AV ARE WORMNES

Det er i og for seg ikke noe nytt. Bilindustrien har for lenge siden skjønt at biler med god aktiv og passiv sikkerhet er noe kundene ønsker og gjerne betaler for, og uavhengige instanser, som EuroNCAP, forsikringsselskapet Folksam og amerikanske Insurance Institute for Highway Safety/Highway Loss Data Institute har alle sagt det samme – lenge: Nye biler redder liv!

Derfor er det ikke hyggelig å tenke på at mange menneskeliv kunne vært spart dersom myndighetene våre hadde vært mer villige til å ta i bruk virkemidler som kunne forynget bilparken raskere og lettet avgiftstrykket for dem som investerer i sikkerhet.

Nye biler redder liv fordi de er bygget på en måte som bedre enn før beskytter fører og passasjerer i kollisjoner, og de utstyres i økende grad med hjelpesystemer som forhindrer førerne i å gjøre feil som kan være fatale. Noen slike løsninger, så som blokkeringsfrie bremser og antiskrenssystemer, finnes i dag på så godt som alle nye personbiler som selges her i landet. Og fortløpende introduseres nye hjelpesystemer med et betydelig potensial for ulykkesforebygging. Blant disse kan nevnes: Fartsholder som automatisk holder trygg avstand til bilen foran, automatisk bremsing ved fare for kollisjon med forankjørende, syklister eller fotgjengere, systemer som hindrer at bilen krysser midtlinje eller kantlinje når føreren er uoppmerksom eller som varsler dersom gjeldende fartsgrense overskrides.

Litt lengre frem i tid kan vi forvente at bilene vil kommunisere seg imellom og varsle hverandre om farlige situasjoner, som for eksempel glatt veibane eller uventede hindringer. Vi vil også kunne få beskjed om vi kjører for fort i forhold til svinger og føreforhold som venter lengre fremme.

I det hele tatt vil det høyst sannsynlig kunne innkasseres store trafikksikkerhetsgevinster ved riktig bruk av ny teknologi og tiltak som gjør det attraktivt å investere i en nyere bil fremfor å forlenge livet til den gamle.

Ett tiltak som vi tror ganske sikkert vil kunne bidra til en nyere og sikrere bilpark, er en omlegging av omregistreringsavgiften fra dagens system basert på bilens alder og vekt til et system med én avgift som er lik for alle. Mens det i dag koster knapt 9000 kroner å omregistrere en inntil to år gammel personbil som veier inntil 800 kilo og nesten 23 000 kroner for en like gammel bil som veier over 1600 kilo, koster det bare 1585 kroner, uansett vekt, å omregistrere personbiler av årgang 1999 eller eldre.

Staten regner med å innkassere rundt 2,3 milliarder kroner i omregistreringsavgifter i 2011, og det aller meste kommer fra de drøyt 380 000 personbilene som årlig skifter eier. Det betyr at en omregistreringsavgift på for eksempel 5000 kroner, uavhengig av bilens vekt og alder, neppe ville påvirke statens inntekter negativt i nevneverdig grad, men det ville være en betydelig stimulans for dem som i dag kvier seg for å kjøpe en nyere bil fordi det er så dyrt å omregistrere den.

2010 ble tidenes beste trafikksikkerhetsår i Norge hva antall drepte og hardt skadde angår. Vi vet mye om hva som kan redusere ulykkestallene ytterligere, og det er ikke bare tvang, overvåking og høye bøtesatser som virker.

I tillegg til hva nyere biler kan bidra med, serverer vi i denne utgaven av Samferdsel blant mye annet også kunnskap om hva svenskene gjør bedre enn oss i kampen mot trafikkdøden og om hvordan ny teknologi kan forhindre møteulykker på norske veier som ikke er egnet for fysiske midtdelere.

Myndighetene våre har vist handlekraft i kampen mot klimagassutslipp fra veitrafikken. CO2-utslippene fra nye biler er kraftig redusert i løpet av få år ved hjelp av endrede avgiftsregler. Nå er det på tide å ta tilsvarende grep i bruk for å redde liv!