Hordaland klar for krisetransport

/ Av Are Wormnes /

Vegen er bare kjørbar frem til Mjølfjell fjellstue, to-tre kilometer fra skadestedet. Jernbanelinjen kan ikke benyttes på grunn av fare for nye ras.

Innenfor Hordaland fylkes grense er dette det verst tenkelige scenariet for en jernbaneulykke på fjellovergang. Det er bare her en så alvorlig togulykke kan skje under så vanskelige forhold. Derfor er tankegangen i Hordaland: ”Klarer vi denne, klarer vi å takle alle andre alvorlige hendelser av lignende karakter også”. Nå er det utarbeidet en plan for hvordan transportutfordringene i forbindelse med en slik alvorlig ulykke kan løses.

”Transportberedskap Hordaland 2005” er den første beredskapsplanen i sitt slag her i landet. Hordaland fylkeskommune fikk for et år siden i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å gjennomføre et pilotprosjekt innen regional transportberedskap. Bakgrunnen er at fylkeskommunene nå skal overta det regionale ansvaret for transportberedskapen etter at TBO (Transportberedskapsorganisasjonen) ble lagt ned 1. juli 2005.

Arbeidet tok utgangspunkt i FylkesROS Hordaland (ROS = risiko og sårbarhetsanalyse) som var ferdig i desember 2004. Det ble identifisert 15 uønskede hendelser som kunne medføre et ekstraordinært, regionalt transportbehov. Disse hendelsene dannet grunnlaget for TransportROS Hordaland. 10 av de 15 hendelsene ble her vurdert å representere en så høy risiko at behovet for beredskap ble nærmere utredet. I beredskapsanalysen ble de 10 hendelsene vurdert utfra et sett med kriterier, og transportbehovene ble konkretisert i forhold til:

• Transport av mennesker
• Transport av varer.
• Transport av drivstoff.
• Spesialiserte leveranser (løfteutstyr, emballasje mv)
• Tilgang til verksteder og service.

Dette resulterte i fem ”dimensjonerende beredskapshendelser” (DBH) – fem hendelser som på hvert sitt felt representerer det verst tenkelige scenariet som kan utspille seg innenfor Hordaland fylkeskommunes grenser. For disse hendelsene ble så nødvendige transportressurser og –tjenester spesifisert.

Deretter ble alle aktuelle ressurser kartlagt. Det ble ikke avdekket noe gap mellom kartlagt behov og tilgangen på ressurser, men det ble avdekket at det i enkelte tilfeller kan oppstå problemer med å disponere transportressursene effektivt nok med eksisterende infrastruktur.

I ”Transportberedskap Hordaland 2005” er det tatt utgangspunkt i disse 10 worst case-scenarier. De 10 hendelsestypene er rangert etter hvilken risiko de representerer:

1. Fare for eksplosjon i farlig stoff i tettbygd strøk.
2. Skog og gressbrann.
3. Flom i flere vassdrag.
4. Alvorlig jernbaneulykke på fjellovergang
5. Ras(fare) som følge av stein-, jord- eller snøskred på land eller i sjø.
6. Tankskipshavari med etterfølgende akutt oljeforurensning.
7. Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur (bro, flyplass, jernbane mv).
8. Radioaktivt utslipp til luft eller vann som truer større tettsted/by eller region.
9. Storbrann i by.
10.Fremsatt trussel mot befolkning.

Blant disse 10 er det så plukket ut fem ”dimensjonerende beredskapshendelser” (DBH) utfra tankegangen om at ”klarer vi den, klarer vi andre av lignende karakter også”. De fem dimensjonerende hendelsene er disse:

DBH-A: Hendelse 2 og 4. Skog og gressbrann har likhetstrekk med alvorlig jernbaneulykke. Det dreier seg om hendelser som normalt inntreffer i områder med begrenset infrastruktur og spredt bebyggelse. Det kan være behov for transport av utstyr og mannskaper inn i området og for evakuering av mennesker fra området. Det finnes en etablert beredskap for transport av skadde personer (Hovedredningssentralene). Fylkets utfordring består i å takle resten av transportbehovet.

Konklusjonen på vurderingen er at dersom beredskapen klarer å håndtere en alvorlig jernbaneulykke på en fjellovergang i kulde og med mye snø, vil den også ha kapasitet til å kunne støtte opp om den etablerte beredskapen for skog- og gressbrann i områder med svak infrastruktur. Derfor ble jernbaneulykken valgt som dimensjonerende hendelse.

DBH-B: Hendelse 1 og 9 har endel fellestrekk. Konklusjonen er at dersom beredskapen klarer å håndtere en storbrann i by, vil den også kunne støtte opp om en avgrenset, kortvarig evakuering som følge av fare for eksplosjon i farlig stoff. Derfor velges storbrann i by som dimensjonerende hendelse.

DBH-C: Hendelse 3 og 5. Dersom beredskapen klarer å håndtere flom i flere vassdrag, vil den også klare å håndtere transportbehovene som oppstår som følge av stein-, jord- eller snøras. Flom i flere vassdrag velges derfor som dimensjonerende hendelse.

DBH-D: Hendelse 6 og 7. Dersom beredskapen klarer å håndtere fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur, klarer den også å støtte opp om transportbehovet til den nasjonale oljevernberedskapen. Derfor velges ”Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur” som dimensjonerende hendelse.

DBH-E: Hendelse 8 og 10. Masseevakuering av et byområde velges som dimensjonerende hendelse. Denne samlehendelsen ivaretar transportberedskapsutfordringene for hendelsene 1, 8 og 10.

For hver av disse hendelsene er det utarbeidet krav til mengde og type transportressurser og –tjenester. Det er også gjennomført en kartlegging av ressurser, og det er utarbeidet oversikter over hvor de nødvendige ressursene finnes i tilstrekkelige mengder til å kunne utføre de oppgavene som er definert.

Togulykken
I tilfellet med jernbaneulykken ved Mjølfjell forutsettes det at den etablerte redningstjenesten (Hovedredningssentralen) organiserer evakueringen av de 100 tilskadekomne personene og får dem fraktet til behandling med helikopter. De resterende 300 må fraktes til nærmeste sted med varme og tak over hodet. Det er Mjølfjell fjellstue, et par-tre kilometer unna ulykkesstedet. Dit er det også brøytet vei fra Voss.

Til denne oppgaven trengs fem terrenggående beltekjøretøyer og 20 snøscootere med slede. Til å frakte snøscootere og nødvendige varer til fjellstuen fra Voss, trengs to skapbiler og fem åpne lastebiler. Men det trengs også et varmeaggregat til skadestedet, og det er nødvendig med drivstoff. Derfor må også en tankbil med diesel sendes til fjellstuen, og det vil være et akutt behov for bekledning/ulltepper til de 300 passasjerene. Dette forutsettes å bli organisert lokalt.

Statens vegvesen og Jernbaneverket anses å ha tilstrekkelig beredskap og kapasitet til å takle oppgavene på skadestedet etter at passasjerene er tatt hånd om.

Oversikten over tilgjengelig transportressurser i Voss distrikt viser at disse er tilstrekkelige til å fylle behovene som denne ulykken krever. Samtlige transportfirmaer i fylket er oppført i planen med kontaktinformasjon og hvilke transportressurser de disponerer.

- Dette er et administrativt verktøy, og det skal brukes tid og penger på vedlikehold og oppdatering. Hvis ikke blir planen bare unyttig hyllefyll. Men det er en sterk vilje hos ledelsen her på kontoret til å få dette til, sier Åge Sellevåg i Hordaland fylkeskommune.

Ansvar
Politiet (politimesteren) har det akutte beredskapsansvaret og det operative ansvaret for samordning i en krise- eller katastrofesituasjon inntil fylkesmannen eventuelt beslutter å overta samordningsansvaret.
Dersom fylkesmannen beslutter å overta samordningsansvaret, skal det først skje etter at nødvendig kommunal kriseberedskap er iverksatt.

Fylkeskommunen skal sørge for at alle instanser med operativt ansvar for beredskap i fylket til enhver tid har tilgang til gjeldende versjon av transportberedskapsordningen med ressursoversikt.

Risiko- og sårbarhetsanalyse, beredskapsanalyse og beredskapsordning med ressursoversikt skal oppdateres, revideres og ajourholdes minst en gang årlig og alltid etter hendelser hvor ordningen har vært benyttet eller i etterkant av øvelser.

Det er vedtatt overordnede krav til transportberedskapsordningen. Blant annet skal en hendelse som utløser et ekstraordinært transportbehov i så stor grad som mulig håndteres lokalt med de ressurser som det ordinære markedet for transporttjeneste kan levere.

For hendelser der det finnes en etablert, nasjonal beredskap (som for akutt forurensning, atomulykker og skogbrann) skal fylkets beredskapsordning kunne gi nødvendig støtte.

For hver enkel DBH er det laget scenarier for transportbehov og –kapasitet. Beredskapsordningen bygger på hvilke transportressurser som er tilgjengelige i Bergen og i fire distrikter med sentrum i henholdsvis Leirvik, Odda, Voss og Lindås.