Du er her

  • Hjem
  • /
    2009
  • /
    Nr 2
  • /
    Mer og mindre effektive tiltak mot alkoholulykker

Mer og mindre effektive tiltak mot alkoholulykker

Det som virker mest effektivt mot promillekjøring er tilfeldige politikontroller, tiltak som reduserer unge menns alkoholkonsum samt drastiske tiltak mot førere med alkoholavhengighet eller kriminell bakgrunn. Konklusjonene er basert på en gjennomgang av internasjonale studier

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Artikkelforfatteren er forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI)

AV ALENA ERKE

På den annen side viser gjennomgangen at inndragelse av førerkort har kun kortvarig eller ingen virkning, og at det samme gjelder for bøter, fengselsstraffer og opplæring. Den viser også at tiltak som reduserer allmennhetens tilgang til alkohol, kan virke mot sin hensikt p.g.a. økt drikkerelatert kjøring.

114 internasjonale studier (fra Norge og andre europeiske land samt USA, Canada, Australia, New Zealand m. fl.) av virkninger på ulykkesomfang av tiltak mot promillekjøring inngikk i gjennomgangen. Den ble foretatt i forbindelse med revisjonen av Trafikksikkerhetshåndboken (Erke, 2008).

Hvem kjører med promille?
Promillekjøring er en av de største risikofaktorene i trafikken. Andelen av trafikken som blir utført av førere med over 0,5 promille, ligger trolig mellom 0,3 og 0,4 %. Derimot er alkohol antatt å være en medvirkende årsak til omtrent 12 % av alle dødsulykkene i Norge.

Det har vist seg at ulike tiltak virker på ulike grupper førere. Grovt sett kan man skille mellom en ”høyrisikogruppe”, en ”risikogruppe” og unge menn.

”Høyrisikogruppen” er førere som kjører ofte med (høy) promille, som har alkoholproblemer og/eller kriminell bakgrunn, og som er resistente mot de fleste tiltak. Disse førerne utgjør den største risikoen per person, men antallet førere er noe mindre enn i de andre gruppene.

”Risikogruppen” er alle førere som (av og til) kjører med promille, men ikke har de samme kjennetegnene som personer i ”høyrisikogruppen.” I ”risikogruppen” er risikoen per person mindre enn i ”høyrisikogruppen”, men antall førere er langt større.

Unge førere, spesielt unge menn, har generelt større ulykkesrisiko, og alkohol øker risikoen mer blant unge enn blant eldre førere.

Førere av tunge kjøretøy har i mange studier vist seg å være underrepresentert blant promillekjørere.

Lovregulering
De to lovene som har den største og best dokumenterte virkning på alkoholrelaterte ulykker, er en økning av skjenkerettsalderen fra 18 til 21 år og en promillegrense for unge førere på maksimalt 0,2.

To andre lover som har vist seg å være effektive, er generelle promillegrenser og lover om administrativ førerkortinndragelse. Med generelle promillegrenser er all kjøring over et visst promillenivå ulovlig. Virkningen av å redusere eksisterende promillegrenser (f. eks. fra 0,8 til 0,5), derimot, er noe usikker. Administrative lover tillater at politiet inndrar førerkortet på stedet fra førere med ulovlig promille.

To amerikanske lovtyper som kan være effektive, er såkalte ”dram shop laws” og ”open container laws”. Dram shop laws holder skjenkesteder ansvarlige for skader kundene deres i beruset tilstand påfører andre personer. Open container laws forbyr åpne alkoholbeholdere i bilen under kjøringen. Virkningene på ulykker er imidlertid ikke store og muligens spesifikke under amerikanske forhold.

Politiet avskrekker ikke alle
Stasjonære kontrollposter hvor i prinsippet alle førere kan bli stoppet og testet har vist seg å være effektive i å redusere alkoholrelaterte (og andre) ulykker. Noen studier har vist at slike kontroller øker den subjektive følelsen blant de fleste førere av risiko for å bli tatt hvis man kjører med promille. Førere i ”høyrisikogruppen” derimot synes å være nesten upåvirket.

Studier i Australia viste at mange kjørte omveier for å unngå kontrollene, noe som førte til en økning av antallet ulykker på mindre veger.

Kjører langt for en (dyr) øl
Mer drikking fører som regel til flere alkoholrelaterte ulykker, spesielt når drikkingen foregår på utesteder istedenfor hjemme. Tiltak som reduserer tilgjengeligheten til alkohol har likevel ikke vist seg å være blant de mest effektive tiltak mot promillekjøring.

Lokale forbud mot alkoholsalg (i enkelte områder i USA) og en redusert tetthet av utsalgs- og skjenkesteder har vist seg å føre til flere og lengre kjøreturer for å få tak i alkohol, og de fleste studier har vist at det er flere (alkoholrelaterte) ulykker i områder med ingen eller få utsalgs- og skjenkesteder enn i andre områder. Dette skyldes trolig bl.a. en økning av drikkerelatert kjøring.

Det finnes imidlertid geografiske og sosiale forskjeller mellom områder med ingen eller få og områder med (mange) skjenkesteder, som kan ha bidratt til resultatene. Utover dette blir lokale alkoholforbud oftere innført i områder med mange alkoholrelaterte ulykker, slik at man har et egg-og-høne-problem.

Lokale begrensninger av skjenketider har vist seg til å føre til en økning av trafikken til områder med lengre skjenketider. Omfanget av promillekjøring, derimot, ser ikke ut til å øke.

Økte avgifter på alkohol og forbud mot reklame for alkohol ser heller ikke ut til å ha noen virkning på alkoholrelaterte ulykker.

Kan behandling endre atferd?
Et problem med behandling av promilledømte førere er at endringer i holdninger og atferd og terapeutiske effekter (mot alkoholisme) er vanskelige å oppnå med påtvungne tiltak.

Noen studier har vist at opplæringstiltak for førere uten alkoholproblemer og med et fokus på selvrefleksjon kan redusere sannsynligheten for at deltakerne blir tatt på nytt med ulovlig promille. Virkninger på ulykker, derimot, ble ikke funnet. Blant alkoholikere har opplæring ikke noen virkning.

Behandling (av alkoholisme) har muligens kortvarige, men som regel ikke langvarige virkninger. Når førere kan velge mellom behandling og førerkortinndragelse, har det vist seg at førere som velger behandling, har flere ulykker enn førere som velger førerkortinndragelse.

Straffer og avskrekking?
De fleste førere ser ikke ut til å la seg påvirke av hvor strenge straffer de kan forvente hvis de kjører med promille. Mer alvorlige straffer har heller ikke vist seg å ha noen avskrekkende virkning på promilledømte førere.

Kombinerte fengsels-, behandlings- og overvåkningstiltak har vist seg å være effektive i å redusere promillekjøring blant førere som er dømt for gjentatte eller alvorlige tilfeller av promillekjøring. Slike programmer brukes i USA, ofte av såkalte DUI-courts, d.v.s. domstoler som er spesialisert på promillekjøring. Programmene er som regel omfattende og svært restriktive.

Deler av et slikt program kan f.eks. være behandling, krav om avholdenhet fra alkohol og overvåkningstiltak. Eksempler på overvåkingstiltak er regelmessige alkoholprøver, samtaler med dommeren, og elektronisk overvåking av førere med husarrest eller forbud mot bilkjøring. Alkolås eller samfunnstjenester kan også benyttes. Ikke-overholdelse av reglene fører som regel til fengsling.

Hvordan fjerne de resistente?
Inndragelse av førerkort har vist seg å redusere ulykker i den perioden hvor førerkortet er inndratt. Mange førere (opp til 75 %) med inndratt førerkort fortsetter imidlertid å kjøre ulovlig. Langvarige virkninger av inndragelse av førerkort ble ikke funnet.

En større virkning på ulykker kan oppnåes når kjøretøyet i tillegg til førerkortet blir inndratt fra promillekjørere. Førere som har fått inndratt kjøretøyet får som regel større problemer med å låne kjøretøy, i hvert fall hos personer som vet om det inndratte kjøretøyet. Redusert promillekjøring og ulykkesinnblanding ble også funnet etter den perioden hvor kjøretøyet har vært inndratt. Inndragelse av kjøretøy kan ha negative virkninger også på andre personer (f.eks. familiemedlemmer), men det er mulig at akkurat dette bidrar til reduksjonen av promillekjøring.

Alkolås, en teknisk innretning som gjør det umulig å starte kjøretøyet med alkohol i utåndingsluften, forhindrer effektivt at førere i beruset tilstand kjører kjøretøy med alkolås. Alkolås kan installeres i kjøretøy til promilledømte førere eller i alle kjøretøy innenfor en spesiell gruppe kjøretøy (f. eks. rutebusser). I hvilken grad alkolås faktisk reduserer ulykker, er imidlertid usikkert. Promillekjøring blir trolig redusert mens alkolås er installert i kjøretøyet. Virkningen ser imidlertid ut til å forsvinne når alkolåsen fjernes fra kjøretøyet. Virkningen av alkolås når den installeres permanent i kjøretøy til promilledømte førere er hittil ikke blitt studert.

Tiltak som ikke virker
Følgende tiltak har ikke vist seg å ha noen virkning på ulykker:

-  Politipatruljer
 Økning av bøtesatser
-  Fengselsstraffer
 Redusert promillegrense for promilledømte førere
-  Opplæringstiltak for alkoholikere
-  ”Social host liability”, som innebærer at privatpersoner som har servert alkohol til berusede personer, kan bli holdt ansvarlig for skader disse personene påfører tredjepersoner.

Behandling som velges frivillig som alternativ til sanksjoner har vist seg å føre til flere ulykker.

Forbedringspotensial i Norge?
Når det gjelder promillegrenser og administrativ førerkortinndragelse, er det ikke forbedringspotensial i Norge. Promillegrensen er 0,2 for alle, og politiet kan inndra førerkortet fra promilleførere på stedet.

Tiltak som har vist seg å være effektive i ”høyrisikogruppen”, er bare i liten grad brukt i Norge. Inndragelse av kjøretøy er i prinsippet mulig, men brukes bare i liten grad. Siden 2002 finnes et promilleprogram som er knyttet til fengselsstraff og består av undervisning, individuelle samtaler, kontroll og kartlegging av behandlingsbehov (Kriminalomsorgen, 2008). Promilleprogrammet har noen fellestrekk med de amerikanske programmene med fengsel, restriksjoner og overvåkning, men virker snilt i forhold til disse.

Politikontroller med tilfeldige promilleprøver, som har størst virkning i ”risikogruppen”, er prinsipielt mulige i Norge, men blir ikke gjennomført i stort omfang.

Hvilke tiltak som virker spesielt på unge menn, er ikke kjent. Opplæring har trolig kun en begrenset effekt. Skjenkerettsalderen er kun 18 år i Norge for øl og vin, og en økning til 21 år har i amerikanske studier vist seg å føre til store reduksjoner av antall dødsulykker blant unge førere.

Det finnes i Norge en rekke tiltak som ikke har noen dokumentert sikkerhetseffekt, deriblant restriksjoner av tilgjengelighet til alkohol, og strenge straffer. Inndragelse av førerkort er mye brukt, men har kun kortvarige effekter.

Rene behandlingstiltak brukes ikke regulært i Norge, og det er heller ikke store virkninger å forvente. Alkolås brukes heller ikke regulært. Permanent installering i kjøretøy til promilledømte førere og unge menn kunne være anvendelsesmuligheter for alkolås, men det foreligger ikke empiriske resultater.

Referanser
Erke, A. (2008). Revisjon av Trafikksikkerhetshåndboken: Kapittel 8. Kontroll og sanksjoner. Arbeidsdokument 2022/2009. Oslo. Transportøkonomisk institutt.

Kriminalomsorgen (2008). Promilleprogram.

http://www.kriminalomsorgen.no/index.php?id=430475 (30.12.2008).

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS