Trafikksikkerhet prioriteres i bistanden

/ Av Henning Lauridsen /

Gatebilde fra Hanoi. Det første 2. generasjonsprosjektet er under oppstarting i Vietnam innenfor en ramme på 35 millioner dollar. Foto: Are Wormnes.

Trafikkulykker er ikke bare et transportproblem, men et stort og økende problem for helsesektoren. Verdensrapporten viser at trafikkulykker også er et sosialt problem. Ulykkene rammer lavinntektsgrupper med dårlig tilgang på helsetjenester hardt. Ved tap av inntekt kan disse bli skjøvet ut i fattigdom. Kostnadene i de fattige land og i andre ikke OECD land er anslått til 65 milliarder dollar per år, eller mer enn det disse land mottar i internasjonal bistand.

Verdensrapporten følges opp

FN og WHO fulgte opp verdensrapporten umiddelbart. I FN la Generalsekretæren frem en rapport om den globale trafikksikkerhetskrisen for Generalforsamlingen, som i Resolusjon 58/289 pekte på behovet for internasjonalt samarbeid og bistand til utviklingslandene for å fremme trafikksikkerhetsarbeidet. Resolusjonen inviterte WHO til å koordinere trafikksikkerhetsarbeidet i FN-systemet. Kort tid etter diskuterte Verdenshelseforsamlingen i WHO saken og fastslo at helsesektoren skulle delta aktivt i arbeidet. Forsamlingen ga i Resolusjon WHO 57.10 sin tilslutning til at WHO skulle påta seg ansvaret for koordineringen av det globale trafikksikkerhetsarbeidet.

FNs Generalforsamling diskutert igjen den globale trafikksikkerhetskrisen høsten 2005. Forsamlingen pekte i Resolusjon 60/5 på betydningen av at medlemslandene fortsatte å bruke verdensrapporten som ramme for trafikksikkerhetsarbeidet. Resolusjonen understreket behovet for internasjonalt samarbeid for å fremme trafikksikkerheten globalt og tilskyndet medlemslandene og det internasjonale samfunn, inklusive utviklingsbankene, til å bistå utviklingslandene med økonomisk, teknisk og politisk støtte til dette formålet.

Omtrent samtidig formulerte Verdensbanken sitt initiativ til oppfølging av verdensrapporten. Det innebar en vesentlig økning av bistanden til trafikksikkerhet og opprettelsen av ”Global Road Safety Facility” som skal legge grunnlaget for denne økningen, se nedenfor.

Tidligere erfaringer

Trafikksikkerhet har vært en del av bistanden de siste 25 år. De nordiske land var tidlig ute, bl a fikk Kenya støtte fra Finland til et trafikksikkerhetsprosjekt tidlig på 1980-tallet. Samtidig ga Sverige støtte til et prosjekt i Botswana. Norge støttet SADCs trafikksikkerhetsarbeid i det sørlige Afrika fra 1985 og et prosjekt i Tanzania fra begynnelsen av 1990-tallet.  Nordisk Utviklingsfond (NDF) har støttet trafikksikkerhetsprosjekter både i Afrika og Asia.

Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene satset etter hvert mer systematisk på å støtte trafikksikkerhet, typisk som en komponent i et større veisektorprogram. Også nordisk støtte, særlig fra NDF, ble etter hvert gitt til slike komponenter. Disse ”1. generasjonsprosjekter” var gjerne små eller marginale i forhold til veisektorprogrammet og fikk vel ofte tilsvarende lav prioritet.

De generelle erfaringer med 1. generasjonsprosjekter har vært mindre positive enn forventet. Det har ofte vært samarbeidsproblemer mellom ulike myndigheter i mottakerlandet, virkningene har vært små og knapt målbare og prosjektene har som regel ikke vært bærekraftige. Det er eksempler på at trafikksikkerhetsarbeidet nesten har stoppet opp etter at bistandsprosjektet ble avsluttet, og i noen tilfeller har en ny giver kommet til etter en tid med stillstand.

Ny og bredere satsing

Verdensrapporten anbefaler en ny og bredere satsing på trafikksikkerhet og kan sees som et svar på erfaringene med 1. generasjonsprosjektene. For det første defineres trafikksikkerhet ikke som et transportproblem, men som et sektorovergripende problem der også helse, politi, undervisning og forskning inngår. For det andre legges det opp til en mer målrettet innsats.

Dette synet på trafikksikkerhet ligger også til grunn for de første ”2. generasjonsprosjekter” som nå planlegges og startes opp med finansiering fra Verdensbanken. Disse er ikke bare mye større og bredere enn 1. generasjonsprosjektene, men er også selvstendige (”stand-alone”) prosjekter og ikke komponenter i større programmer. Dette ansvarliggjør både mottakerlandet og banken.

Det første 2. generasjonsprosjektet er under oppstarting i Vietnam. Det ble godkjent i 2005 med en ramme på 35 millioner dollar. Det fokuserer på utvalgte veikorridorer der det gjennomføres ulike tiltak. Prosjektet legger stor vekt på å dokumentere at tiltakene reduserer antallet trafikkulykker og det legges derfor opp til en omfattende evaluering underveis for å finne ut av hvilke tiltak som er mest effektive. Prosjektet drives av den nasjonale trafikksikkerhetskomiteen i Vietnam, som er et tverrsektorielt sammensatt.

Det neste prosjektet kommer i Iran. Prosjektet, som nå er under forberedelse, har en planlagt ramme på rundt 85 millioner dollar. Det forventes godkjent i løpet av våren. Prosjektet er strukturert omtrent som Vietnam-prosjektet og fokuserer på et utvalg veikorridorer og en grundig evaluering underveis.

Verdensbanken

Verdensbanken øker satsingen på transport og reviderer nå sin transportpolitikk. Som et ledd i dette økes satsingen på trafikksikkerhet vesentlig. Målet er å starte ett nytt 2. generasjonsprosjekt per år i hver av bankens seks regioner, slik at det i 2010 vil være 30 slike prosjekter. Det legges også opp til at konkrete resultatmål for trafikksikkerhet skal inngå i transportdelen av landstrategiene for bistand.

Kjernen i Verdensbankens strategi for trafikksikkerhet er ”Global Road Safety Facility” som ble lansert i november 2005. Det skal legge grunnlaget for den globale satsingen på 2. generasjonsprosjekter og sikter mot å øke den lokale og regionale kapasitet for gjennomføring, kunnskapsoppbygging, forskning og opplæring samtidig som det skal fungere som sekretariat for banken. Det vil fokusere på å bygge opp systematiske og målbare trafikksikkerhetsprosjekter med løpende evaluering av resultater og bidra til utvikle erfaringsbaserte tiltak som kan gjennomføres i de ulike sektorer.

Det planlegges en ramme på 12 millioner dollar per år til ”Global Road Safety Facility, og Verdensbanken regner at dette vil generere bidrag på 500 millioner dollar fra det internasjonale samfunn til nye investeringer i trafikksikkerhet. Ved lanseringen hadde i tillegg til banken også FIA Foundation i Storbritannia og Nederland forpliktet seg til å bidra med økonomisk støtte, men det ser ut til at også Sverige og andre vil følge etter. Generelt ønsker banken støtte fra land med relevant erfaring fra trafikksikkerhetsarbeid.

Norsk kompetanse

Den økte internasjonale satsingen på trafikksikkerhet reiser spørsmålet om å finne relevant internasjonal kompetanse for å sikre gjennomføringen. Slik kompetanse finnes i dag særlig i OECD-landene, ikke minst i de land som har lykkes best med trafikksikkerhetsarbeidet. Norge tilhører sammen med tre andre land en liten gruppe som har spesiell lav ulykkesrisiko. Felles for de fire landene er at trafikksikkerhetspolitikken i utstrakt grad har vært kunnskapsbasert. En betydelig del av denne kunnskapen er nedfelt i den norske Trafikksikkerhetshåndboka (Elvik og Vaa 2004), som nå er oversatt til fire fremmedspråk. Norsk kompetanse vil derfor være høyst relevant.

Det er i dag en generell interesse i norske fagmiljøer for å være med i internasjonal trafikksikkerhetsarbeid, noe som bl a har kommet til uttrykk i samarbeidet i Norwegian Transportation Network (NTN). NTN starter nå med finansiell støtte fra Innovasjon Norge et mer aktivt samarbeid for å markedsføre norsk kompetanse. Det vil bli organisert som et prosjekt ”Innovasjon Samferdsel” og vil i 2006 fokusere på trafikksikkerhet.

Mulighetene for å vinne frem internasjonalt hemmes av at Norge i dag er lite kjent internasjonalt når det gjelder praktisk trafikksikkerhetsarbeid. Ute i verden kjenner fagfolk flest til at Sverige, Nederland og Storbritannia gjør en stor innsats for å bedre trafikksikkerheten og har oppnådd gode resultater. Få kjenner til innsatsen og de gode resultater i Norge. Det er derfor vanskeligere å markedsføre norsk kompetanse på dette området internasjonalt. Det understreker behovet for å samarbeide både nasjonalt og internasjonalt og å satse på de områder der vi har spesiell kompetanse.

Referanser

Elvik, R. and Vaa, T. The Handbook of Road Safety Measures. Elsevier, Amsterdam, 2004

Lauridsen, H. Nordic Road Safety Co-operation with Developing Countries. Presentation to the National Academies Workshop: Improving Road Safety in Developing Countries. Washington, D.C., January 2006

Lauridsen, H. and Bjørnskau, T. Evaluation of the Sida Support to the Global Road Safety Partnership. TØI Report 724/2004. Institute of Transport Economics. Oslo, 2004

United Nations. Improving global road safety. Resolution 58/289 adopted by the General Assembly. New York, 2004

World Bank. Global Road Safety Facility. Draft Strategic Plan 2005-2015. Washington, D.C., 2005

World Health Organization. Road safety and health. Resolution WHA 57.10 adopted by the Worl Health Assembly. Geneva, 2004

World Health Organization and the World Bank. World report on road traffic injury prevention. Geneva, 2004