Du er her

Redningsselskapet: Samfunnets lønnsomme tjenere

For hver krone som sprøytes inn i Redningsselskapets virksomhet, gir det fire kroner tilbake til samfunnet i form av sparte liv og lidelser, bergede fartøy og unngåtte miljøødeleggelser. Det aller meste av Redningsselskapets inntekter kommer fra lotteri og spilleautomater.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

/ Av Viggo Jean-Hansen /

RS 132 ”Gjert Wilhelmsen”. Foto: Lars G. Solvik/Redningsselskapet
På oppdrag fra Redningsselskapet har Transportøkonomisk institutt beregnet den samfunnsøkonomiske verdien av det arbeidet Redningsselskapets 38 redningsskøyter utfører årlig i norske farvann. Beregningene viser at det arbeidet som selskapet utfører er viktig for samfunnet og at det fortsatt bør utføres uansett hvilken organisasjonsmodell som velges. 

Vi har beregnet nyttekostnadsbrøken av dette arbeidet over glidende 3-års perioder fordi det opptrer år til år-variasjoner med hensyn til vær og forhold til sjøs som til tider skaper færre og til tider flere ulykker.

Vi har sett på de fire tidsperiodene 1999-2001, 2000-2002, 2001-2003 og 2002-2004.

Det totale antall ulykker er usikkert, men statistikken over Redningsselskapets arbeid er det grunn til å ha tiltro til.

Vi har sett på tre nyttevirkninger av arbeidet som Redningsselskapet utfører:

  • Antall personer reddet fra den visse død
  • Antall fartøyer som berges fra forlis
  • Større fartøyer som forliser skaper forurensing langs strender (sparte miljøkostnader)

Redningsselskapet utfører også andre tjenester i tillegg til de som er nevnt ovenfor. Noen av disse tar selskapet betalt for, andre ikke. Selskapet utfører et stort forebyggende arbeid for å øke sikkerheten til sjøs. Disse tjenestene er ikke tatt med i analysen, enten fordi de er betalt for (og dermed er en markedsmessig tjeneste) eller fordi virkningen er så usikker at den er vanskelig å anslå fra et samfunnsøkonomisk synspunkt.

Verdsetting av et statistisk menneskeliv
Verdsettingen av disse tre virkningene er i seg selv en utfordring. Det som betyr absolutt mest er hvordan en anslår verdien av et menneskeliv. Vi har lagt et konservativt anslag på nær 20 millioner kroner til grunn, uten hensyn til alder eller bakgrunn for det mennesket som reddes fra den visse død.

Samfunnets kostnader  når et menneske dør i en ulykke omfatter  medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader og økonomisk verdsetting av velferdstap.

Den kjente økonomiprofessoren, Joseph E. Stiglitz, presenterer i Aftenposten 17. februar en samfunnsøkonomisk vurdering av hva Irak-krigen koster og har kostet det amerikanske samfunn. Stiglitz har utført analysen sammen med sin kollega, Linda Bilmes. De kommer til at det er rimelig å regne 6,5 mill US$ per tapt menneskeliv (soldater). Dette tilsvarer 42 - 45 mill kr, nesten det dobbelte av det vi har regnet med som verdien av et statistisk liv i vår analyse.

Figur 1: Antall personer som er reddet ”fra den visse død” av Redningsselskapets fartøyer enten det er på jobb på sjøen (fiske eller om bord i kommersielle fartøyer) eller innen fritidsaktiviteter til sjøs for årene fra 1999 til og med 2004.

Antallet mennesker som ble reddet fra å omkomme fra et fartøy eller i en annen situasjon, varierte fra vel 200 til rundt 50 mennesker årlig i den perioden vi har sett på, 1999-2004. I gjennomsnitt over hele perioden har tallet ligget på 100 personer per år. 4 av 10 som ble reddet befant seg i fiskebåt eller på jobb ombord i et kommersielt fartøy. De resterende 6 ble reddet i en fritidssituasjon. 

 


Bergede fartøyer
Det er vanskelig å anslå verdien av fartøy som berges fra forlis. Vi har delt fartøyene inn i tre kategorier;

  1. Fritidsfartøyer
  2. Fiskefartøyer
  3. Kommersielle fartøyer

Det var langt flere fritidsfartøyer enn fiske- og kommersielle fartøyer som i perioden 1999-2004 ble berget fra forlis: 7 av 10 var fritidsfartøyer. 2 var fiskefartøyer og 1 var kommersielt fartøy. Fritidsfartøyene har utgjort en stigende andel i perioden vi har sett på.

Vi har også undersøkt verdien på et utvalg fartøyer i de tre kategoriene. Dette er en usikker metode, men den eneste farbare vei for å foreta slike anslag. Fritidsbåter som berges av Redningsselskapet er antakelig noe langt mer enn en standard norsk fritidsbåt. Fritidsbåter som beveger seg langt til havs i ruskete vær er neppe slike standard fritidsbåter som sjelden er mer enn en nautisk mil fra land i dårlig vær. Vi har kommet til et anslag på nær 500 000 kr. for vårt utvalg av fritidsbåter.

Verdiansettelser av bergede fiskefartøyer og kommersielle fartøyer er vanskeligere selv om disse oftere er bedre beskrevet i rapportene fra de Redningsselskap-skipperne som har berget fartøyene. For å kunne anslå en relevant markedsverdi, må man vite hvor tidsmessig fartøyet er. Mangel på slike opplysninger har gjort verdifastsettelsen vanskelig. I samarbeid med et forsikringsselskap har vi imidlertid fått fastsatt verdien på et utvalg av slike fartøy som er oppgitt å ha blitt berget fra forlis av et Redningsselskap-fartøy. Et fiskefartøy er anslått til nær 2,3 mill kr, mens et kommersielt fartøy er anslått til nær 20 mill kr.

Unngåtte miljøkostnader ved forlis av større fartøyer
Vi har ikke kommentert det tredje nytteelementet som er mindre, men likevel et svært viktig moment. Forurensing fra større fartøyer (fiske- og kommersielle fartøyer) som uten Redningsselskapets assistanse ville ha sluppet ut bunkersolje og eventuelle andre stoffer ved et forlis. Dette er en virkning som får økt oppmerksomhet fordi det er et økende press på kystnære områder, særlig i den sørlige delen av Norge.

Figur 2: Unngåtte naturskadekostnader (forventede opprydningskostnader ved forlis) på grunn av Redningsselskapets innsats ved berging av større fartøyer med bunkers og andre miljøutslipp.

Vi ser at slike kostnader er økende over den perioden vi har tatt for oss.

Samfunnsøkonomisk nytte
Nettonytten er beregnet som bruttonytten fratrukket de samfunnsøkonomiske kostnadene som utgjør de kostnadene Redningsselskapet har med å anskaffe, avskrive og drifte flåten av redningsfartøyer. De samfunnsøkonomske kostnadene utgjør ca 200 til 220 mill kr årlig. Nettonytten har vært fallende med årene fordi det har vært færre reddete personer, særlig fra fritidsbåter.  

Nettonytten er, ut i fra de forutsetningene vi har omtalt, beregnet til mellom 5,6 og 2,5 milliarder kr for hver av de fire treårsperiodene vi har sett på.

Nyttekostnadsbrøken er beregnet som forholdet mellom den samfunnsøkonomiske nettonytte og de samfunnsøkonomiske kostnadene.

Figur 3: Nyttekostnadsbrøken for 3-årsperioder dekomponert på de tre virkeområdene fritid, fiske og kommersielle fartøyer.

Vi ser av figur 3 at avkastningen av Redningsselskapets virksomhet har vært fallende, men i de to siste periodene er det likevel slik at av 1 krone i kostnad har gitt 4 kroner i nytte. Vi ser at det er avkastningen innen fritid og fiske som har falt, mens den for kommersielle fartøyer har vært noenlunde konstant.

Finansiering av Redningsselskapets virksomhet

Hva som er den beste finansieringen av Redningsselskapet for at nytten blir utløst, er et ubesvart spørsmål. I dag er finansieringen som vist i figur 4.

Figur 4: Finansiering av redningsselskapet NSSR etter finansieringskilder.

Vi ser at ca 80 % av inntektene til Redningsselskapet kommer fra automatspill og lotterier; vesentlig fra spilleautomater. I nyttekostnadsanalysen er ikke finansieringskildene tatt inn i analysen. Dersom finansieringen hadde kommet fra offentlig budsjetter ville kostnadssiden blitt økt med 20 %. Dette ville redusert nyttekostnadsbrøken fra 4 til nær 3. Nå kan det argumenteres med at automatspill medfører samfunnsøkonomiske kostnader, men det har vi ikke tatt stilling til i dette prosjektet.

Referanse
Jean-Hansen, Viggo: Nyttekostnadsanalyse av Redningsselskapets arbeid for årene 1999-2004. TØI rapport 812/2005.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS