«Dersom målet A skal nås, kreves det en massiv økning i busstransporten og i bussenes framkommelighet», skriver Lasse Fridstrøm. Foto: F. Dahl.

AV LASSE FRIDSTRØM

TEMPO står for Transport and Environment – Measures and Policies: et KMB-prosjekt under RENERGI-programmet i Norges forskningsråd. TEMPO tar sikte på å utrede hvilke tiltak og virkemidler som mest effektivt kan redusere drivhusgassutslippene fra norsk samferdsel. Utviklingen i TEMPO-prosjektet vil ventelig gi gode innblikk i konflikten mellom transport og klima og hva som gjøres for å løse den. Samferdsel har invitert medarbeidere i TEMPO til løpende å redegjøre for utviklingen.

Det heter at:

A. Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektiv­transport, sykkel og gange.

B. Gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler i 2020 skal ikke overstige 85 g CO2/km.

Disse to målene er i prinsippet verifiserbare.

I enkelte byområder har en i de siste 4–5 år sett en gledelig utvikling. Biltrafikken i Oslo har stagnert, mens kollektivtrafikken har vokst kraf­tig, med over 35 prosent fra 2000 til 2011.

Det er ikke uten videre klart hvilke årsaksfaktorer som ligger bak denne utviklingen. Noen av kandidatene kan være:

• Samordning og forenkling av transportsystemet i Oslo og Akershus, og av billettsystemet, gjennom dannelsen av Ruter AS.

• Billigere månedskort fra Ruter, slik at flere trafikanter kjøper det og slik får null marginalkostnad ved den enkelte kollektivreise.

• Avvikling av periodeabonnementet i bomringen, slik at den enkelte passering, til forskjell fra tidligere, nå har en positiv marginalkostnad.

• Nytt bompengesnitt i vest, som øker kostnaden med ca. 50 prosent inn til sentrum.

• Finanskrisen

• Tiltakende køproblemer langs innfartsårene.

• Flere bussruter, økt standard på t-banen og forbedret punktlighet både her og på jernbanen.

De fem første punktene er engangseffekter. Det er derfor uklart hvor­vidt en kan vente en like positiv utvikling i fortsettelsen.

Belønningsordningen for kollektivtransport (som Oslo hittil ikke har tatt del i) er det viktigste virkemidlet på statens hånd. Det er likevel et åpent spørsmål om dette virkemidlet er tilstrekkelig til at en når målet nevnt under A ovenfor.

Det har i det siste vært mye oppmerksomhet omkring intercity-tri­angelet for jernbane. Men som det framgår av TØI-rapport 1242/2012, kan bare 15 prosent av arbeidsreisene på Østlandet foregå med tog. 80 prosent av dette markedspotensialet utnyttes allerede i dag. Det betyr at dersom målet A skal nås, kreves det en massiv økning i busstransporten og i bussenes framkommelighet.

Omleggingen av personbilavgiftene, herunder også innføringen av elbilprivilegier, framstår som det klart mest virkningsfulle klimatiltaket hittil innen samferdselen. Det gjennomsnittlige CO2- utslippet fra nye personbiler er gått ned med 27 prosent fra 2006 til 2012. Nedgangen er 50 prosent kraftigere enn i EU, der en overfor bilprodusentene har innført stadig strengere utslippskrav.

Kan en, ved å forsterke disse skatteinsentivene ytterligere, klare å nå måltallet 85 g CO2 per km for 2020? Om dette og andre spennende spørsmål får du vite mer på fjerde TEMPO-konferanse den 28.2. i CIENS Forum. Temaet denne gang er klimavennlig bytransport. Meld deg på gjennom www.transport­miljo.no!

Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler regis­trert i Norge og EU. Kilde: Samferdselsdepartementet.