De farlige gangfeltene

Michael W. J. Sørensen, en av artikkelens tre forfattere. De er kommet frem til at en lang rekke gangfelt i Oslo kort sagt ikke holder mål. Foto: F. Dahl.

AV MICHAEL W.J. SØRENSEN, MARJAN MOSSLEMI OG JUNED AKHTAR

Formålet med gangfelt er å forbedre fotgjen­gernes forhold med hensyn til fremkom­melighet, sikkerhet og trygghet. Tidligere fantes det ingen kriterier i Norge for hvor gangfelt kan oppmerkes, og riktig mange gangfelt er derfor blitt oppmerket i norske byer.

I erkjennelse av at gangfelt ikke er et enty­dig trafikksikkerhetstiltak, påbegynte Statens vegvesen tilbake i 2002 en vurdering av hen­siktsmessigheten ved mer eller mindre tilfeldig opprettelse av gangfelt. Det medførte at Hånd­bok 270 «Gangfeltkriterier» ble utgitt i 2007. Den anbefaler hvor nye gangfelt kan og bør oppmerkes og kan også benyttes som inspira­sjon ved vurderingen av eksisterende gangfelt. Med utgangspunkt i blant annet disse krite­rier har Statens vegvesen og noen kommuner begynt å foreta kvalitetssikring, også kalt tema­inspeksjon, av eksisterende gangfelt på sine vegnett.

På vegne av Statens vegvesen Region øst, har TØI foretatt kvalitetssikring av 85 eksiste­rende gangfelt i 50-soner på riksveger i Oslo distrikt med henblikk på å anbefale løsninger som kan forbedre sikkerheten (Sørensen, Moss­lemi & Akhtar, 2010).

Kvalitetssikringen tar for seg 31 gangfelt på vanlig veg og 54 på ramper. Det dreier seg om 47 gangfelt i kryss, 22 i rundkjøringer og 12 på strekninger. Åtte gangfelt er signalregulert.

Formålet med kvalitetssikringen har kon­kret vært å finne ut 1) om kriteriene for opp­merking av gangfelt er oppfylt, 2) om det er en høy, middels eller lav risiko for fotgjengere i gangfeltet og 3) om det ellers er feil, man­gler eller uhensiktsmessigheter ved plassering, utforming, oppmerking, skilting og vedlikehold av gangfelt.

Kriterier, risiko og feil
Statens vegvesen (2007) har formulert ulike kriterier for ulike fartsgrenser. For veger med fartsgrense på 50 km/t gjelder at fartsnivået (85 %-fraktilen) skal være mindre enn 45 km/t for å oppmerke gangfelt. Dersom dette ikke er tilfelle, må det gjennomføres fartsdempende til­tak. For å oppmerke gangfelt bør det i tillegg, avhengig av trafikkmengde, være over 10, 20 eller 30 fotgjengere i makstimen. Kravene fal­ler jo mer trafikk det er, hvilket skal sikre god fremkommelighet for myke trafikanter som skal krysse vegen. Anbefalingene kan fravikes der det er skolebarn.

Samtidig med gangfeltkriteriene har Statens vegvesen (2007a) laget en veiledning om risi­kovurderinger i vegtrafikken. Den beskriver blant annet en fremgangsmåte for risikovurde­ring av eksisterende gangfelt som er benyttet i dette prosjektet.

Feil, mangler og uhensiktsmessigheter er vurdert med utgangpunkt i håndbøkene om kryssutformning (017 og 262), oppmerking (049 og 072), skiltning (048 og 050) og belys­ning (270).

For å vurdere gangfeltkriterier, risiko og feil er følgende seks datainnsamlinger og -analyser foretatt for hvert gangfelt:

1. Trafikktelling (ÅDT)

2. Telling av fotgjengere og syklister i rushtiden

3. Fartsmåling av biler i begge retninger

4. Observasjon av konflikter i gangfelt

5. Ulykkesanalyse av politiregistrerte ulykker

6. Befaring av gangfelt

Uoppfylte kriterier og høy risiko
Kvalitetssikringen viser at gangfeltkriteriene ikke er oppfylt i 26 gangfelt, og det er derved bare rundt to tredjedeler som oppfyller kriteri­ene. I seks av de 26 gangfeltene er fartsnivået for høyt, og i de resterende 20 gangfeltene er det for få fotgjengere og syklister i makstimen.

TØI vurderer at det er høy og middels risiko for myke trafikanter i henholdsvis 12 og 50 gangfelter. Det er lav risiko i bare rundt en fjerdedel av gangfeltene. Gangfelt med høy eller middels risiko karakteriseres ved mange ulykker, høy fart, mye trafikk, få fotgjengere, dårlig oversikt, lang kryssingsavstand, mer enn to kjørefelt i samme retting og/eller mangelfull oppmerking, skilting og vegbelysning.

For de 85 gangfeltene er det i alt gjort 197 anmerkninger til plassering, utformning, oppmerking, skiltning og/eller belysning. Det svarer til at det i gjennomsnitt er 2,3 anmerk­ninger til hvert gangfelt. Det er registrert mange feil, mangler og uhensiktsmessigheter i 40 gangfelter. Det svarer til nesten halvparten av gangfeltene. Det er få anmerkninger til 39 gangfelt, og det er ingen anmerkninger til bare seks gangfelt.

Den mest hyppige anmerkning gjelder skil­tingen. Heretter følger vegbelysning, oversikt og oppmerking. Det er færrest anmerkninger til ventearealet:

·  Skilting, f.eks. ingen gangfeltskilt: 43 gangfelt

·  Vegbelysning, f.eks. dårlig belysning: 36 gangfelt

·  Oversikt, f.eks. dårlig sikt for bilister: 32 gangfelt

·  Oppmerking, f.eks. slitt oppmerking: 31 gangfelt

·  Utforming, f.eks. lang kryssingsavstand: 22 gangfelt

·  Lokalitet, f.eks. uhensiktsmessig plassering: 21 gangfelt

·  Venteareal, f.eks. misvedlikeholdt fortau: 12 gangfelt

Fjerning eller oppgradering
På bakgrunn av disse funn vurderer TØI at 23 gangfelt bør fjernes. Åtte gangfelt bør fjernes helt, men kryssingsstedet kan bevares 15 steder. 20 ligger på ramper, hvorav 16 kan karakteri­seres som T-kryss. De er alle vikepliktregulert. Gangfeltkriteriene er ikke oppfylt i 21 av gang­feltene. De to resterende gangfeltene anbefales fjernet på grunn av middels eller høy risiko samt mange anmerkninger. Bilde 1 viser eksem­pel på gangfelt som bør fjernes.

Bilde 1. Gangfelt på Alfasetveien ved Postens godssenter. Det bør fjernes, da gangfeltkriterier ikke er oppfylt (åtte fotgjengere i makstimen) og det er høy risiko, spesielt som følge av høyt fartsnivå (V85 = 42 km/t), mange lastebiler (lastebilandel = 40 %), og lang kryssingsavstand (8 m). I tillegg er det anmerkninger til utforming, plassering, ventea­real og belysning. Foto: M. Mosslemi.

 
16 gangfelt bør oppgraderes. Fire av disse oppfyller ikke gangfeltkriteriene, da fartsnivået er for høyt. Hvis de ikke får lavere fartsnivå, bør de fjernes. TØI har vurdert at det er høy risiko i syv av gangfeltene og middels risiko i ni gangfelt. Det er mange anmerkninger til 14 av gangfeltene. For flertallet av de 16 gangfeltene bør oppgraderingen omfatte fartsdempende foranstaltninger og/eller etablering av kortere kryssingsavstand. Bilde 2 viser eksempel på gangfelt som bør oppgraderes. 

Bilde 2. Gangfelt på rampe fra ring 3 til Slem­dalsveien. Det bør oppgraderes. Det er mange myke trafikanter (over 100 i makstimen), men gangfeltkriterier er ikke oppfylt (V85 = 68 km/t), og det er høy risiko som følge av meget høyt farts­nivå og to kjørefelt i samme retning. I tillegg er det anmerkninger til oppmerking og venteareal som er ødelagt. Oppgraderingen bør omfatte markante fartsdempende tiltak, herunder innsnevring til ett kjørefelt. Hvis gangfeltet ikke blir oppgradert, bør det fjernes. Foto: M. Mosslemi.

10 gangfelt kan bevares uten endringer, og i 35 gangfelt bør det foretas små eller få endrin­ger. Det kan i flere tilfeller gjøres som en del av den daglige drift.

Behov for kvalitetssikring
Nesten halvparten av de gjennomgåtte gangfelt bør endres i vesentlig omfang, i form av enten å bli fjernet eller oppgradert. Bare for ca. 10 % av gangfeltene er det unødvendig å gjennom­føre tiltak.

Det virker umiddelbart som at en høy andel av gangfeltene er problematiske ut fra et sik­kerhetsmessig synspunkt. Resultatene stemmer imidlertid overens med funn i tilsvarende kva­litetssikringer på andre veger og i andre byer. Det ser faktisk ut til at gangfelt i 60-soner er enda mer problematiske.

Denne og andre undersøkelser bekrefter således at det er et stort behov for kvalitetssik­ring av alle gangfelt i norske byer. I tillegg er det viktig at anbefalingene blir implementert.

Referanser
Elvik, R., Høye, A., Sørensen, M. & Vaa, T. (2009). The handbook of road safety measures. 2. utgave, Eme­rald Insight

Statens vegvesen (2007). Gangfeltkriterier, Veiledning, Håndbok 270

Statens vegvesen (2007a). Risikovurdering i vegtrafik­ken, Veiledning, Håndbok 271

Sørensen, M., Mosslemi, M. & Akhtar, J. (2010). Kva­litetssikring av gangfelt i 50-soner i Oslo, rapport 1058, TØI