosessen ikke innebærer noen akutt fare for forurensning, er det ingen lovmessige hindringer som burde skape problemer knyttet til å transportere jacketen til Mistfjorden.

Prosjektet i et miljøperspektiv
Norsk og europeisk avfallslovgivning og avfallspolitikk baseres på at det ideelle er å hindre at avfall oppstår eller å redusere avfallsmengden mest mulig. Når produksjon allerede har funnet sted, vil den beste anvendelsen av ressursene være i følgende rekkefølge: ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og deponering. Ut fra dette vil ombruk av jacketen (til brufundament) være bedre enn materialgjenvinning (omsmelting av stålet), siden man oppnår en ekstra sløyfe i produktets levetid.

Ved å benytte en livsløpsanalyse (LCA) er det i Nilsen m.fl. (2010) synliggjort at material- og energibruk ved ombruk av jacketen er lavere enn tilsvarende ressursbruk ved å bygge en konvensjonell brukonstruksjon (skråstag- eller hengebru), slik at ombruk av jacketen miljømessig er bedre enn å kutte den opp og sende den til et skrapbasert stålverk for omsmelting til nytt stål. Å benytte en jacket som brufundament er derfor et godt miljøprosjekt.

Kostnader
Totale kostnader for en plattformbru over Mistfjorden er om lag 800 mill. kr, ifølge Aas-Jakobsen (2010). Av disse kostnadene utgjør klargjøring og tilpasning av jacketen vel 50 mill. kr, mens frakt og installasjon beløper seg til ca. 150 mill. kr. Totale kostnader for en hengebru og en skråstagbru er henholdsvis 900 mill. kr og 850 mill. kr, jf. tabell 1.

Tabell 1. Sentrale data for tre brutyper over Mistfjorden. (Kilde: Statens vegvesen, region nord).

Bygging av en plattformbru er både teknisk, miljømessig og lovmessig mulig å gjennomføre. Siden en slik operasjon tidligere ikke er blitt gjennomført, ligger det dog en betydelig økonomisk risiko i prosjektet som ikke må undervurderes.

Selv om kostnadene for ombruksalternativet skulle vise seg å bli høyere enn kostnadene ved å bygge en konvensjonell bru, vil prosjektet i et ressursperspektiv kunne sees på som et miljøprosjekt, siden ressursbruken ved flytting av jacketen i hovedsak er knyttet til påløpte bunkerskostnader og kapitalkostnader (kapitalslit) på fartøyet som skal flytte jacketen. Disse kostnadene utgjør bare en liten andel av flyttekostnadene på 150 mill. kr.

Avsluttende bemerkninger
Selv om ombruk av jacketen er et godt miljøprosjekt, er det ikke sikkert at det samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske regnskapet (regnskapet for Statens vegvesen) blir like godt.

For Statens vegvesen er flyttekostnadene kritiske. I dag er det seks aktuelle fartøy som kan gjennomføre en slik operasjon. Alle disse er driftet fra Nederland. Dette spesielle markedssegmentet er kjennetegnet av «fulle» ordrebøker og god tilgang på oppdrag framover.

Således vil et eventuelt flytteoppdrag kunne bli priset svært høyt. Det er antydet priser på vel 5 mill. kr per dag, og med en antatt varighet på 25 dager, snakker vi om kostnader på 130 mill. kr. Dersom dette kan betraktes som en monopolpris, bør en i en samfunnsøkonomisk kalkyle nedjustere prisen, slik at det samfunnsøkonomiske regnskapet vil framstå som bedre enn det rent bedriftsøkonomiske.

Det bør også påpekes at det er nye løfteskip på vei inn i markedet som opererer med en langt større hastighet enn dagens skip. Dette kan på sikt føre til at flytteoperasjonen blir billigere. Da den mulige operasjonen kanskje ligger 15 år fram i tid, er det vanskelig å si noe sikkert om flyttekostnadene i dag.

Bygging av en plattformbru vil være et pilotprosjekt, og de erfaringer som høstes dersom prosjektet gjennomføres, vil være svært verdifulle i forhold til å vurdere potensialet for denne formen for ombruk av offshoreinstallasjoner. Som vi har sett, er det ikke mangel på plattformer, og langs norskekysen er det et betydelig antall veiprosjekter der plattformbruer kan være et alternativ.

Referanser
Aas-Jakobsen (2010). 10808-01 Rv 834 Plattformbru over Mistfjorden. FOU-rapport, del 2. Oslo.
KLIF (2010). Avvikling av utrangerte offshoreinstallasjoner. Klima- og forurensningsdirektoratet. Rapport 2643-2010. Oslo.
Nilsen, H, Smith, K og Solvoll, G (2010). Plattformbru over Mistfjorden – Miljøaspekter og lovmessige utfordringer. SIB-rapport 3/2010. Handelshøgskolen i Bodø.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS