Mer forskning må til: Må fastslå hva som er farlig rus

Foto: Are Wormnes (c)

/ Av Are Wormnes /
Et forslag til tiltak mot kjøring av motorvogn under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol har nå vært ute på høring. Høringsfristen var 8. mars. Forslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Bakgrunnen er at andelen førere som er påvirket av andre stoffer enn alkohol har øket kraftig de senere årene og at det nå blant ulykkesførere påvises omtrent like mange som er påvirket av andre rusmidler enn alkohol, som alkoholpåvirkede førere. Et av problemene man står overfor, er imidlertid at det ikke trenger å være en sammenheng mellom ruspåvirkning og risiko i trafikken. Et annet problem er at grenseverdier for påvirkning av enkeltstoffer ikke vil fange opp graden av påvirkning når føreren har inntatt flere ulike rusmidler. Det EU-drevne forskningsprosjektet IMMORTAL (Samferdsel nr. 10/2005) avdekket at kombinasjonsrus øker risikoen dramatisk selv i de tilfellene hvor de enkelte rusmidlene inntatt alene ikke gjør det.

- Kombinasjonsrusen blir det vanskelig å ta høyde for, sier divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusforskning ved Folkehelseinstituttet, Jørg Mørland. - Poenget må være at ett av stoffene er over en lovgrense. Så får man i hvert enkelt tilfelle vurdere om man også skal innhente en ekspertuttalelse om samvirkning, sier han.

Arbeidsgruppen foreslår at det innføres faste, lave grenser for de stoffene som det finnes et vitenskapelig fundament for. Foreløpig er forskerne langt på veg i mål med å etablere dette i forhold til nerveberoligende og dempende medikamenter (benzodiazepiner) samt cannabis (THC, tetrahydrocannabinol). Men fortsatt er det en jobb å gjøre før faste grenser kan fastsettes.

- En tallfestet grense vil aldri være rettferdig. Vi har god kunnskap om at graden av alkoholpåvirkning vil variere med samme promille. Men for alkohol vet vi hvor stor denne spredningen er. Forskningsmessig ønsker vi bedre kunnskap om tilsvarende spredning for andre stoffer også. Vi må bli sikrere på dette før vi kan innføre grenseverdier, og det ønsker vi å utrede nærmere gjennom egne prosjekter, sier Mørland.

Norsk politi er verdensmestere i å avsløre førere som er påvirket av andre stoffer enn alkohol. De senere årene har norsk politi alene tatt ca. like mange mistenkt for ruspåvirkning av andre stoffer enn alkohol som politiet i alle de andre nordiske landene til sammen (tabell 1). Men politiet mangler tilsvarende verktøy som det har for påvisning av alkohol ved kontroll ute langs vegene. Mørland tror det vil gå lang tid før det kommer tilstrekkelig pålitelige apparater for påvisning av medikamenter og narkotika.

Tabell 1: Antall bilførere per million innbyggere mistenkt for kjøring påvirket av andre rusmidler enn alkohol – sammenligning mellom de nordiske landene 1999-2004. Kilde: Folkehelseinstituttet.

- Det viktige er å kunne få stadfestet en mistanke om ulovlig påvirkning utfra faste kriterier på en så enkel og lite ressurskrevende måte som mulig. Det vil alltid måtte tas blodprøve for å få bekreftet en mistanke. I dag må eventuelle funn i blodprøven suppleres med ekspertuttalelser om hva funnene betyr i forhold til påvirkning og skikkethet til å kjøre. Med faste grenser kan ressursene brukes mer effektivt, og hele prosessen vil ta kortere tid. Det vil være en fordel både for rettsapparatet og for dem som er utsatt for mistanken, sier Mørland.

I Samferdsel nr. 10/2005 ble en delrapport under IMMORTAL presentert hvor funnene viste at det ikke var noen signifikant risikoøkning blant førere som bare hadde tatt cannabis. Disse funnene er Mørland meget skeptisk til.

- Det dreide seg om en liten studie med stor metodisk usikkerhet og dermed risiko for unøyaktige resultater. Andre studier viser at risikoen i trafikken øker med mengden THC i blodet. Store franske og australske studier viser det.

Den franske undersøkelsen omfatter 10 000 tilfeller og blir tema for en stor vitenskapelig kongress i Strasbourg i juli 2006 i regi av Europarådet. Der vil resultatene bli nøye saumfart. Et av spørsmålene som må avklares er hvor påvirket en person blir med en gitt mengde THC i blodet når vedkommende er vant med å bruke cannabis. Skal det settes en fast grense, må det være en sammenheng mellom grensen og risikoen som brukerne av det aktuelle stoffet representerer, mener Mørland.

- Hvordan vil faste regler kunne slå ut for folk som er avhengige av medikamenter som medisin foreskrevet av lege?

- Jeg forutsetter at grensene settes så høyt at de ikke rammer terapeutisk bruk av medikamentene. Men det er nå engang slik at også terapeutiske doser kan gjøre en person uskikket til å kjøre, og brukeren vil ikke selv være i stand til å vurdere hvor den grensen går. Det er derfor viktig at lege og pasient i fellesskap kommer frem til om eller hvordan medikamentbruken kan kombineres med bilkjøring, sier Mørland.

Arbeidsgruppen, som Mørland var med i, påpekte at visse kriterier bør være oppfylt før det kan fastsettes faste grenser for tillatte konsentrasjoner av ulike stoffer i blodet:

1. Eksperimentelle undersøkelser av påvirkning i trafikkrelevante tester hvor forsøkspersoner eller pasienter får innta stoffet som skal testes i kontrollerte mengder. Det påvirkende stoffet må vise en sammenheng mellom konsentrasjon i blodet og grad av påvirkning, slik som for alkohol.
2. Kvasieksperimentelle undersøkelser av personer som har inntatt store mengder av det påvirkende stoffet og som i varierende grad er jevnlige brukere av stoffet. Ved slike undersøkelser må det aktuelle stoffet vise en sammenheng mellom stoffkonsentrasjon i blodet og grad av eller sjanse for påvirkning, slik det er for alkohol.
3. Risikoanalyser av trafikkulykker der man kan vise sammenheng mellom stoffkonsentrasjon i blodet, grad av påvirkning og forekomst ved ulykker.

For cannabis (THC) foreligger i dag observasjoner i henhold til alle disse tre forutsetningene. Det samme er tilfellet for benzodiazepiner når det gjelder 1. og 2., men noe mer tvilsomt for 3. For amfetamin finnes data for 1. og 2., men svært lite for 3. For kodein finnes data for 1. og 2. For det muskelavslappende medikamentet karisoprodol finnes data for 2. For antidepressiva, antihistaminer, visse sovemidler og ecstasy foreligger det en god del data fra type 1.-studier.

- For disse stoffgruppene vil trolig mer forskning kunne gjøre det mulig å se om likheten med alkohol er stor nok til at faste konsentrasjonsgrenser i blod kan innføres. Det kan også vurderes om man for illegale stoffer, som cannabis, bør settes noe lavere krav til dokumentasjon, sier Mørland.