Ikke-vestlige innvandrere kolliderer mest

Menn fra Midtøsten og Afrika skiller seg spesielt ut. Disse har nærmere tre ganger så høy ulykkes-risiko som norskfødte. Illustrasjon: Samferdsel

AV SUSANNE NORDBAKKE, TERJE ASSUM OG ASTRID AMUNDSEN

Innvandring fra ikke-vestlige land (omfatter her Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa) har økt betraktelig siden slutten av 80-tallet. I dag utgjør innvandrere med ikke-vestlige bakgrunn 7, 3 prosent av befolkningen. I noen kommuner på det sentrale Østlandet utgjør ikke-vestlige innvandrere en betydelig andel av befolkningen (for eksempel 21 prosent i Oslo og 17 prosent i Drammen) (www.ssb.no/innvbef/).

Fordi det ikke fantes noe kunnskap i Norge om ikke-vestlige innvandreres ulykkesrisiko i trafikken og hvordan de forholder seg til trafikksikkerhet, ønsket Vegdirektoratet å gjennomføre en studie om dette. Data fra ulykkesregisteret, førerkortregisteret og folkeregisteret ble slått sammen for å beregne ulykkesrisiko. I tillegg ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer og en større spørreundersøkelse blant pakistanere, irakere, somaliere(kun fokusgruppeintervjuer), polakker og vietnamesere. Resultatene fra disse studiene presenteres her. Fokus i undersøkelsene har vært på bilførere født i et ikke-vestlig land.

Menn med ikke-vestlig bakgrunn har dobbelt så høy ulykkesrisiko som norskfødte menn
Ettersom det ikke finnes gode data for hvor mye innvandrere kjører i løpet av et år, ble ulykker pr førerkort benyttet som mål på ulykkesrisiko. Analysene viser at menn med ikke-vestlig bakgrunn har dobbelt så høy risiko for å bli innblandet i en ulykke (se figur 1) som norske menn. For kvinner med ikke-vestlig bakgrunn er risikoen for å bli innblandet i en ulykke 50 prosent høyere enn for norskfødte kvinner (se figur 2). Innvandrere med vestlig bakgrunn har en tilnærmet lik ulykkesrisiko som norskfødte bilførere. Dette gjelder både kvinner og menn.

Menn fra Midtøsten og Afrika skiller seg spesielt ut. Disse har nærmere tre ganger så høy ulykkesrisiko som norskfødte (se figur 1). Også kvinner fra Midtøsten skiller seg ut med spesielt høy risiko, både når man sammenlikner med norskfødte, men også om man sammenlikner med kvinner fra andre ikke-vestlige land.

Men hvorfor har innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn høyere ulykkesrisiko? Det kan tenkes at noen innvandrergrupper kjører mer enn for eksempel norskfødte. Dette har ikke undersøkelsen data om. Andre faktorer i tillegg til kjørelengde, kan også ha betydning. 

Ikke mer ”uheldige” enn norskfødte
Analysene viser at ikke-vestlige innvandrere også er mer utsatt for eneulykker. dvs. ulykker der bare én trafikant er involvert. Dette indikerer at ikke-vestlige innvandrere ikke er mer utsatt for ”uheldige” omstendigheter enn det norskfødte, som for eksempel at en bil kommer over fra motgående kjørefelt eller dyr som dukker opp i veibanen, men at risikoen for å bli innblandet i en ulykke kan knyttes til en annen kjøre- og sikkerhetsatferd blant ikke-vestlige innvandrere.

Manglende kunnskap og andre holdninger til trafikksikkerhet
En grunntanke i norsk trafikksikkerhetsarbeid er at kunnskap vil bidra til forståelse og at forståelse vil bidra til at det enkelte individ følger reglene for å redusere risikoen for en ulykke. Regelverket er til for å beskytte enkeltindividene. For personer fra land med der tiltroen til myndighetene er mindre eller der forståelsen for trafikksikkerhet er mindre innarbeidet, kan dette være vanskelig. Dette kan bidra til at noen følger reglene først og fremst for å slippe bøter, noe som blir illustrert i følgende sitat hentet fra fokusgruppeintervjustudien

”… jeg har ikke ekstra penger å gi til politiet eller til staten. Nå er det nok, jeg har betalt nok. Jeg har betalt altfor mye, nok! … Neste gang, to tre ganger etterpå, jeg stoppet. På grunn av pengene, ikke på grunn av sikkerheten”

Spørreundersøkelsen avdekker at kunnskapen om trafikksikkerhet er mindre blant innvandrere. Blant annet viser undersøkelsen at selv om de fleste innvandrere erkjenner betydningen av menneskelig svikt som den primære årsaken til ulykker, synes innvandrere å ha noe mer tiltro til egne kjøreferdigheter enn det nordmenn har. Noen grupper av innvandrere er også langt mer tilbøyelige enn norskfødte til å forklare ulykker med andre forhold enn egne feilhandlinger, som for eksempel andre trafikanter, dårlige veier eller skjebnen.

I spørreundersøkelsen kommer det også fram at innvandrere synes å ha mindre tiltro til regelverkets betydning. Det er for eksempel langt flere innvandrere enn norskfødte som er enige i påstandene ”Trafikkreglene i Norge er for strenge” og ”Fartsgrensene er for lave i Norge”. I tillegg er det flere innvandrere som er enige i at høyreregelen kan brytes (i en gitt samhandlingssituasjon med en annen bil).

At man ikke er vant til de samme plikter overfor myke trafikanter som man har i Norge, kommer også klart fram i fokusgruppeintervjuene. En mann fra Vietnam sier blant annet følgende om forskjellen mellom det å være fotgjenger i Vietnam og Norge:

”I praksis er det litt forskjellig. Hvis jeg er i Vietnam, jeg går ut på gata, jeg må passe på bil, men i Norge må bil passe seg for meg. Det er en stor forskjell, når jeg går, må jeg ”bremse” og ikke omvendt”.

Myke trafikanter har ofte en helt annen status i mange ikke-vestlige land, og bilen har ”førsteretten” på veien. I spørreundersøkelsen kommer det blant annet fram at så mange som 48 prosent av innvandrerne er helt eller delvis enige i påstanden ”Syklister har ikke lov til å sykle i veien når det er fortau på siden” mot 25 prosent blant norskfødte. Det er også langt flere innvandrere enn norskfødte som er enige i påstanden ”Syklister som sykler på bilveien, skal selv sørge for å unngå kollisjon med biler.”

Grad av integrering, målt gjennom språkbeherskelse og botid i Norge, slår positivt ut både i forhold til kunnskap om årsaksforklaringer, tiltro til regelverkets betydning og synet på myke trafikanter.

Bringer med seg en annen trafikkultur
Trafikkultur kan defineres som en felles forståelse og praksis for hvordan man opptrer i trafikken i et gitt land. Trafikkulturen og kjøreatferd i et land vil som regel være avhengig av myndighetenes fokus på trafikksikkerhet, som for eksempel hvilke regler som gjelder, hvor god kjøreopplæringen er, omfang av informasjon om trafikksikkerhet og av politikontroller og i hvilken grad veisystemet er utformet med tanke på effektiv og sikker atferd i trafikken. Trolig vil også trafikkulturen vokse fram på bakgrunn av den enkelte kultur og normer for samhandling. I tillegg er det grunn til å tro at selve trafikksituasjonen (motoriseringsgrad, trafikanttetthet, andelen biler i forhold til myke trafikanter) i et land vil virke inn.

At innvandrere har mindre kunnskap om trafikksikkerhet og et annet syn på rettigheter og plikter i trafikken, er trolig knyttet til erfaringer med en annen trafikkultur, noe som kan være én overordnet forklaring på høyere ulykkesrisiko i denne gruppen.

Utfordringer i møtet med det nye ”hjemlandet”
En annen overordnet forklaring kan knyttes til utfordringer i møte med det nye landet. Tilpasninger til et nytt veisystem, nye trafikkregler, andre kjøreforhold og andre vaner kan være utfordrende når man kommer fra et annet land. Dette bekreftes av funn fra undersøkelsen. Av de innvandrere som har tatt førerkort i et annet land, er det ca en tredjedel som mener at det er vanskelig å kjøre i bil Norge når man har lært å kjøre bil i et annet land. De som har besvart skjemaet på norsk er i mindre grad enige i dette enn de som har besvart det på språket til sitt opprinnelsesland. Dette tyder på at det er lettere å kjøre bil i Norge om man kan språket. Videre er det langt flere innvandrere enn norskfødte som er enige i at det er vanskelig å kjøre bil i Norge på grunn av snø og is.

Mangelfullt utbytte av føreropplæring kan være en risikofaktor. To tredjedeler av innvandrerne som har tatt førerkort i Norge, er enige i at påstanden om at det er vanskelig å ta førerkort i Norge. De som har besvart skjemaet på norsk er noe mindre enige i påstanden, noe som kan indikere at vanskeligheter med føreropplæringen kan knyttes til språkproblemer.

Integrering virker positivt
Funnene tyder på at innvandrere tilpasser seg den norske trafikkulturen jo mer integrert de er, noe som til syvende og sist også trolig vil slå ut på ulykkesrisikoen. Det har imidlertid ikke vært mulig å undersøke om ulykkesrisikoen for innvandrere synker med botid i Norge. At man tilpasser seg den norske trafikkulturen, kommer tydelig fram i følgende sitat:

”Jeg ble stoppet der i fjor (i Irak) … Og politiet spurte om vognkort og førerkort, jeg sa vær så god.
Han (politimannen) sa: ”Hvorfor bruker du belte?”
Så sa jeg: ”Er ikke det lov?”
Han sa: ”Jo, men det er varmt!”
Jeg sa at jeg måtte ha på grunn av sikkerheten, og han ler av det. De ser hvor du kommer fra, at du kommer fra Europa, fordi vi blir litt hvit …”

Studien ble gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) i samarbeid med Statens väg- og transportforskningsinstitut (VTI) og Forskningsenheten voksen i livslang læring (VILL) ved NTNU.

Referanse:
Nordbakke, S. og Assum, T. (red.) 2008. Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet. TØI rapport 988/2008. Transportøkonomisk institutt, Oslo.