Ungdom bak rattet – bedre enn sitt rykte

AV FRIDULV SAGBERG
Illustrasjons­foto: Jean Schweitzer/ScandinavianStockphoto

Selv om ulykkesstatistikken for unge mannlige bil­førere er mindre stygg enn den var, er det fortsatt denne kategorien bilførere som har høyest risiko i trafikken, fastslår artikkelforfatteren

Det er vel kjent at unge bilførere – og sær­lig menn – har vesentlig høyere risiko enn andre aldersgrupper for å bli innblandet i alvor­lige trafikkulykker. Det er også kjent at det har vært en tydelig nedgang i antall veitrafikkulyk­ker generelt i løpet av de senere årene.

Nye analyser av ulykkesinnblandingen blant 18–20-årige bilførere tyder på at nedgangen i antall ulykker har vært særlig stor blant unge menn, slik at de i mindre grad enn tidligere er overrepresentert i ulykkesstatistikken. I tillegg har det skjedd en endring i positiv retning når det gjelder holdninger til trafikksikkerhet, bil­kjøring og fart blant ungdom generelt.

Nye regler for føreropplæring
I forbindelse med en evaluering av ny læreplan for førerkort for personbil (førerkort klasse B), en læreplan som ble innført i 2005, har TØI (Sag­berg, 2013) på oppdrag fra Vegdirektoratet gjen­nomført en før- og etterundersøkelse med spør­reskjema til førere i aldersgruppen 18–20 år som har hatt førerkort i mellom én og seks måneder.

Hovedelementene i den nye læreplanen:

• Trafikalt grunnkurs (bare teori, ingen kjø­ring), som må tas før en får lov til å starte øvelseskjøring
• Modulbasert opplæring i fire trinn (hvorav grunnkurset utgjør trinn 1)
• Veiledningstime etter trinn 2 og 3 med vur­dering av om eleven er klar for neste trinn

Totalt medførte læreplanendringen en økning i obligatorisk kjøreopplæring (med eleven bak rattet) fra 7,5 til 13 timer.

Spørreskjema og analyser
Spørreskjemaet i før- og etterundersøkelsen inneholdt spørsmål om innblanding i ulykker, om bilbruk og eksponering (hvor mye, hvor og når de kjører) samt om kjøreatferd og hold­ninger til trafikksikkerhet. Førundersøkelsen, utført i 2005, omfattet ca. 1300 førere som fikk førerkort i 2004, mens etterundersøkel­sen omfattet ca. 7000 førere med førerkort fra 2011–2012.

Data fra etterundersøkelsen ble sammen­lignet med data fra en lignende stor under­søkelse blant en tilsvarende gruppe på ca. 5500 førere med førerkort fra 1998–1999 når det gjelder ulykkesinnblanding, og med førundersøkelsen fra 2005 når det gjelder øvrige variabler (undersøkelsen fra 2005 hadde for lite utvalg til å kunne beregne ulykkesinnblanding).

I hver undersøkelse ble det fra førerkortre­gisteret trukket et utvalg som var representativt for førerne i aldersgruppen 18–20 år som hadde fått førerkort i løpet av en 12-månedersperiode. I tillegg til analysene av selvrapporterte uhell ble det også foretatt analyser av politirappor­terte personskadeulykker, basert på Statistisk sentralbyrås veitrafikkulykkesstatistikk.

Størst nedgang for unge menn
Figur 1 er basert på selvrapporterte uhell og viser at det har vært en tydelig nedgang i risi­koen for uhell (uhell per kjørt distanse) fra 1998–1999 til 2011–2012, og at nedgangen har vært større for menn enn for kvinner.

Figur 1. Uhellsinnblanding (selvrapportert) første seks måneder med førerkort, etter kjønn og år for førerprøve.

For politirapporterte personskadeulyk­ker har vi sammenlignet ulike årskull av unge førere som fikk førerkort i perioden 2004–2011 mht. ulykkesinnblanding per førerkort i løpet av de første 12 måneder etter førerprøven (figur 2). Prosentvis nedgang i denne perioden har vært større for menn (48 prosent) enn for kvin­ner (28 prosent).

Figur 2. Innblanding i politirapporterte personska­deulykker. Rød og blå linje: Første 12 måneder etter førerprøven, for førere som fikk førerkort før fylte 20 år, etter kjønn og år for fører­kort. Grønn linje: Førere i aldersgruppen 35-64 år, etter år for ulykken.

I og med at ulykkesrisikoen i trafikken generelt har gått ned, har vi sammenlignet ung­domskullene med aldersgruppen 35–64 år for å se om nedgangen har vært større blant de unge førerne. Prosentvis nedgang i ulykkesinnblan­ding per førerkort for aldersgruppen 35–64 år har vært 29 prosent, dvs. på samme nivå som nedgangen blant unge kvinner. Det ser dermed ut til at det er bare blant unge menn vi finner en nedgang som er større enn for bilførere generelt.

Færre unge menn har egen bil
Større nedgang i ulykkesinnblanding blant menn kan i noen grad forklares med at det er færre menn som eier egen bil nå enn tidligere (figur 3), mens det ikke har vært samme ned­gang i andelen kvinner som har egen bil. Dette har resultert i at menn kjører noe mindre enn før, og at ulykkestallene dermed går ned på grunn av redusert eksponering.

Figur 3. Andel av unge førere (18–20 år) som svarer at de har egen bil, etter kjønn og undersøkelse.

Det kan også tenkes at risikoen (ulykker per kjørt distanse) har gått ned ved at en større andel av kjøringen skjer med lånt bil. Det har vist seg at de som eier egen bil, har høyere risiko enn gjennomsnittet.

Kjøreatferd og holdninger
Spørreskjemaet i før- og etterundersøkelsen inne­holdt en rekke spørsmål om oppfatninger og holdninger når det gjelder fart, ulykker og andre trafikksikkerhetstemaer – foruten spørsmål om fartsoverskridelser og andre forhold ved kjøreat­ferden. En gjennomgående tendens i resultatene er langt mer positive holdninger og langt bedre kjøreatferd blant dem som fikk førerkort i 2011– 2012 enn blant dem som fikk førerkort i 2004.

Figur 4 viser at andelen som sier seg enig i «negativt» vinklede påstander om trafikksik­kerhet (f.eks. at «det er helt i orden å kjøre over fartsgrensen hvis trafikkforholdene tillater det»), er kraftig redusert.

Figur 4. Førere som er enige i «negative» påstander om trafikksikkerhet, etter undersøkelse

Mer energiøkonomisk kjøring
I den nye føreropplæringen er det større vekt enn tidligere på energiøkonomisk kjørestil. I spørreskjemaet er det to indikatorer som er relevante mål på dette, nemlig om en lar motoren redusere farten på bilen i stedet for å bremse, og om en bruker mest mulig høye gir. For det sistnevnte spørsmålet har det, som vist i figur 5, vært en økning fra 17 til 56 prosent som svarer at de gjør dette ofte.

Figur 5. Førere som har svart «ofte/svært ofte/alltid» på spørsmål om kjøre­måte, etter undersøkelse.

En generelt skikkelig ungdom?
Et interessant spørsmål er hva det er som har forårsaket denne positive utviklingen, og om den er spesifikk for bilkjøring. Mye tyder på at dette føyer seg inn i en mer generell trend i samfunnsutviklingen. Eksempelvis ble det hevdet i en rapport fra NOVA som kom i høst at ungdom er blitt «stadig mer veltilpassede og skikkelige» (Bakken, 2013). Dette var eksem­plifisert bl.a. ved reduksjon av typiske ung­domsproblemer som rus og kriminalitet.

Det er også interessant å se på om en finner lignende utvikling i andre aldersgrupper, eller om dette er spesifikt for ungdom. En relevant observasjon er at selvrapporterte fartsovertred­elser har gått ned og at aksepten for fartsgren­ser har økt blant bilførere generelt (Phillips og Sagberg, 2013), noe som tyder på mer generelle endringer (ikke bare blant ungdom) i positiv retning når det gjelder trafikksikkerhet.

Det er viktig å prøve å finne ut mer om hva som forklarer de positive endringene vi har funnet, slik at en kan finne de riktige virkemid­lene for å forsterke denne tendensen til ulyk­kesnedgang blant unge førere.

Selv om nedgangen har vært størst blant de unge mennene, er det viktig å være klar over at det fortsatt er denne gruppen som har høyeste risiko, og at det er et stort potensial for ytterli­gere ulykkesreduksjon.

Referanser
Bakken, A. (red.) (2013). Ungdata. Nasjonale resul­tater 2010–2012. NOVA Rapport 10/13. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Phillips, R.O., Sagberg, F. (2013). Evaluering av kam­panjen «Hvilken side av fartsgrensen er du på?». TØI-rapport 1278. Oslo: Transportøkonomisk institutt.

Sagberg, F. (2013). Ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger blant nye bilførere. Effektevaluering av læreplanen fra 2005 for førerkort klasse B. TØI-rapport 1287. Oslo: Transportøkonomisk institutt.