Det skal være trygt og attraktivt å sykle

Vegvesenets brukerundersøkelser viser at syklister og gående er misfornøyde med forholdene de tilbys. Foto: Are Wormnes.

AV GYDA GRENDSTAD

Syklingen øker i Stavanger og Kristiansand. Systematisk satsing i Trondheim har gitt en sterk økning i syklingen de siste 10-15 årene, og Trondheim er den byen i Norge hvor det sykles mest. Lokale reisevaneundersøkelser indikerer at syklingen er mer enn doblet i omfang, fra 5-6 % til 12 %. I Tønsberg økte sykkelandelen fra 8,1 % til 11,2 %, det vil si med 27 % ved innføringen av bompenger i 2004. Her var kombinasjonen av bompenger og et godt utbygd sykkelvegnett trolig utslagsgivende.

Statens vegvesen har gjort opp status for hvor langt det er mulig å komme innen 2010 med oppfølgingen av Nasjonal sykkelstrategi, og arbeider med forslag til satsing i NTP 2010-19.

Statens vegvesens vil samarbeide med kommunene om å utvikle planer for hovednett for sykkeltrafikken for drøyt halvparten av byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere, ca 100 har behov for plan. Målet er å ha 70 vedtatte planer innen 2010. I dag har ca 13 byer og tettsteder slike planer.

Gjennomføring av den statlige delen av sykkelvegnettene i byer og tettsteder avhenger av de årlige budsjettene. Ut fra en svært grov oversikt, vil det i 2010 mangle 900 km statlig tilrettelegging i byer og tettsteder. Vi antar at like mange km allerede er bygget ut. Dersom det som mangler i snitt koster 10 000 kroner per meter, utgjør dette et behov på 9 milliarder kroner. I tillegg kommer kostnader for tiltak på den kommunale og fylkeskommunale delen av hovednettet.

Statens vegvesen gjennomfører for tiden en gjennomgang av fartsgrenser etter nye kriterier i byer og tettsteder i samarbeid med kommunene. Gjennomgangen skal være ferdig i løpet av 2008. Der det er mye gang- og sykkeltrafikk vil det bli mer 30 og 40 km/t, og dette kan redusere behovet for sykkelfelt noe i gater med lite biltrafikk.

Det er også stort behov for tilrettelegging for gående og syklende utenfor tettbebyggelsen langs riksvegnettet. Det vil i 2010 gjenstå rundt 2000 km tilrettelegging. Med en antatt kostnad på 5000 kr/m utgjør dette et totalbehov på 10 milliarder kroner.

60 år med dagens bevilgningsnivå
I 2007 er det bevilget 310 mill kr til gang- og sykkelanlegg, og det skal bygges 41 km nye anlegg. Dersom innsatsen videreføres på dette nivået, vil det ta svært lang tid før vi har en statlig infrastruktur for gående og syklende. Med nyanlegg på 45-50 km i året, tar det for eksempel 60 år å dekke det totale behovet på 2900 km. Behovet for midler er like stort i byer og tettsteder som utenfor.

Drøyt 3200 km gang- og sykkelanlegg er bygget langs riksvegnettet siden bygging av gang- og sykkelveger startet på 1970-tallet. I handlingsprogramperioden 2006-09 er det planlagt å bygge 300 km. Etter nesten 40 år er Norge dermed over halvveis. Behovet for separate anlegg for gående og syklende øker i takt med den økende biltrafikken. Behovet vil derfor være dynamisk.

Statens vegvesen vil inspisere og utbedre 25 % av eksisterende sykkelanlegg innen utgangen av 2009. Sykkelveginspeksjonene er i gang ved alle Statens vegvesen sine regioner. Utbedringene vil gi bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet for syklister på det eksisterende vegnettet. Det er særlig viktig å bedre fremkommelighet og sikkerhet i kryss hvor mange alvorlige ulykker skjer.

Statens vegvesens brukerundersøkelser for 2006 viser at trafikantene er misfornøyde med drift- og vedlikeholdsnivået for gående og syklende. Det gjennomføres derfor tiltak for å forbedre nivået på gang- og sykkelvegene allerede i 2007. Statens vegvesen går nå gjennom standarden. Vi vil vurdere om den kvaliteten som er beskrevet i Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold, er god nok i forhold til mål om økt sykling og mer gange.

Den nasjonal sikkerhetskampanjen ”Bli-sett” pågår i perioden 2006-08. Kampanjen legger vekt på at syklister skal gjøre seg synlige, at de skal bruke hjelm og fokuserer på samspill mellom trafikantene. Hjelmbruk er tema i 2007. Videre satsing på kampanjer drøftes, for eksempel om Statens vegvesen skal satse på større kampanjer for å få folk til å sykle og gå mer.

Sykkelbynettverket
Sykkelbynettverket er etablert for å formidle kunnskap om sykling og tiltak som fremmer sykling. Nettverket driftes av Statens vegvesen med Syklistenes Landsforening som sekretariat. Nettverket tilbyr kurs, studieturer og nyhetsbrev. Nettsider er etablert (www.sykkelby.no). Medlemskap er gratis, og det er i dag 62 medlemmer i nettverket, hvorav 51 kommuner, 6 fylkeskommuner og Statens vegvesens 5 regioner. Det er god oppslutning om kurs og studieturer. Nordligste by, og siste innmeldte, er Vadsø!

Nettverket spør kommunene årlig om hva de gjør av tiltak som gir økt sykkelbruk. Vi har spurt i 2005 og 2006. Selv om det er altfor tidlig å se klare tendenser når det gjelder endringer i kommunenes og fylkeskommunenes vektlegging av tiltak som gir økt sykkelbruk, ser vi at flere kommuner har satt seg mål om å øke sykkelbruken mer i 2006 enn i 2005. Det som er sikkert, er at det er et stort behov for videre kompetanseheving.

Dersom vi skal nærme oss målene i strategien om at det skal bli tryggere og mer attraktivt å sykle, er det også nødvendig med økte investeringer i statlige anlegg. Mer forpliktende samarbeid mellom statlig, regionalt og lokalt nivå må til. Økonomiske incentiver til større innsats fra kommuner og fylkeskommuner ville vært en svært god drahjelp. Dette kan for eksempel være tilskuddsordninger knyttet opp til regionale og lokale planer for mer sykling og gange.

I satsingen på miljøvennlig transport i byer og tettsteder må gange og sykkeltrafikk få en like seriøs behandling og vurdering som kollektivtrafikk. For mellomstore og små byer er sykkel og gange det mest realistiske alternativet til bilen på korte turer. Med de utfordringene vi har med en inaktiv befolkning og miljøet i byer og tettsteder, bør potensialet for mer gange og sykkeltrafikk utnyttes bedre. 

Fysiske tiltak for syklister må ses i sammenheng med arealbrukspolitikk, parkeringspolitikk for både biler og sykler, trafikkreguleringer og andre tiltak for å gjøre det mer attraktivt for folk å sette bilen hjemme på de korte turene og ta beina og sykkelen fatt. Selv om det er stort behov for midler til tiltak, kan også mye gjøres for små midler gjennom bedre forvaltning av det gate- og vegnettet vi har.