Bilen vil i så henseende ofte være vinneren. Men det er bred enighet om at folk skal over fra veien til kollektive transportmidler, og tilbud om sømløs eller tilnærmet sømløs kollektivtransport kan bidra til en slik overflytting.

Det skal godt gjøres å tenke seg at det i alle tilfelle vil være mulig å reise sammenhengende med én buss, ett tog, én trikk eller én T-bane fra utgangspunktet til endepunktet. Derfor vil arbeidet i retning av sømløs transport bestå i å få til et velfungerende samspill. Hyppige og koordinerte avganger, velutformede knutepunkter, gode informasjonssystemer, enkle betalingssystemer – gjerne ett informasjonssystem og ett betalingssystem innenfor et stort geografisk område – er blant ledeordene.

Det vil utvilsomt være komplisert å få ulike eiere av til dels sterkt subsidierte transportmidler samt ulike politiske enheter bak eierne til å fungere sammen i ett velsmurt system innenfor et definert område. Men se det ikke som umulig.

Her i landet er ulike interesser på den ene eller andre måten, til dels fra flere år tilbake, engasjert i prosjekter som har sømløs transport for øye. Senest nå i vinter har tre kollektivtransport-engasjerte parter redegjort offentlig for en ambisjon om «å gjøre reisene mellom Østfold, Akershus og Oslo enklere.» Publikum skal merke dette på mange måter, blant annet skal det på én billett være mulig å reise innenfor hele området.

De tre er Ruter (offentlig administrator for kollektivtransporten i Oslo og Akershus), NSB (statlig togoperatør) og Østfold fylkeskommune (som under seg har Østfold kollektivtrafikk). Deres prosjekt kalles «Sømløst i sør». De tre fremla en rapport der de går nærmere inn på mulighetene de ser. Rapporten er basert på et forprosjekt som ble dratt i gang våren 2013. Nå, nær to år senere, har partene ifølge timeplanen ytterligere åtte år på seg til å komme ordentlig i mål; noen delforbedringer skal kunne komme underveis.

Ti år i alt, altså – gitt at Ruter og NSB og Østfold kommer i mål som tenkt med sitt prosjekt for sømløse kollektivreiser. Dette gir et bilde av mennesker som ikke har lagt listen høyt. Det gikk vel åtte år fra president Kennedy annonserte ambisjonen om en amerikansk månelandsetting av mennesket til Armstrong satte fot på månen …

En hovedforklaring på målpassering i 2023 går på at den påtenkte jernbanestrekningen Follobanen mellom Oslo og Ski da ventes klar for trafikk, med økt togkapasitet som resultat. Forklaringen er ikke overbevisende god. Mer tillitvekkende ville det vært om partene hadde snakket om å få et «Sømløst i sør» opp å stå i løpet av et par år – og om å la ordningen gjennomgå en fornyelse i 2023, da formodentlig mange nye mennesker vil være drivkrefter i arbeidet og mye ny informasjons- og betalingsteknologi vil være på banen.

Og hvorfor, forresten, bare Oslo og Akershus og Østfold? Hva med Buskerud, Vestfold … hva med hele landet? Hvor er koordineringen med for eksempel Stortingets budskap til regjeringen i fjor sommer om at den bør ta initiativ til opprettelse av en nasjonal ordning med elektronisk billett for kollektivreiser?

Mye tyder på at det er vel mange kokker og vel mye søl i arbeidet med å få til sømløse kollektivreiser her i landet. Det ville være fint om sentrale politikere så «Sømløst i sør» og beslektede prosjekter i fugleperspektiv og grep inn for å avklare målsettinger, koordinere alt arbeidet og sette fortgang i det.

Forprosjektet til «Sømløst i sør» forløp ikke som planlagt. I rapporten derfra blir det opplyst at det ble avsluttet «sterkt forsinket.» Dette kan tjene som en varsellampe: Ruter, NSB og Østfold fylkeskommune er blant aktørene i sømløs-transport-arbeidet som trenger hjelp fra høyere hold.