Personreiser er viktige for konkurranseevnen

Av Anne Gjerdåker, dr.polit og Joachim Rønnevik, master i samfunnsgeografi.  Begge forskere på Transportøkonomisk institutt

Ventetid og flybytter er noe reisende næringslivsfolk helst vil unngå. Foto: Are Wormnes

På hvilken måte påvirker kommunikasjonstilbudet konkurranseevnen til norsk næringsliv? Hvilke aspekter ved tilbudet er viktigst, og av hvilken grunn? Dette er blant de spørsmål vi kommer nærmere inn på i denne artikkelen, som er basert på to prosjekter på oppdrag fra Avinor og Samferdselsdepartementet.

Økende globalisering av produksjon, kunnskap og markeder gir endrede betingelser for næringsvirksomhet. Det er vanskeligere å hevde seg i globale markeder når produsenter fra hele verden er potensielle konkurrenter. I et høykostnadsland som Norge er utvikling av spesialisert kunnskap og kompetanse viktig for å hevde seg i den globale konkurransen, og et sentralt strategisk perspektiv i dagens økonomi er derfor hvordan best utvikle eller få tilgang til unike kompetanser og ressurser.

Å være kunnskapsintensiv i dag krever imidlertid at foretak må innhente spesialisert kunnskap fra miljøer utenfor selve foretaket. Kunnskap søkes der den er best, med den konsekvens at også kunnskapsnettverkene blir mer globale. Jo mer kompleks og sammensatt et foretaks kunnskapsbase er, desto mindre sannsynlig er det at foretaket har tilgang til all nødvendig kunnskap internt. I forlengelsen av dette argumentet kan det hevdes at jo mer kunnskapsintensivt foretaket er, desto større betydning har personreiser for foretakets konkurranseevne.

Kunnskapsbehov og global organisering
Vi har gjennom intervjuer og en internettundersøkelse kartlagt reisevirksomheten i internasjonalt orienterte bedrifter i Bergen, Glomfjord, Kongsberg og Stavanger. Her vil vi trekke fram den Stavangerbaserte bedriften, Acergy, for å belyse ulike formål med reisevirksomheten. 

Stavanger-regionen er kjent for tilstedeværelsen av mange relaterte virksomheter innen olje- og gassindustrien. Acergy har hatt virksomhet på norsk sokkel siden 1970-tallet, først under navnet Stolt Nielsen Seaway og senere som Stolt Offshore. Foretakets kjernevirksomhet er konstruksjons- og vedlikeholdsoperasjoner fra havbunn til vannoverflate. Hovedkontoret er i London, men selskapet har også store kontorer i Paris, Aberdeen og Stavanger, med ca.1000 ansatte i Stavanger.

Stavanger-regionens styrke er at hele næringskjeden – alle aktørene innen den petro-maritime klyngen – er lokalisert der. Selv om det er viktig for Acergy å være i Stavanger, er virksomheten i økende grad avhengig av globale relasjoner, noe som gjør at regionens kommunikasjonsmuligheter blir tillagt stor vekt.

Interaksjon med kunder og leverandører
En stadig større del av den oljerelaterte omsetningen i norske foretak foregår i andre deler av verden. StatoilHydro-sjef Helge Lund sier til Aftenposten 30. oktober 2007 at alternativet til å satse i utlandet gradvis er å bygge ned selskapet i takt med at norsk sokkel faller.

Oljeselskapene er Acergys største kunder. Synkende norske oljeforekomster gjør det nødvendig å utvikle ny teknologi for å hente fram oljen fra mindre tilgjengelige forekomster. Dette gir større fokus på forskning og internasjonalt samarbeid, og medfører også tettere samarbeid med kundene, ettersom mye av produktutviklingen gjøres på oppdrag fra kunder.

Kontakt med leverandører er et annet viktig formål med Acergys reisevirksomhet. Ofte hender det at en ansatt fra Acergy oppholder seg noen måneder hos leverandøren for fysisk å overvåke produksjonen:

”Vi gjør ingenting likt, det er alltid et nytt sted, en ny kunde, og nye dimensjoner. Plutselig trenger vi informasjon om noe en enhet gjorde på et prosjekt i en annen del av verden, og da er det viktig å hente denne kompetansepersonen til prosjektstedet.”

En stor utfordring i oljebransjen er mangel på kvalifisert arbeidskraft, og foretakene må derfor bruke sine ressurser så effektivt som mulig:

”Hvis den mest kompetente personen sitter i Singapore, må vi finne ut hvordan best nyttiggjøre oss hans kompetanse.”

Innen petrorettet virksomhet har en sentral drivkraft bak oppkjøp, fusjoner og nyetableringer i utlandet vært å oppnå tilstedeværelse i viktige petroleumsregioner. For å etablere seg i et marked, er det nødvendig å være tilstede. Acergy har nylig etablert seg i Russland, selv om det ikke er stor virksomhet der ennå:

”Vi er en global aktør, og skal man kommunisere, bygge relasjoner, og ekspandere til nye markeder, er man nødt til å være der det skjer.”

Direkteruter, avgangsfrekvens og rekruttering
For Acergy er det viktig at reisingen er så effektiv som mulig:

”Det tar lenger tid å fly enn vi egentlig ønsker, og med mellomlandinger er risikoen større for at ikke alt går som det skal. Med direkteflygninger går det raskere, og man risikerer færre forsinkelser.”

Forsinkelser er også en belastning for de reisende. Mange reiser svært mye og tilbringer endel tid på flyplasser. Ventetid i forbindelse med innsjekking og sikkerhetskontroll oppleves også som en belastning:

”På grunn av sikkerhetskontrollene tar det stadig lenger tid å reise. Gardermoen er en av de største flaskehalsene i landet, og jeg reiser konsekvent via København for å unngå Gardermoen. Kommer man til Gardermoen, er det game over.”

Gode eksterne flyforbindelser fremheves som viktig for å rekruttere nøkkelpersonell. I den forbindelse er direkteruter viktig, fordi det gir opplevelsen av at det er lett å reise hjem:

”De av våre ansatte som reiser mye og som har familie, vil gjerne bruke så lite tid som mulig på å reise. Da har det mye å si om du kan reise om morgenen i stedet for kvelden før. Balansen mellom arbeid og privatliv blir stadig viktigere, og fokus på dette er nødvendig for å holde på folk.”

I tillegg til direkteruter er avgangsfrekvens viktig. Pris er av mindre betydning:

”For meg vil alltid frekvens være viktigere enn pris. Det med frekvens er kolossalt viktig.”

Betydningen av personlige møter
Hos Acergy har ledelsen ukentlige møter hvor de som ikke er tilstede er med over telefon:

”Ledelsen har ansvar for alle kontorene i vår region og må derfor tilbringe mye tid ute. Uten direkte flyforbindelse mellom Stavanger og Aberdeen, ville vi hatt problemer med å gjennomføre organiseringen og arbeidsformen vår.”

Videokonferanser er derfor et godt supplement når man ikke har anledning til fysisk å være tilstede, men det fungerer kun når man kjenner hverandre fra før og snakkes jevnlig. Reiser og personlige møter er spesielt viktig når samarbeidspartnerne kommer fra ulike kulturer:

”I Norge har vi revolverdisiplin på agendaer, men sånn er det ikke hos andre, bortsett fra i Tyskland. Derfor er det viktig å kunne reise om kvelden, være sosial, og ha et effektivt møte dagen etter. Vi må ta hensyn til andres måte å forholde seg til tid på, som igjen er et spørsmål om å forholde seg til kulturer. Man kan lett misforstås på e-post.”

Geografisk nærhet er viktig i visse faser av en interaksjon, som for eksempel i innledende forhandlinger eller for å få personlig kjennskap til samarbeidspartnere. Ansikt til ansikt-interaksjon er spesielt viktig i tidlige idémyldringsprosesser og i produktutviklingssamarbeid. Dette fremheves også i intervjuet med Acergy:

”Det å møte folk gir en annen form for kommunikasjon enn det en videokonferanse gir. Ansikt til ansikt kontakt er like viktig om det gjelder kunder eller leverandører, men det er aller viktigst i startfasen. Det å få et ansikt å forholde seg til, å kunne danne seg et bilde av personen, gjør det lettere å ringe eller sende e-post ved en senere anledning. Ved å møtes ansikt til ansikt skaper man relasjoner.”

Gode kommunikasjoner er viktig
Vår undersøkelse viser at flytilbudet er viktig for nær sagt alle deler av foretakets virksomhet. Ikke minst vektlegges betydningen av direkteruter og hyppig avgangsfrekvens, noe som henger sammen med effektiv bruk av foretakenes verdifulle og knappe ressurser, som er kvalifisert personell. Et godt flytilbud er viktig både i rekruttering av nyansatte – som i en global bransje like gjerne kommer utenfra – men også for å holde på sine ansatte ved å gjøre en allerede stor reisebelastning mindre.

Norge er et lite land i verdens periferi, og for å hevde seg i den internasjonale konkurransen er globale relasjoner viktig. Personlige møter er nødvendig i forhandlinger og ved etablering av nye markeder og produksjonssteder. Internasjonalisering er nødvendig fordi det norske markedet er lite, og ikke minst fordi veksten i oljebransjen i fremtiden forventes å skje utenfor norsk sokkel.

Norske bedrifter konkurrerer på kvalitet og spesialisert kompetanse. Da er gode forbindelser til kvalifiserte leverandører og FoU-miljøer viktig. Utvikling av ikke-standardiserte produkter og prosesser krever mer samhandling ansikt til ansikt enn om produksjonen baserte seg på innsatsfaktorer tilgjengelig som hyllevare.

Selv om flytilbudet i Stavanger ikke er årsaken til at foretakene opprinnelig ble lokalisert til regionen, er deres nåværende virksomhet i høy grad avhengig av et godt flytilbud. Som det påpekes hos Acergy, er den nåværende organiseringen av selskapet kun mulig på grunn av det gode flytilbudet som etter hvert – og gjennom påvirkning fra næringslivet selv – er blitt utviklet i Stavanger.

Referanser:
Asheim, B. og L. Coenen (2005). Knowledge bases and regional innovation systems. Comparing Nordic clusters. Research Policy, 34, 1173-1190.

Asheim, B., L. Coenen og J. Vang (2007). Face-to-face, buzz and knowledge bases: Socio-spatial implications for learning, innovation and innovation policy. Environment and Planning C: Government and Policy, 25, 655-670.

Denstadli, J. M. m.fl (2008). Næringslivets persontransporter. TØI rapport 938/2008.

Heum, P., E. Vatne og F. Kristiansen (2006). Petrorettet næringsliv i Norge: Tiltakende internasjonalisering og global tilstedeværelse. Bergen: Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, arbeidsnotat nr. 37/06.

Lian, J. I. m.fl (2007). Bærekraftig og samfunnsnyttig luftfart. TØI rapport 921/2007.