AV DANIEL RAS-VIDAL OG KLAUS VÆRNØ.

I en undersøkelse foretatt av NHO og KS sommeren 2010 opplyste bare 5 prosent av kommunene og 10 prosent av statlige aktører at de aktivt har søkt innovative løsninger de siste 2–3 årene. Dette innebærer mange uutnyttede muligheter. Hvordan kan det nødvendige samspillet mellom privat og offentlig sektor bedres?

Næringslivet får impulser til innovasjon gjennom konkurranse, samspill med andre bedrifter og forskningsinstitusjoner, og ikke minst fra krevende kunder, for eksempel i offentlig sektor. Men i dag anskaffer det offentlige stort sett hyllevarer og etterspør i liten grad innovasjoner. Det offentlige kan stimulere næringslivet til nyskaping i betydelig større grad enn i dag. Det vil føre til bedre og mer skreddersydde tjenester som næringslivet også kan tilby andre enn offentlig sektor, både i Norge og på eksportmarkedene – en klassisk vinn-vinn-situasjon.

For bedriftene er det en stor fordel å kunne vise til offentlige innkjøpere som referansekunder for ny teknologi. I flere av våre naboland og EU arbeides det derfor på spreng for å bygge kompetanse og implementere mekanismer som kan utløse et større omfang av innovative offentlige anskaffelser. I Norge har NHO og KS tatt initiativ til å etablere et nasjonalt leverandørutviklingsprogram for å fremme innovative offentlige innkjøp. Dette er et godt, men begrenset initiativ, og ikke i seg selv nok til å svare på dagens manglende innovasjonskraft i Norge.

I den grad politikerne mener noe om temaet, så er «alle» enige om at innovative offentlige anskaffelser er viktige – men ingen gjør noe med det. I stramme budsjettider påvirkes all offentlig virksomhet av kostnadspress – men hva skjer da med innovasjonspresset som skal utløse samfunnsnyttig nyskaping?

«Et vellykket eksempel på innovative offentlige anskaffelser i en norsk kontekst er utviklingen av gassferger,» skriver innsenderne. Illustrasjon: Fjord1.

Et vellykket eksempel på innovative offentlige anskaffelser i en norsk kontekst er utviklingen av gassferger. Det er staten og fylkeskommunene som kjøper tjenester fra rederiene langs kysten for å drive de forskjellige bilfergesambandene, totalt ca. 120, som trafikkeres av ca. 180 ferger, gjennom konkurranse i offentlige anbud. Det har i mange år vært aktuelt å bruke LNG – flytende naturgass – på fartøyer, blant annet fordi den gir 25 prosent mindre CO2-utslipp, 90 prosent mindre NOx-utslipp og er uten SOx og partikkelutslipp. Gassdrift er imidlertid en dyrere løsning enn konvensjonelt drivstoff, så dersom man anskaffer hyllevare til billigst pris, vil ikke gassdrevne fartøy bli bygget. Videre har infrastrukturen for levering av gass medført at gass ikke har vært særlig aktuelt.

I 1995 besluttet imidlertid Stortinget at det skulle brukes gass som drivstoff når Statens vegvesen skulle kjøpe inn bilfergetjenester i Møre og Romsdal. Det medførte mye arbeid med å utvikle en motor og et fartøy som var tilpasset gassdrift. Fartøyet som ble bygget av Fjord1 MRF, ble en suksess, og i de senere år har myndighetene etterspurt gassdrift på flere av fergestrekningene med stor kapasitet. I løpet av 2012 vil det være 15 ferger med gass som drivstoff fordelt fra Rogaland til Nordland. Teknologien er utviklet i Norge og flere av de nye fergene blir utrustet i Norge. Virkningen av en politisk beslutning tatt i 1995 er derfor at Norge nå er et foregangsland for bruk av gass i verden. En annen virkning er at også andre fartøy som går langs kysten nå kan få tilgang til gass fordi fergestrekningene er plassert slik at det kan være interessant å opprette tankanlegg langs kysten. Rederiet som har vunnet anbudet for fergedrift i Vestfjorden, Torghatten Nord AS, har tatt initiativ til å lage et tankanlegg som også kan betjene andre gassbrukere. Dette fører igjen til økt tilgjengelighet til gass og muliggjør at andre også kan bruke gass.

Kreativ bruk av offentlige midler har dermed stimulert til samfunnsnyttig nyskaping i regi av norske maritime miljøer som over tid har utviklet tekniske løsninger og kompetanse for gassdrift. Både teknologi og kompetanse kan eksporteres og brukes på relaterte områder. Innføring av gass som drivstoff på fartøy er kun et av mange områder der staten kan spille en aktiv rolle for å løse samfunnsutfordringer og samtidig stimulere til mer nyskaping i et samspill mellom offentlig og privat sektor. Innen samferdselssektoren er eldrebølgens behov for tilpassede transportløsinger, kravene til klimagassreduksjoner og utbyggingen/vedlikeholdet av infrastruktur eksempler på samfunnsutfordringer som kun kan løses ved at offentlig og privat sektor samarbeider om å finne gode løsninger.

For det offentlige handler det om å bli flinkere til å definere samfunnets behov, samtidig som innkjøpskompetanse for innovative offentlige anskaffelser må systematiseres og bli pensum for både dagens og morgendagens ledere i offentlig sektor. I tillegg kan myndighetene bidra med finansiell risikoavlastning, mens private aktører i større grad enn i dag må heve blikket og se mulighetene for innovasjon og vekst som leverandører til offentlig sektor.

31. august 2010 fikk Sveriges næringsminister overlevert Innovationsupphandlingsutredningen – tilsvarende en Norsk Offentlig Utredning (NOU). Svenske myndigheter er nå i full gang med å implementere forslagene for å legge til rette for mer samfunnsnyttig nyskaping. I Norge ble temaet omtalt som viktig i Innovasjonsmeldingen som kom i 2008, men siden har lite skjedd. Vi både håper og tror at norske myndigheter vil utvikle norske modeller for offentlige innkjøp av nyskaping i et samspill med næringslivet. Det er bare å ta kontakt!