AV ANNE MARSTEIN OG KARIN VAN WIJNGAARDEN

I Norge er det i dag ingen krav til dimensjonering av varemottak. Det er heller ingen begrensning på bilstørrelser i norske byer ut over det som er gitt for offentlig veg generelt. Trenden er at det brukes større og større biler til frakt av varer selv om fremkommeligheten i trange bygater kan være lav. Store biler er mer effektive for sjåførene.

Rambøll har hatt et oppdrag for Vegdirektoratet for å studere hvordan varemottak og varelevering fungerer i kjøpesentra og gater; resultatet gjengis i denne artikkelen.

Planlegging av varemottak og organisering av varelevering bør i utgangspunktet skje i et samspill mellom ulike interesser i vareleveringen. Interessegruppene kan deles inn i tre hovedgrupper:

-  Eiendomsinteresser - utbygger, eiendomsbesitter, eier av kjøpesenter og butikker
-  Leveringsinteresser - vareeier, transportfirma og sjåfører
-  Bylivinteresser - alle som bruker byen og opplever konsekvenser for bylivet

Mangel på samspill
De tre interessegruppene flyter noe over i hverandre. Det er eksempler på aktører som har interesser i to eller tre av gruppene. Likevel ble det valgt å skille på denne måten, fordi det i Norge per i dag lett kan oppstå et motsetningsforhold mellom de tre interessene.

Dersom én av aktørene optimaliserer sine interesser, kan det gi negative konsekvenser for de to andre. Hvis for eksempel en eiendomsbesitter vil spare penger og legger lite omtanke i varemottaket, kan det gå ut over arbeidsmiljøet for sjåføren som skal levere varer og/eller forholdet til bylivet.

25 studieobjekter i flere norske byer ble valgt ut. 15 av disse var varemottak i kjøpesentre og 10 var gater. Både kjøpesentrene og gatene var bygget eller ombygget etter 1990. Utgangspunktet for utvelgelsen var at objektene skulle representere både gode og dårlige eksempler. Alle fysiske forhold knyttet til vareleveringen ble kartlagt. I tillegg ble det gjennomført en intervjuundersøkelse blant sjåfører, leverandører, personer som representerer eiendomsinteressene samt personer fra byplankontor og/eller tilsvarende. 150 kvalitative intervjuer ble gjennomført.

Resultatet viste bl.a. mangel på organisering, planlegging, håndheving av kjøreforbud, fri høyde i garasjer, sikring av kaikanter og gangakser, m.m.

Stressede sjåfører
Mange av sjåførene opplever sitt arbeidsmiljø til tider svært stressende. Noen kvalitative betraktninger rundt hvilke faktorer som kunne tenkes å ha innvirkning på deres arbeidsmiljø i forbindelse med varelevering i by, ble også hentet inn. Sjåførene ble bedt om å sette karakter på en rekke faktorer etter hvor viktig de oppleves. 1 var det som betydde minst for deres arbeidsmiljø, mens 5 skulle belyse det som betydde mest. Figur 1 viser hvordan de 24 sjåførene responderte.
 
Figur 1

Fremkommelighet - både fram til vareleveringssone og fram til butikkene inne i sentrene - er en av de viktigste faktorene for sjåførene. Andre viktige faktorer er innendørs leveringssone fremfor utendørs sone, utendørs leveringssone fremfor levering på gateplan, jevnt underlag, samt organisering av inn- og utkjøring. Estetikk og støy er faktorer sjåførene vektlegger minst.

De fysiske registreringene av objektene, de faglige vurderingene samt intervjuundersøkelsene danner grunnlag for en samlet analyse av vareleveringen og varemottakene. De tre interesseområdene - leveringsforhold, eiendomsinteresser og byliv – inngikk i systematisering,  analysering og verdivurdering av data. 

For hvert enkelt objekt ble det gjennomført en verdivurdering (fra – 2 til +2) av objektet ut fra et sett med indikatorer. Det ble fastsatt 4 indikatorer for hvert av de 3 interesseområdene.

Hvert av de 25 objektene fikk på denne måten en score for leveringsforhold, byliv og eiendomsinteresser på bakgrunn av intervjuundersøkelsene og den fysiske kartleggingen.

Bestemmende krefter
Samlet viser denne karaktersettingen at eiendomsinteressene er langt mer vektlagt enn byliv og leverings­forhold ved varemottak i kjøpesentra. Dette indikerer at det er eierinteressene som har vært mest i fokus ved planlegging av varemottak i kjøpesentrene. Intervjuundersøkelsen viste også at eier eller tiltakshaver av kjøpesentrene legger premisser for bygget.

Ved planlegging og etablering av varemottak i kjøpesentre viste denne analysen at følgende forhold var helt sentrale:

-  Det legges få eller ingen føringer fra kommunen om hva som bør legges til grunn for utforming og dimensjonering av varemottak
-  Planleggere har lav bevissthet rundt varemottakenes behov, noe som kan skyldes lavt lokalkunnskaps- og /eller kompetansenivå om varelevering
-  Varemottak i sentrale bystrøk har ofte sambruk med andre funksjoner, noe som ofte skaper konflikter med annen aktivitet og reduserer effektiviteten i mottaket
-  Noen sentra har flere varemottak fordi det kan gi større effektivitet
-  Mottak legges ofte på baksiden av kjøpesentrene, med liten vekt på estetikk

Mye å rette på
Når det gjelder drift av mottak i kjøpesentre, var følgende faktorer fremtredende: 

-  Åpningstid er ikke alltid bestemmende for leveringstidspunkt. Med incitamenter kan dette styres bedre
-  De fleste mottakene er ikke betjent. Betjente mottak viser langt bedre effektivitet, gir lavere leveringstid og mindre stress for sjåførene
-  Manøvrering av biler i mottaket er ofte vanskelig fordi de er trange eller brukes som mellomlagring. Rygging inn i eller ut av mottak, eller inne i mottaket, er problematisk
-  En del varelevering til kjøpesentrene i by leveres via andre løsninger enn gjennom mottaket fordi dette er enklere og raskere. Det kan medføre konflikt med annen aktivitet
-  Det er ingen god håndheving av ureglementert varelevering
-  Det er ingen restriksjoner på bilstørrelse i norske byer
-  Avfallshåndtering vektlegges mer enn selve varemottaket fordi det er stilt krav til organisering; fra det offentlige samt i forbindelse med miljøsertifisering.

Vanskelig levering fra gate
Levering av varer fra gater har fått en annen score enn varemottak i kjøpesentrene. Det er kommunen som er planlegger av gaten. Forholdet til byliv og til de næringsdrivende i gaten legger premissene for utformingen. Varelevering har vist seg vanskelig å innordne på en god måte. Figuren 2 viser den samlete score for varelevering i de 10 gatene. Studien viser at varelevering ikke har vært et prioritert område i utforming av gater. 
    
Tabell 1. Samlet verdivurdering per gateløp, ombygget etter 1990.

I tillegg ble det gjennom­­­ført en litteraturundersøkelse med særlig fokus på regelverk i 13 andre land, på hva som er lokale bestemmelser og på hvorvidt det er gjort evalueringer av bestemmelsene.

Målet var å finne frem til ulike typer av lokale regler og bestemmelser for varetransport i by fra ulike europeiske land samt å sette en slik status opp mot registreringer i Norge.

Utlandet – og Norge
Mye av litteraturen viser at det i europeiske land i større grad enn i Norge stilles krav til varelevering. Det er også flere byer som har krav til bilstørrelser i sentrale byområder. Litteraturstudien ga også en praktisk kunnskap som var til nytte ved vurdering av valg av biloppstilling og varemottak, estetiske forhold, funksjonalitet, arbeidsmiljø osv.

Denne studien har avdekket at det i Norge ikke er særskilte regler eller krav til varelevering. Dette fører til at forhold knyttet til varelevering ikke blir godt nok prioritert. Videre har det heller ikke vært mye fokus på mulige tekniske løsninger.

Anbefalinger
-  Det bør utvikles et regelverk med særlig vekt på bedre fysisk utforming og gode manøvreringsforhold. Som det er nå, er varemottak i liten grad dimensjonert med tanke på god manøvrering i mottaket og/eller i forhold til størrelsene på biler som kommer til mottaket. Krav eller tydeligere retningslinjer vil bedre dette
-  Nye tekniske løsninger bør utvikles bl.a. for å gi større arealeffektivitet og bedre arbeidsmiljø, dessuten for å skape høyere driftsikkerhet og å redusere risiko for skader
-  Portrom eller sidegater bør i større grad tas i bruk som varemottak. Bakgrunnen er at det er høyere stressnivå for sjåførene ved varelevering fra gate enn ved levering i varemottak i kjøpesentre, og at det er høyere skadegrad på varer som leveres fra gate enn på dem som leveres i varemottak. Bedre organisering og større rom for varelevering er nødvendig for å slippe køer, konflikter og ulykker.
-  Bytilpasningen av mottak bør bli bedre – også når mottaket legges til bakside.
-  Estetikk er i mindre grad vektlagt ved utforming av varemottak. Omgivelsene vil være tjent med at et mottak har hensiktsmessig materialbruk som ivaretar bymiljøet på en god måte.
 -  Større varemottak bør betjenes. Betjente varemottak vil gi god avkastning i form av høyere effektivitet, bedre arbeidsmiljø, organisatorisk ryddigere forhold, mindre skader, mer trygghet, osv.
 -  Håndheving av tidsluker bør gjennomføres. Bakgrunnen er at varelevering fra gate ofte skjer i konflikt med miljøet. Levering skjer ofte i travle tidsperioder, i strid med regulerte leveringstider, og med for store kjøretøy.
 -  Krav til mindre biler i særskilte byområder bør stilles.
 -  Miljøsertifisering av kjøpesentre bør utvides med bestemmelser vedrørende organisering av effektive varemottak.