Du er her

  • Hjem
  • /
    2011
  • /
    Nr 3
  • /
    Fra manglende ferdigheter til overdreven tro på seg selv

Ungdommer i dødsulykker:

Fra manglende ferdigheter til overdreven tro på seg selv

Begrenset kjøreerfaring og manglende ferdigheter er ofte medvirkende årsaker til dødsulykker der 18–19-årige bilførere er utløsende part. Disse ulykkesfaktorene blir imidlertid fort erstattet med «for gode» ferdigheter, og høyrisikoatferd utgjør dermed det største trafikksikkerhetsproblemet for 20–24-åringer.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Artikkelforfatterne er hhv. forsker II, forsker og forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

 AV MICHAEL W.J. SØRENSEN, TOR-OLAV NÆVESTAD OG TORKEL BJØRNSKAU 

Hvert år blir 50–60 ungdommer i aldersgruppen 16–24 år drept i trafikken i Norge. De representerer omtrent en fjerdedel av de trafikkdrepte i landet.

Det er velkjent at unge, især menn, har en meget høy ulykkesrisiko i trafikken sammenlignet med andre aldersgrupper. Tidligere norske studier viser eksempelvis at mannlige bilførere på 18–20 år har 10 ganger så høy risiko for å bli trafikkdrept som mannlige bilførere på 35–64 år. For mannlige bilførere på 21–24 år er risikoen tre ganger så høy som for dem i den eldre gruppen.

På bakgrunn av den høye ulykkesrisikoen, har Vegdirektoratet bedt TØI foreta en temaanalyse av dødsulykker i årene 2005–2009 der en ung fører på 16–24 år av en bil, motorsykkel eller moped var den utløsende part. Analysen er basert på resultater av dybdestudier av dødsulykker foretatt av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG), se faktaboks.

Tabell 1. Antall dødsulykker med en ung fører som den utløsende part.

BILULYKKENE
Blant 1058 UAG-undersøkte dødsulykker i årene 2005–2009, finner vi 215 ulykker der en ung (16–24 år) fører av en bil har vært den utløsende part, se tabell 1.

I tabell 2 er de 20 hyppigste risikofaktorene bak de 215 ulykkene rangert. Den absolutt hyppigst forekommende risikofaktoren her er manglende beltebruk, som er angitt som skadefaktor i over halvparten av ulykkene. Deretter følger høy fart i forhold til enten fartsgrense eller rådende forhold. Så følger rus og dernest manglende kjøreerfaring. Hver av disse fire faktorene har vært medvirkende årsak i mellom en fjerdedel og en tredjedel av ulykkene.

Ved å sammenligne hyppigheten av risikofaktorene bak dødsulykkene der en ung fører var utløsende part, med hyppigheten av risikofaktorene bak dødsulykkene der en fører over 24 år var utløsende part, ser vi om det er noen risikofaktorer som i særlig grad gjorde seg gjeldende bak ungdomsulykkene, se tabell 2.

Tabell 2. De 20 hyppigste risikofaktorene bak 215 dødsulykker med ung bilfører som utløsende part - totalt og i forhold til hyppigheten blant ikke-ungdomsbilulykker

I dødsulykkene der en fører på 18–19 år var utløsende part, utgjorde manglende kjøreerfaring og manglende erfaring med kjøretøyet de relativt største problemene sammenlignet med dødsulykkene der en bilfører over 24 år var utløsende part. De nevnte risikofaktorene var henholdsvis rundt 20 og 6 ganger mer hyppig forekommende bak ungdomsulykkene.

For den eldste gruppen av unge bilførere (20– 24 år) var det festsituasjon, hasardiøs kjøring, overdreven tro på egen kjøreferdighet, manglende kjøreerfaring og kjøring godt over fartsgrensen som utgjorde de største problemene sammenlignet med gruppen av bilførere over 24 år.

Sammenligner vi dødsulykker der en bilfører på henholdsvis 18–19 år og 20–24 år var utløsende part, ser vi et markant fall i hyppigheten av tilfeller der manglende kjøreerfaring og manglende erfaring med kjøretøyet var medvirkende faktorer. Vi ser også en positiv utvikling, i takt med stigende alder, med hensyn til mangelfull kjøretøybehandling, feil beslutning/avgjørelse og manglende informasjonsinnhenting.

Derimot ser vi at risikofaktorene festsituasjon, hasardiøs kjøring, rus, overdreven tro på egen kjøreferdighet og manglende bilbeltebruk forkom hyppigere når bilføreren som var utløsende part var i aldersgruppen 20–24 år.

Ungdommene går med andre ord fra ikke å være flinke nok til å kjøre bil til å være litt for flinke bak rattet.

I tillegg til de fører-relaterte risikofaktorene, ser vi at noen risikofaktorer som omfatter bilen var mer hyppig forekommende bak dødsulykkene med en ungdom ved rattet som utløsende part enn bak dem med der en eldre fører var utløsende part.

Trafikksikkerhetsproblemet med «ungdomsbiler» involvert i dødsulykker var primært at bilene var eldre – med mindre sikkerhetsutstyr, eksempelvis kollisjonsputer – og at de hadde dårlig passiv karosserisikkerhet samt dårlige dekk/hjul. Biler med en fører på 18–24 år som utløsende part i dødsulykker var i gjennomsnitt 2,5 år eldre enn dødsulykkeinvolverte biler der en fører på over 24 år var utløsende part.

MC- OG MOPEDULYKKENE
Tabell 3 viser de 15 hyppigste risikofaktorene bak 37 dødsulykker med unge (16–24 år) motorsykkelførere som utløsende part. De hyppigst forekommende fører-relaterte risikofaktorene var høy fart etter forholdene, manglende hjelm, manglende førerrett og manglende kjøreerfaring.

Tabell 3. De 15 hyppigste risikofaktorene bak 37 dødsulykker med ung fører av motorsykkel – totalt og i forhold til hyppigheten blant ikke-ungdomsmotorsykkelulykker

Sammenlignes hyppigheten av risikofaktorer i mc-dødsulykkene med en ung fører som utløsende part, med mc-dødsulykkene der en fører over 24 år var utløsende part, ser vi at visse risikofaktorer – manglende hjelmbruk, høy fart etter forholdene, manglende førerrett, feil beslutning og overdreven tro på egen kjøreferdighet – var hyppigere forekommende bak ungdomsulykkene enn bak ulykkene der en eldre fører var utløsende part. Disse estimatene er basert på relativt små tall og gjelder samlet for alle tre aldersgrupper (16–17 år, 18–19 år og 20–24 år) av ungdom.

Sammenlignes de tre aldersgruppene, finner vi at problemene knyttet til overdreven tro på egen kjøreferdighet, rus, manglende hjelmbruk og manglende førerrett stiger med økt alder. Især rus og manglende hjelmbruk utgjorde et stort trafikksikkerhetsproblem for 20–24-åringene. Som ved bildødsulykkene, ser vi dermed også her tendens til økt høyrisikoatferd for den eldste del av ungdommene.

Det inntraff «bare» åtte dødsulykker med moped med en ung fører som utløsende part i den kartlagte perioden. Det hyppigst forekommende problemet var manglende hjelmbruk, som er angitt som skadefaktor i syv ulykker. Andre viktige medvirkende årsaker var høy fart etter forholdene (fire ulykker), rus (to ulykker) og overdreven tro på egne ferdigheter (to ulykker).

Mindre risiko
Ungdom har spesiell høy ulykkesrisiko som følge av manglende erfaring og kjøreferdigheter samt høyrisikoatferd. Det har hittil visst seg vanskelig å løse disse problemene. Skal de løses, er det nødvendig med meget mer restriktive og trolig upopulære tiltak – som mye mer politikontroll, gradert førekort (som eksempelvis ikke tillater kjøring om natten og ikke kjøring med passasjerer) og/eller tekniske løsninger av typen fartssperrer, alkolås og bilbeltealarm.

Kilde
Sørensen, M., Nævestad, T. O. og Bjørnskau, T. (2010). Dødsulykker med ungdom i Norge i 2005–2009 – Analyse av resultater fra dybdestudier foretatt av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper, TØI rapport 1117.

FAKTA

Dybdestudier av dødsulykker

Statens vegvesens ulykkeanalysegruper (UAG) har siden 1. januar 2005 foretatt dybdestudier av alle dødsulykker i veitrafikken i Norge og har i perioden 2005-2009 analysert 1058 dødsulykker med 1166 drepte. Resultatene av hver analyse avrapporteres i en UAG-rapport. I tillegg er det opprettet en UAG-database som inneholder opplysninger fra alle dybdestudiene. Hverken rapportene eller databasen er offentlig tilgjengelig, men kan gjøres tilgjengelig for forskningsinstitutter. Statens vegvesen utgir årlige samlerapporter som er offentlig tilgjengelig. UAG-materialet er etter hvert blitt så omfattende at det er mulig å foreta analyser der et utvalgt tema analyseres. Tidligere temaanalyser har tatt direkte utgangspunkt i selve UAG-rapportene. Temaanalysen som omtales i denne artikkelen er derimot basert på analyser i UAG-databasen. Der er først gang det er foretatt en slik databaseanalyse.

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Webmaster/nettredaktør: Are Wormnes. Telefon mobil: 911 47 978. Epost: awo@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS