Du er her

Politikk, lover og rettspraksis hemmer trafikksikkerhetsarbeidet

0-visjonen øker forventningene til målrettet trafikksikkerhetsarbeid der relevante virkemidler benyttes for å nå fastsatte mål og der nødvendige ressurser bevilges. Men trafikksikkerhetsarbeidet hemmes av mangel på helhetlig tenkning og viljen til å fordele ansvar. Trafikantenes sikkerhet og førernes rettssikkerhet blir ikke godt nok ivaretatt.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Børre Skiaker er jurist i KNA

Trafikksikkerhetsarbeidet hemmes av politikk, lover og rettspraksis, mener advokat Børre Skiaker. Illustrasjon: Samferdsel.

DEBATT

AV BØRRE SKIAKER

0-visjonen gir trafikksikkerhetsarbeidet en ny dimensjon med mulighet for en mer helhetlig tilnærming til problemet, men uten ressurser og oppfølging kan vår nye ledestjerne (0-visjonen) slukne. Det er ikke tilstrekkelig at noen få enkeltpersoner med interesse for trafikksikkerhet prioriterer dette viktige arbeidet. Trafikksikkerhetsarbeid krever tverrfaglig kompetanse, klare mål, helhetlig tenkning og ressurser.

Kunnskap om ulykker
Det er positivt at Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) har fått en egen seksjon for vegtransport. Den første rapporten ble avgitt 16. oktober 2006. Den omhandler en utforkjøringsulykke med vogntog, og det fremkommer klart at det er omfattende årsakssammenhenger som ligger bak ulykken. SHT systematiserer årsaksfaktorene i tre grupper, de som fremstår som direkte årsaksfaktorer, de bakenforliggende som medvirket til at de direkte årsaksfaktorene utviklet seg i hendelseskjeden, og en "sekkepost" med andre undersøkelsesresultater

Det som er nytt og nyttig er at SHT gjennom sin omfattende rapport presenterer et helhetlig bilde av ulike årsaksfaktorer som knytter seg til førerens atferd, kjøretøyet og vegen. Vanligvis er det førerens uaktsomhet som får tilnærmet all oppmerksomhet.

Det er også positivt at Statens vegvesen har etablert ulykkesanalysegrupper. Den første rapporten med dybdeanalyse av alle dødsulykker i 2005 ble avgitt 2. november 2006. I likhet med rapporten fra SFT, fremkommer det også her at årsakssammenhengene er omfattende.

Slike rapporter er viktige for trafikksikkerhetsarbeidet fordi de inneholder nyansert informasjon om ulykkene. Informasjonen gir et godt grunnlag for valg av virkemidler i forbindelse med forebyggende trafikksikkerhetsarbeid. I tillegg styrkes kompetansen om trafikkulykker.

Føreren
Årsaken til trafikkulykkene blir ofte adressert til førerens atferd. Beskrivelsene i mediene forteller om førere som mister kontrollen over kjøretøyet, førere som kjører for fort, førere som er beruset, kjøretøyer som kommer over i motsatt kjørefelt osv., men bak disse enkle og ofte unyanserte beskrivelsene av trafikkulykkene, finnes komplekse årsakssammenhenger som kan adresseres til for eksempel kjente, psykologiske temaer og normal menneskelig atferd, som mangelfull risikovurdering, personlighet og holdninger, manglende kjøreferdighet, stress og sykdom, tretthet, uoppmerksomhet av ulike slag og mye mer. Det kan ikke være tvil om at det er behov for tverrfaglig kompetanse og grundige undersøkelser om man ønsker en god forståelse av årsaken til ulykkene.

En god forståelse av årsaken til ulykken kan for eksempel være viktig i forbindelse med en straffesak. Dette for å oppnå en "høy kvalitet" og "adekvat reaksjon" i straffesaksbehandlingen, slik riksadvokatens mål er formulert i "Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i politiet - 2006".

Generelt sett er terskelen for ansvar i trafikken svært lav. Det er for eksempel tilstrekkelig med ubevisst uaktsomhet for å bli straffet i forbindelse med en handling i trafikken. Terskelen for uaktsomhet er så lav at det i mange tilfeller kan by på problemer å skille mellom skyldfrie handlinger og uaktsomme handlinger. Dette kan være et problem for førernes rettssikkerhet. At førerne blir "truet" med registrering i bøteregisteret, rettssak og eventuelle saksomkostninger hvis de ikke aksepterer et forenklet forelegg på stedet, fremmer heller ikke rettsikkerheten.

Når det gjelder uaktsomt drap i trafikken, fremkommer det av rettspraksis at terskelen for ansvar er hevet noe, men ikke så mye som straffelovkommisjonen foreslo i 2002. Den foreslo å heve terskelen fra simpel uaktsomhet til grov uaktsomhet. Enkelt sagt skal det bare litt mer enn et øyeblikks uoppmerksomhet til for å bli dømt for uaktsomt drap, og terskelen er fremdeles så lav at vi alle bør være forberedt på å kunne komme i en slik situasjon.

De trafikkregler som fremkommer i lov og forskrift bør være utarbeidet for å ivareta hensynet til trafikksikkerheten, men det kan diskuteres om hensynet til trafikksikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt i lovgivningen. Oppnår man for eksempel økt trafikksikkerhet ved å utarbeide regler som førerne mener er urimelige, eller som rammer tilfeldig og som få kan og vil etterleve?

Kjøretøyet
Et kjøretøy som er undersøkt og som synes å være i forskriftsmessig stand kan likevel ha feil som kan påvirke trafikksikkerheten eller skadeomfanget ved et uhell. Et tema som kan være relevant for fører, passasjer og forsikringsselskap er elektroniske og elektriske feil på sensorer, styrestrøm og avanserte styringskomponenter som relaterer seg til de aktive og passive sikkerhetssystemene på kjøretøyet. Det finnes eksempler på uforklarlige ting som skjer med den avanserte elektronikken, og det er en kjent sak at disse feilene kan være vanskelig å lokalisere. Det krever høy fagkompetanse og grundig undersøkelse om man skal kunne lokalisere slike feil og vurdere betydningen av dem i en ulykke.

Det finnes også tilfeller der verkstedene overleverer bilen til kunden uten at bilen er i forskriftsmessig stand eller der reparasjonen er mangelfullt utført. At dette kan medvirke til, eller være hovedårsaken til, en ulykke er ikke tvilsomt.

I tilfeller som nevnt ovenfor er det avgjørende at kjøretøyet blir undersøkt grundig etter en ulykke og at de som undersøker kjøretøyet har informasjon om kjøretøyets sikkerhetssystemer og verkstedhistorikk. At resultatet av en slik undersøkelse kan være av betydning for vurderingen av ansvar, er klart.

Vegen
Terskelen er høy for å stille det offentlige til ansvar for ulykker eller skader som skjer på grunn av vegen, vegsystemet eller vegens mangelfulle tilstand. Dette bidrar ikke til utvikling av et mer trafikksikkert vegsystem. Det er enkelt og vanlig å legge ansvaret for uaktsomhet på føreren og så la forsikringsselskapene betale for skader som oppstår i forbindelse med uhell. Det blir sjelden stilt spørsmål ved vegsystemet som medvirkende eller direkte årsak til uhellet, men dette kan det bli en endring på nå som ulykkene i større grad enn tidligere blir undersøkt.

Når det gjelder vegmyndighetenes ansvar, så fremkommer det av forarbeidene til skadeserstatningsloven støtte for at Vegvesenet faller inn under et område der man legger til grunn en mild aktsomhetsnorm. Det begrunnes blant annet med de vanskelige naturforholdene som råder og Vegvesenets begrensede ressurser til kontroll og vedlikehold av vegene.

Det som etter skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1 er avgjørende for hvilke aktsomhetskrav som skal stilles, er hvilke "krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten."

Av Rt. 2000 s.253 fremkommer at man må ta hensyn til "skaderisiko", "Vegvesenets økonomiske ressurser," "arten av de skadede interesser" og "hvilke muligheter skadelidte har til å forsikre seg mot skade." At det dreier seg om "offentlig kontroll-, service- eller bistandsvirksomhet, er i seg selv ikke et tilstrekkelig argument for at det skal anvendes en mildere aktsomhetsnorm."

I juridisk teori og rettspraksis (Rt. 2000 s.253) fremkommer det at man ved vurdering av om en mildere aktsomhetsnorm skal anvendes, må det sondres mellom skader som skyldes "unnlatelse av å forebygge eller avverge skader fra en skaderisiko som truer fra naturens side eller som er skapt av andre." Når det gjelder "skader som skyldes aktive handlinger fra det offentliges side, må i alminnelighet vanlige aktsomhetskrav gjelde."

Vegsystemet trenger å bli undersøkt grundig etter en ulykke, og de som undersøker vegsystemet må kunne vurdere vegen på et fritt grunnlag. Vegkonstruktør er ikke rette instans for å undersøke vegen/vegsystemet.

Avsluttende kommentar
Det er førerens atferd, kjøretøyets egenskaper og tekniske tilstand, vegsystemet i sin helhet og samspillet mellom disse, som er avgjørende for om ulykke skjer og hvor alvorlige konsekvenser en ulykke får. Mangelfulle og unyanserte årsakssammenhenger kombinert med en urimelig streng aktsomhetsnorm for fører, en urimelig mild aktsomhetsnorm for vegkonstruktør og en sjelden vurdering av produsentansvar og verkstedenes ansvar, hemmer den ideelle utviklingen av trafikksikkerheten.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS