Lasse Fridstrøm, her med resultatet av utvalgets arbeid, lanserer en idé om å tenke annerledes. Foto: F. Dahl

AV FLEMMING DAHL

Fridstrøm havnet i mindretallet på tre, mot et flertall på syv, i det regjeringsoppnevnte utvalget som denne måneden gikk inn for opprettelse av et selvstendig tilsyn for veginfrastrukturen.

Mandatet utvalget fikk, var etter Fridstrøms mening i snevreste laget. På linje med de to andre mindretallsmedlemmene stiller Fridstrøm seg tvilende til at det foreslåtte tilsynet vil representere fornuftig ressursbruk med tanke på styrket trafikksikkerhet.

Et bredere myndighetsområde
- For meg personlig kunne konklusjonen blitt en helt annen dersom utvalget var blitt bedt om å utrede et vegtilsyn med ansvar og myndighet rettet mot alle aktører i vegsektoren, sier Fridstrøm til Samferdsel.

Han utdyper sine tanker:
- Dersom et vegtilsyn også ble utstyrt med effektive sanksjonsmuligheter overfor trafikantene, for eksempel gjennom opprettelse av en vegpatrulje med myndighet omtrent som dagens utrykningspoliti, men med 10 til 20 ganger så store ressurser, ville tilsynet etter mitt skjønn kunne få avgjørende betydning for trafikksikkerheten.

Fridstrøm fastslår at utvalget ikke, med bakgrunn i mandatet, diskuterte den typen tilsyn han ser for seg. Men han sier:
- Et slikt tilsyn er kanskje det som skal til for å nå målet om en tredjedels reduksjon i tallet på drepte og hardt skadde innen 2020.

Veg, kjøretøy og trafikant
Om utvalgets mandat og sitt personlige syn på dette, sier han:
- Vi ble eksplisitt pålagt å avgrense vurderingen til infrastrukturen, og ikke ta for oss trafikanter eller kjøretøy. Jeg har hatt vanskelig for å se for meg at et vegtilsyn med et så avgrenset ansvar, der vegutformingen blir skilt ut som eget fokusområde, vil kunne få positiv virkning for trafikksikkerheten. Det er viktig å se de tre tiltaksområdene veg, kjøretøy og trafikanter i sammenheng, fordi de samvirker i virkelighetens verden – i ”produksjonen” av ulykker, så å si. Trafikantfeil spiller en rolle i nesten alle ulykker, og vegens utforming påvirker i høy grad trafikantens atferd. Svært få ulykker skyldes bare feil ved infrastrukturen.

Mulig valuta for pengene
På spørsmål om hvor store ressurser hans alternative tilsyn vil kreve i forhold til det faktisk foreslåtte tilsynet, og om hans modell når alt kommer til alt kan sees som like realistisk, svarer Fridstrøm:
- Utvalget anslo grovt at et systemtilsyn kun rettet mot veginfrastrukturen ville måtte koste 50 til 100 millioner kroner i året. Om ansvarsområdet skulle utvides til å omfatte kontroll med kjøretøy og trafikanter, blir ressursbehovet selvsagt vesentlig større. Men de fleste kontrolloppgavene rettet mot kjøretøy og trafikanter er slike som allerede utføres av vegvesenet. Disse skulle ikke representere noen særlig kostnadsøkning, selv om de ble skilt ut i et eget tilsyn. Det er interessant å merke seg at det området der jeg tenker meg en vesentlig opptrapping, nemlig trafikkontroll ute på vegen, antakelig vil være tilnærmet selvfinansierende for staten, gjennom de gebyrer som kreves inn for fartsovertredelser og andre brudd på trafikkreglene.

La synderne betale…
Noen kan mene at farlig trafikkatferd dermed for alvor ville bli til en melkeku for staten. Men Fridstrøm vektlegger det annerledes:
- Det er lite rasjonelt å se det slik. Tvert imot ville det være en stor fordel om staten i større grad kunne skaffe seg inntekter ved å beskatte det vi ønsker å bekjempe, så som miljø- og trafikkskader, snarere enn det vi ønsker å fremme, så som inntektsgivende arbeid.

Han viser til at dette prinsippet allerede har fått gjennomslag i ”grønne skatter”, som innebærer at forurenseren betaler, og han tilføyer:
- Om en liten del av statens inntekter kunne komme fra trafikkgebyrer, samtidig som denne inntekten bidro til å finansiere bedre trafikksikkerhet, ville alle tjene på det, med mulig unntak av råkjørerne. Ville det være så galt?

Ut på høring
Da samferdselsminister Liv Signe Navarsete fikk overlevert utvalgets innstilling, uttalte hun:
- Jeg ser at det er argumenter som taler for å opprette et slikt tilsyn, men jeg ser også at det fremdeles er mye som er uavklart og som vi må se nærmere på. Det viktigste for meg er sikkerheten på vegene våre.

Det kan gå måneder og år før noen endelig beslutning om et vegtilsyn, og den eventuelle formen på det, blir fattet. I første omgang skal utvalgets innstilling ut på en høringsrunde.

Flertallet så alternativet, men…
Det hører med til bildet at også utvalgets flertall var inne på tanken om et vegtilsyn basert på en annerledes modell. I sammendraget i innstillingen, står dette skrevet:
”…Da en likevel finner grunn til å understreke de faktorer som kan tale for at et samlet fagmiljø for trafikksikkerhet ikke blir delt opp, tilrår flertallet at departementet foretar en ny vurdering av om det nå eller senere bør opprettes et vegtilsyn for trafikksikkerhet som ikke er avgrenset til infrastruktur.”

Dette til tross gikk flertallet inn for et tilsyn med et ansvar avgrenset til infrastrukturen.