AV ARE WORMNES

For det er ikke lenger noen klar sammenheng mellom befolkningsvekst, inntektsvekst og vekst i biltrafikken. Vegdirektoratets analytikere konstaterer kort og godt at det i Oslo faktisk ikke har vært noen biltrafikkvekst overhodet siden 2004, selv om befolkningen har vokst med godt og vel 12 prosent og inntektsutviklingen i befolkningen har vært god.

Akershus har også fått et solid befolkningstilskudd siden 2004, i underkant av ti prosent. Men på Akershus-veiene har veksten i biltrafikken bare vært ca. halvparten så stor som man kunne ha forventet med basis i de prognosemodellene som det har vært vanlig å bruke når veibyggerne har villet spå om fremtidens behov.

De tallene som nå presenteres, dreier seg ikke om fremtiden. De forteller med historisk tydelighet at biltrafikkveksten ikke ble så stor som forventet. Hvorfor det ble sånn, er ikke analysert i detalj. Det bør kunne være en oppgave for forskerne å finne ut av. At det er mange ulike forhold som sammen har ført til dette resultatet, er åpenbart.

Dersom det her ikke dreier seg om en tilfeldig utflating, men om en vedvarende trend, vil våre tanker om fremtidens trafikkavvikling måtte tenkes om igjen, og det må innarbeides i plandokumentene for norsk samferdsel i årene som kommer.

Det er viktig å merke seg at de tallene som vi snakker om her, dreier seg om Norges tettest befolkede område. Akershus og Oslo huser sammen mer enn 23 prosent av hele Norges befolkning. Forholdene for biltrafikk er annerledes her enn i mer grisgrendte strøk. Forholdene for kollektivtrafikken er også annerledes her enn der det ikke bor så mange.

Vi tror, og den troen er sterk, at folk flest velger den transportformen som passer dem best med hensyn til tidsbruk, pris, komfort og gjøremål. Vi vet at Oslo ikke er en by hvor det er lett å eie bil – det er både dyrt og ofte tungvint. Antagelig er det en sterkt medvirkende grunn til at hovedstaden har den laveste biltettheten av landets fylkeskommuner – mens Akershus ligger i den andre enden av skalaen. I Oslo er det også lettere å reise kollektivt enn de fleste andre steder. Det gjør at det er lettere å klare seg uten bil i det daglige for byboerne.

Akershus er annerledes. Der er det antagelig mange som gjerne skulle tatt bilen dersom køene ikke var så lange, om bompengene ikke var så mange og om parkeringsmulighetene i byen var bedre. Vi ser det som til en viss grad sannsynlig at problemene/ulempene knyttet til det å bruke bilen, nå for mange oppleves som større enn ulempene ved å gi seg kollektivtransporten i vold. Det kan jo også være et risikoprosjekt for dem som må være et bestemt sted til en bestemt tid. Og det gjelder vel de fleste som er i arbeid.

Vi konstaterer at trafikkveksten i Akershus bare er blitt halvpraten av hva den «burde» ha vært, og det er særlig de siste årene at vekstkurven har flatet ut. Det hadde vært interessant med mer kunnskap som kunne gi gode forklaringer på dette fenomenet. Vi tror nok vi her har vært inne på noen av årsakene, men siden det kan være snakk om ganske så dramatiske konsekvenser dersom trenden både er riktig observert og vedvarende, mener vi det her bør settes noen forskere på saken. Her trenger vi forskningsbasert kunnskap!