Fortsatt uklart om uklar vikeplikt

Av Are Wormnes

SINTEF har på oppdrag fra Vegdirektoratet gjennomført en uavhengig utredning omkring vikepliktsreglene for syklister. Målet har vært å utarbeide forslag til regelverk, der regelverket og vegutforming ses i sammenheng og gir et grunnlag for å danne et vegsystem som kommuniserer med brukeren og inviterer til ønsket atferd.

En litteraturundersøkelse viser at både folk flest og eksperter har liten kunnskap om vikepliktsreglene for syklister, hvem som viker av syklist og bilist avgjøres heller med stilltiende ”forhandlinger” enn på grunnlag av kunnskap om hva regelverket sier om hvem som skal vike.

Ulykkesundersøkelsen som også inngår i utredningen, slår fast at en stor andel sykkelulykker er knyttet til avkjørsler og T-kryss der syklist kommer syklende på gang-/sykkelveg eller fortau. Det har imidlertid ikke vært mulig å få frem risikotall fra statistikken som kan være med på å underbygge dette.

SINTEF foreslår følgende endringer i regelverket:
1. Kjørende har vikeplikt for syklende som kommer fra gang-/sykkelveg i kryss. Syklende skal bevege seg i tilnærmet gangfart inn mot krysset og forsikre seg om at de er observert før kryssing finner sted. Alle parter i en kryssingssituasjon skal ha anledning til å oppdage faresituasjoner.
2. Syklist som kommer fra frittliggende gang-/sykkelveg har vikeplikt for bilist på den veg som skal krysses. Dette skal skiltes.
3. Det utvikles et vegnett for syklende slik at det etter en tid kan innføres et generelt forbud mot sykling på fortau. Det kan vurderes om det som en midlertidig løsning skal forbys å sykle på fortau langs veg med fartsgrense 40 km/t eller lavere eller på veger som er skiltet som gangveg. Det skal i så fall ikke gjelde barn under 10-12 år og funksjonshemmede.

Det skal slås fast at syklister som ferdes på kjøreveg (i kjørebane eller sykkelfelt) fremdeles skal følge regelverket for kjørende. Barn som sykler på fortau skal følge dagens regler. Det vil si at de skal gå av sykkelen når de skal krysse veg fra fortau.

SINTEF-rapporten har nå vært ute på høring. I høringsbrevet sier Vegdirektoratet seg til en viss grad enig med SINTEF i at trafikkreglene er uklare og vanskelige å forstå. Særlig gjelder det §7 nr 3: ”Kjørende som vil svinge, har vikeplikt for gående eller syklende der det skal svinges inn.”  Vegdirektoratet mener dette punktet bør omformuleres.

Direktoratet mener også at SINTEF burde satt seg bedre inn i innholdet og praktiseringen av trafikkreglenes §7, nr 3. Direktoratet gir uttrykk for at SINTEF-rapporten er noe uklar i behandlingen av begrepene ’kjørende’ og ’syklende’, for syklende er i henhold til trafikkreglene kjørende.

Det er kommet inn mange kommentarer, synspunkter og forslag til den videre prosessen. Høringsinstansene er langt fra unisone i sine innspill. Generelt er det enighet om at reglene er for uklare, men om de foreslåtte endringene vil gjøre dem noe klarere, er det høyst ulike meninger om.
  
Sykling på fortau
Det er bred enighet om at det på lang sikt bør bli forbudt å sykle på fortau. Men et generelt forbud kan ikke innføres før det er etablert gode alternativer for syklistene i form av sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder. Det vil ta lang tid.

Hvordan man på kort sikt skal forholde seg til sykling på fortau, er det mer uenighet om. SINTEF foreslår at det som en mellomløsning bør bli forbudt for voksne å sykle på fortau der fartsgrensen er 40 km/t eller lavere. Men flere av høringsinstansene mener det bare vil føre til mer uklarhet.

Transportøkonomisk institutt er blant dem som i sin høringsuttalelse gir uttrykk for at SINTEFs forslag om forbud mot sykling på fortau bare vil føre til enda mer uklarhet.

TØI mener det fortsatt skal være tillatt å sykle på fortau og at vikepliktsreglene bør endres slik at bilister får vikeplikt for syklister når de kommer fra fortau og ut i gangfelt og når de kommer fra gang-/sykkelveg.

En slik endring av reglene vil innebære en stor forenkling og vil kunne løse mange av problemene vi har i dag.

Politidirektoratet er heller ikke stemt for noen mellomløsning. Direktoratet mener dagens regler ikke bør endres før det ligger til rette for et generelt forbud. Endringer i regelverket om hvem som skal kunne sykle på fortau, vil bare virke forvirrende på syklistene, og spesielt de yngre. En differensiering av hvem som skal få lov til å sykle på fortau sett i forhold til alder, vil være uheldig og vanskelig å håndheve.
  
Vikeplikt

 Eksempel hentet fra SINTEF-rapporten (STF50-A06066-juni 2006) på hvordan de foreslåtte endringene i vikepliktsreglene mellom bilist og syklist vil praktiseres i en gitt situasjon.

Det er også bred enighet om at dagens vikepliktregler er for uklare og at noe bør gjøres. Et flertall mener at bilistene må få en klar og utvetydig vikeplikt for syklister som kommer fra en gang-/sykkelveg i kryss, men det er også mange som advarer mot at dette kan få uheldige konsekvenser.

Transport-organisasjonene er unisont enige om at det vil være direkte farlig å gi syklistene forkjørsrett fordi førerne av store lastebiler og vogntog som skal svinge i kryss, vil ha problemer med å se om det kommer syklister på grunn av store dødvinkler.

Det er også stor skepsis til SINTEFs forslag om å kreve av de syklende at de skal nærme seg krysset i tilnærmet gangfart og forvisse seg om at de observert før de krysser vegen. Dette vil ikke fungere i praksis med mindre det iverksettes tiltak som tvinger syklistene til å dempe farten før krysset.

Politidirektoratet er svært betenkt over forslaget og vil ikke gi syklistene forkjørsrett i kryss når de kommer fra gang-/sykkelveger. I dag har de syklende vikeplikt, og en endring vil etter direktoratets oppfatning kunne øke risikoen for ulykker.

- I forhold til biler vil syklister være den svake part, mens fotgjengere ofte vil være den svake part i forhold til syklister. Vi mener derfor at man bør være forsiktig med å gi vikepliktsregler som øker muligheten for misforståelser og feiltolkninger mellom disse trafikantgruppene, skriver Politidirektoratet som mener at en presisering av vikepliktsreglene slik de er i trafikkreglene i dag, kan være tilstrekkelig for å klare opp i ansvarsforholdet mellom gruppene. Direktoratet mener dagens regler for de syklende ikke bør endres før man har utredet grundig hvilke konsekvenser det vil kunne få.

- Det som derimot kan gjøres, er å øke innsatsen med en tydelig merking av den vikeplikt syklistene har i dag ved bruk av egne skilt for syklister og merking i vegbanen, skriver direktoratet. Trygg Trafikk mener forslaget om å pålegge bilistene vikeplikt peker i riktig retning og viser hvilken veg vi skal gå i utformingen av vegsystemet.

- Vi mener det skal være de myke trafikantene – fotgjengere og syklister – som skal prioriteres, spesielt i tettbygde strøk.

Trygg Trafikk mener imidlertid det ikke er tilrådelig med en lovendring før det har vært en trafikksikkerhetsrevisjon av alle gang- og sykkelveger. Krysningspunkt må tilrettelegges med siktsoner, fartsdempende tiltak og riktig skilting. Trygg Trafikk mener det bør fastsettes et tidspunkt noe frem i tid for når vikepliktsreglene skal endres, og at vegholder pålegges plikt til å legge til rette for denne endringen.

Når det gjelder forslaget om at syklisten skal ha vikeplikt for bil når de skal krysse en veg fra ”frittliggende” gang-/sykkelveg, og at dette skal skiltes, er meningene delte. Det kan blant annet være vanskelig å avgjøre om gang-/sykkelvegen er ”frittliggende”. Det er mange som mener at syklisten uansett bør ha forkjørsrett, og at det skal varsles med skilt på bilvegen.

Oppsummert virker det som høringsrunden i liten grad har vært klargjørende for den videre prosessen med endring av vikepliktsreglene.