Samferdselsdepartementet oppmuntrer Bergen i bybanesaken

Av Harald Aas

Totalt har departementet delt ut 115 millioner kroner gjennom belønningsordning for kollektivtransport for 2005 til de fem største byområdene. Oslo kommune drar av gårde med den største potten på 40 millioner kroner. På delt andreplass ligger Rogaland fylkeskommune (Nord-Jæren) og Bergen kommune med 25 millioner kroner hver i tildeling. For Bergens del begrunner man det høye beløpet med at man er på vei til å snu en negativ trend i kollektivtransporten, med en økning i antall passasjerer på 2 prosent. Siste del av begrunnelsen faller nok også i god jord: ”Det er også viktig for min vurdering at Bergen har vist klar vilje til å bygge ut infrastruktur for kollektivtrafikken gjennom å prioritere bygging av bybanen”, sa Skogsholm. Når statsråden gjennom belønningsordningen trekker fram bybaneprosjektet, kan ikke dette tolkes som annet enn en sterk støtte til Bergen kommune om å gå videre med prosjektet og at man har departementets støtte.

Til Samferdsel sier Skogsholm at hun ser positivt på at Bergen ikke kun satser på veg, men også prioriterer bærekraftige miljøsatsinger.

- I begrunnelsen for å tildele belønningsmidler til Bergen trekker du også fram satsingen på Bybanen. Betyr det at du også er positiv til at Bybanen bør få bruke alternative riksvegmidler til byggingen?

- la meg gjøre det helt klart at det er lokale og regionale myndigheter som har ansvaret for utbygging av kollektivtrafikken. Vi har imidlertid gode eksempler, blant annet fra Oslo, på at staten har gått inn med finansiering i betydelig grad. Jeg er ikke så opptatt av om midlene kalles alternative riksvegmidler eller noe annet, men at man får realisert prosjekter som er fornuftige, sier Skogsholm.

Når det gjaldt Oslo trakk statsråden spesielt fram prosjektet Frem2005 hvor alle gode krefter har trukket sammen for å øke hastigheten på kollektivtrafikken i hovedstaden. – Erfaringene fra dette prosjektet er så gode at vi vurderer å sette i gang slike prosjekter også i de andre byområdene. Dette er imidlertid avhengig av et nært samarbeid mellom stat og kommune, sier hun.

Slik begrunnes tildelingen av ”gulrotmidlene”:

Rammer: Belønningsordningen utgjorde i 2004 75 millioner kroner og er i 2005 økt til 115 millioner kroner. Det ble søkt om til sammen 255,8 mill. kr.  

Tildelingskriterier:

• Planlagte eller iverksatte tiltak for å begrense personbiltrafikken
• Midlene skal kommer i tillegg til, ikke erstatte, midler fra lokale myndigheter
• Byområdene må dokumentere at de har oppnådd resultater gjennom økt antall kollektivreiser på bekostning av personbilreiser
• Midlene brukes til å styrke kollektivtilbudets konkurransekraft

Oslo og Akershus:  40 millioner kroner (økning på om lag 60 prosent sammenlignet med 2004)

Begrunnelse: Oslo hadde i 2004 vekst i kollektivtrafikken på 0,9 prosent. Dette er et trendbrudd, etter flere år med reduserte passasjertall. Det er vekst i trafikken på tross av at den viktigste T-banestrekningen, Grorudbanen, var stengt i 5 måneder. I forbindelse med prosjektet Frem 2005 har Oslo kommune vist stor vilje til å prioritere kollektivtransporten – også når det har ført til dårligere framkommelighet for personbiler. Biltrafikkveksten i Oslo er lavere enn i landet for øvrig. Særlig er veksten i biltrafikken begrenset innenfor bomringen.

Akershus: Gode resultater som følge av arbeidet for bedre kollektivtrafikktilbud. Ved utgangen av oktober 2004 var det en vekst i trafikken for SL buss og båt på 2,7 prosent sammenlignet med samme periode i 2003.  

Oslo og Akershus vil for 2005 blant annet prioritere framkommelighet for kollektivtrafikken i Prosjektet Frem 2005, Kolsåsbanen og elektronisk billettering.

Bergen:  25 millioner kroner (økning på om lag 50 prosent sammenlignet med 2004)

Begrunnelse: Utviklingen i 2004 viser at Bergen er på vei til å snu en negativ trend i kollektivtransporten, med en økning i antall passasjerer på 2 prosent. Dette er høyere enn veksten i personbiltrafikken som for 2004 er beregnet til 1 prosent. Bergen kommune mener at trendbruddet skyldes den økte myndighet kommunen har fått gjennom forsøk med alternativ forvaltningsorganisering, og summen av de tiltak som er gjennomført så langt. Bergen anser takstfrys for å være det tiltaket som har hatt størst betydning.

Fortsatt satsing på videre fullføring av kollektivprioriteringstiltak og bedre sykkeltraseer fra bydelene og inn mot sentrum. Bergen har vist klar vilje til å bygge ut infrastruktur for kollektivtrafikken gjennom å prioritere bygging av bybane.

Bergen vil for 2005 blant annet prioritere takstfrys, periodekort for barn, Ungdoms- og skolekort, frekvensøkninger og gratis sentrumsbuss.

Trondheim: 10 millioner kroner (samme bevilgning som for 2004)

Begrunnelse: Blant annet som følge av deltakelse i forsøk med alternativ forvaltningsorganisering har kommunen økt sitt eget bidrag til kollektivtransport i forhold til tidligere.

I 2004 har det totale passasjerantallet for kollektivtrafikken holdt seg omtrent uendret, men med en vekst på ca 2 prosent etter takstreduksjonen fra 1.9.04. Trondheim har gjennomført en restriktiv parkeringspolitikk, med vekt på korttidsparkering framfor arbeidsparkering, og en fortettingspolitikk med vekt på lokalisering av boliger i områder med god kollektivdekning.

Det er imidlertid en betydelig utfordring for politikken med bilbegrensende tiltak og kollektivtrafikken at i Trondheim at bystyret vil fjerne bomringen rundt byen fra 2006, noe som isolert sett er beregnet å øke biltrafikken med 5 prosent. Tiltakene Trondheim foreslår er ikke tilstrekkelig til å motvirke denne negative effekten.

Trondheim vil for 2005 blant annet prioritere fortsatt lave takster, frekvensøkning på stamruter og framkommelighetstiltak.

Kristiansandsområdet: 15 millioner kroner (økning på om lag 50 prosent sammenlignet med 2004)

Begrunnelse: En målrettet og langsiktig satsing på BussMetro-rutene har gitt gode resultater i 2004. Midler fra belønningsordningen har bidratt til å oppnå dette. Restriktive tiltak for personbiltrafikken og tiltak for å bedre framkommeligheten for kollektivtransporten er gjennomført i 2004, og disse vil i hovedsak først ha virkning i 2005.

8,5 prosents vekst på Bussmetroen, 2,6 prosent vekst i kollektivtrafikken i hele regionen og 14,8 prosent vekst i busstrafikken mellom Kristiansand og Lillesand.

Kristiansandsområdet vil for 2005 blant annet satse på kollektivknutepunkter, tilgjengelighet og fremkommelighetstiltak.

Stavanger (Nord-Jæren): 25 millioner kroner (økning på om lag 90 prosent sammenlignet med 2004)     

Begrunnelse: Det er gjennomført prioritering av kollektivtrafikken, restriktive parkeringstiltak, økte bomsatser og utvidet innkrevingsperiode i bompengeordningen.  Det er også en økning av lokale tilskudd til kollektivtrafikken og utbygging av et sammenhengende gang- og sykkelvegnett.

For 2004 kan Nord-Jæren vise til en 10 prosents vekst i antall kollektivreisende, det vil si godt over 1,2 mill flere passasjerer. Det forventes en gjennomsnittlig årlig vekst i kollektivtrafikken de neste fem årene på ca 7 prosent.

For 2005 vil Nord-Jærenområdet blant annet prioritere kollektivknutepunkt, universell utforming og takstfrys.