74 prosent sa NEI til veiprising i Edinburgh

Av Harald Aas

Opplegget med vegprising er dermed ”dødt og begravet” for den skotske hovedstadens del, og arbeidet med liknende opplegg i andre britiske byer er satt langt tilbake. I dag er det bare London og en enkelt gate i sentrum av Durham som har innført vegprising, og ingen av disse byene har gjennomført noen folkeavstemning.

Tilbakeslag for nasjonal transportpolitikk

Nei-resultatet er også et tilbakeslag for den nasjonale transportplanen som ble lagt fram i 2000. Visjonen var der at 20 byer i løpet av en 10-års periode skulle ta i bruk vegprisingssystemer for å skape forurensningsfrie og fotgjengervennlige bysentra. Byer som Cardiff, York, Manchester, Southampton og Bristol nevnes fra tid til annen som mulige kandidater, men det negative resultatet i Edinburgh har neppe gjort det enklere å få gjennomslag for slike opplegg. Cardiff insisterer også på at regjeringen må bidra med 5 mrd. kroner til å styrke kollektivtransporten før de innfører vegprising. Bystyret i Bristol ble nedstemt da de for en tid siden igjen luftet planene, og i Southampton ser man på mulighetene, men mener man ikke har noe presserende køproblem foreløpig, ifølge avisen The Guardian.

Umulig oppgave

Planen i Edinburgh var at bilistene skulle betale £2 for å passere den ytre ringen i morgenrushet, og £2 for å kjøre innenfor den indre ringen fram til kl 18.30 på hverdager. Opplegget ville ha generert nær en halv milliard kroner til kollektivtransporten pr år. Tilhengere av opplegget medgir nå at det er en umulig oppgave å overtale folk til å si ja til et slikt opplegg før man kan vise til konkrete resultater.

Folkeavstemningen ble foretatt blant Edinburghs 290 000 innbyggere. På stemmeseddelen var det formulert følgende spørsmål: Brosjyren som ligger ved denne stemmeseddelen gir informasjon om bystyrets transportforslag for Edinburgh. Bystyrets ”foretrukne” strategi inkluderer veiprising og økte transportinvesteringer finansiert ved dette. Støtter du bystyrets ”foretrukne” strategi?

Kan skape presidens

Ifølge The Guardian har det under overflaten blitt reist kritikk mot Edinburgh for at man nå har skapt presidens for folkeavstemninger i slike saker. Tallene viser at om man hadde avholdt folkeavstemning i London, ville det heller ikke der ha blitt innført noen avgiftsordning. 43 prosent av folk i London var nemlig negative til systemet før det ble innført, og kun 38 prosent var positive. Etter at ordningen ble gjennomført, har det imidlertid blitt et markert flertall for avgiftsordningen.

Avstemningen i Edinburgh er også et nederlag for transportminister Alistair Darlington, som til overmål også er tidligere borgermester i Edinburgh. Bilkøer forekommer daglig på mange av Storbritannias innfartsårer til byene, og ifølge prognosene vil køene vokse med i gjennomsnitt 20 prosent fram til 2010. Darlington har annonsert at byer som er villige til å vurdere vegprising kan bli tilgodesett med midler fra et 20 milliarder kroner stort transportinnovasjons fond. Ifølge The Guradian er det imidlertid sannsynlig at man nå vil konsentrere seg mer om å utvikle et nasjonalt satellittbasert vegprisingssystem.

Automatisk nødtelefon i alle kjøretøyer fra 2009

Som et ledd i et samarbeid mellom EU-kommisjonen og bilprodusentene som kalles eSafety Forum, planlegges det at alle kjøretøyer fra 2009 skal utstyres med automatiske nødtelefoner (eCall). Kommisjonen vil fremme formelt forslag om dette om kort tid.

Innføringen skal ha denne tidsplanen:

o         Innen utgangen av 2005 skal man ha oppnådd enighet om tekniske standarder og spesifikasjoner.

o         2006 skal brukes til praktiske prøver i stor skala.

o         Innen utgangen av 2007 skal alle EU/EØS-land ha utbygget eller oppgradert sine mottakerpunkter for nødmeldinger (Public Service Answering Points - PSAP), slik at de kan behandle de innkommende eCalls.

o         I 2009 skal alle motorkjøretøyer være utstyrt med e-Call, som skal bruke nødnummeret 112.

Ved ulykker som kollisjon og utforkjøring vil eCall telefonen aktiveres automatisk eller manuelt, og vil gi melding til nødsentralen om tidspunkt og nøyaktig lokalisering av hendelsen. Derved kan hjelpeapparatet settes inn meget raskt.

Når systemet er bygget ut i alle landene med det samme utstyr og virkemåte vil det kunne spare opp til 2000 liv i Europa hvert år, viser studier som nylig er utført.

(Kilde: EU, Press Release Rapid IP/05/134).

 Veibruksavgift i EU: Luxembourg vil ha avklaring

Den store saken om innføring av et felles EU-opplegg for veibruksavgift for tyngre kjøretøyer har lenge vært under behandling i de politiske organer. Nå presser flere land på for å få en avklaring. Løsningen vil også gjelde for Norge.

Politikerne er ferdig med første del av saken som gjelder den tekniske løsning når det gjelder avgiftsberegning og innkreving. Der blir det valgfritt for de enkelte land å bruke mikrobølgeteknikk (som Køfri) eller en satellitt-løsning (som GSM/GPS).

Systemene må imidlertid være kompatible. Det betyr at det i den enkelte bil bare behøver å være ett apparat som virker mot begge systemene, uansett i hvilket land man kjører.

Sakens annen del, som gjelder bruken av avgiftene, om de skal gå til øremerkede investeringer i veinettet eller rett inn i statskassen, er det ikke blitt enighet om. Heller ikke har man kunnet enes om nivået på avgiftene og de faktorer som skal gå inn i avgiftsberegningen.

Politikerne har imidlertid et betydelig press på seg fra enkeltlandene, som etablerer sine egne systemer fordi det ikke kommer noe felles system. Sist nyttår satte tyskerne i gang sitt satellittbaserte system, mens Østerrike satte i gang noe tidligere med et italiensk-utviklet mikrobølgessystem.

Nå har formannen for Unionsrådets transportminstre, Lucien Lux (!) fra Luxembourg annonsert at det skal tvinges gjennom en avgjørelse på rådsmøtet i april. Han mener at det nå er tilstrekkelig flertall for et brukbart kompromiss.

Dette kommer eventuelt også gjelde for Norge om noen år. For lastebiler over 12 tonn vil det bli avgiftsbelagt å kjøre på de norske veier som inngår i det transeuropeiske veinettverk, og det vil si omtrent hele vårt nett av riks- og fylkesveier.

Det er forutsetningen av bussene skal slippe unna veibruksavgiften via et refusjonssystem. Når det gjelder personbilene blir det opp til det enkelte land om de vil innføre veibruksavgift, i alle fall i første omgang. (Kilde: Bulletin Quotidien Europe).

Bedre rettigheter for passasjerene

EU-kommisjonen la i februar frem en plan, supplert med to direktivforslag om styrkelse av passasjerenes rettigheter på alle kollektive transportmidler.

For flytrafikkens vedkommende foreslås det et tillegg til de rettigheter som allerede ble innført den 17. februar, som blant annet innebar rett til kompensasjon for forsinkelser, kansellering, overbooking, etc. Det som nå kommer er krav om tilgang for passasjerer med redusert bevegelighet. Det dekker både faste og mobile hjelpemidler, samt rett til assistanse, alt uten ekstra betaling. Dertil skal passasjerene på forhånd kjenne til hvilket flyselskap som skal benyttes og dets sikkerhetshistorie. Bakgrunnen for den siste bestemmelse er flyulykken ved Sharm-el-Sheik i 2004. Der visste ikke passasjerene at de skulle reise med et flyselskap som bl.a. var utestengt fra sveitsiske flyplasser på grunn av lavt sikkerhetsnivå.

For passasjerer på jernbanen ble det i 2004 vedtatt regler som tilsvarer de som flypassasjerer får, og disse skal snarest gjennomføres. Dertil vil Kommisjonen også gi passasjerene om bord i båter og ferger som går i internasjonal trafikk, samt i internasjonal busstransport lignende rettigheter. Det vil si både tilgang for bevegelseshemmede, erstatning ved kansellering, forsinkelser, overbooking og tap av bagasje.

Kommisjonen uttaler at det stort sett finnes tilfredsstillende regler for nasjonal trafikk, men disse kan ikke uten videre overføres til internasjonal trafikk. Der må det bedre regler til når det gjelder ansvarsforhold. (Kilde: EU: Press Releases Rapid).

Antikollisjons-radar godkjent av EU-kommisjonen

Som et ledd i arbeidet med det løpende aksjonsprogram for trafikksikkerhet har EU-kommisjonen godkjent installasjon av antikollisjons-radar. Dette kan nå skje innenfor rammen av reglene for typegodkjenning. Denne type kortdistanseradar registrerer påkjøringsfare og aktiverer bremsene automatisk.

Den nye regel trer i kraft i løpet av 2005. (Kilde: IRU esummary newsletter).

Skattelette for renere dieselolje

EU-kommisjonen har godkjent at de enkelte medlemsland kan gi skattefordeler for bruk av renere dieseloljer enn det EUs nåværende regler foreskriver.

I de retningslinjer Kommisjonen trekker opp bør avgiftslettelse gis dersom man oppnår et maksimalutslipp av partikler på 5 mg/km. Dette forutsetter installasjon av filtre.

Etter Euro 4 kan det slippes ut 25 mg/km. Samtidig har Kommisjonen annonsert at de grenseverdier for utslipp som skal gjelde fra 2010 (Euro 5) vil bli offentliggjort i annen halvdel av 2005. (Kilde: www.euractiv.com).