Du er her

LEDER

Planpenger og virkelige penger

Noe tyder på at det kan være et politisk klimaskifte i emning når det gjelder holdninger til alternativ finansiering av store infrastrukturprosjekter også her i landet. Siste nytt fra utlandet er at Storbritannias statsminister, David Cameron, vil vurdere muligheten for å delprivatisere britiske riks- og motorveier for å få penger til nybygg og sårt tiltrengt vedlikehold (The Guardian 19. mars 2012)

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

AV ARE WORMNES

Norge trenger gode veier og en kapasitetssterk jernbane for både mennesker og gods, men virkeligheten er nedslående: Veinettet forvitrer, og store deler av jernbanenettet er modent for museum.

Utsiktene til at det kan bli gjort noe med den dystre situasjonen ved hjelp av tradisjonelle virkemidler, er ikke gode. Problemet er blitt for stort, det lar seg åpenbart ikke løse innenfor en rimelig tidshorisont gjennom de vanlige, årlige bevilgningene over statsbudsjettet.

Transportetatene og Avinor har nå lagt frem sine innspill til neste Nasjonal transportplan, som skal gjelde for årene 2014 til 2023. Til tross for at de har fått leke med større tall og summer enn tidligere, synes det likevel tydelig at selv ikke en økning av rammene på 45 prosent vil være nok til at problemene kan løses innenfor en tidshorisont på 20 år.

Selv om den politiske viljen til å bruke mye mer penger på samferdsel i årene fremover skulle vise seg å være til stede, er det likevel ikke helt enkelt å få gjennomført «tidenes samferdselsløft – i heile landet», som gjeldende NTP ble presentert som av de rødgrønne i 2009.

Hvorvidt vi skal få et tjenlig vei- og jernbanenett i løpet av 10, 20 eller 30 år, dreier seg om mye mer enn vidløftige planer. Ikke minst dreier det seg om gjennomføringsevne og om forutsigbare penger. Begge deler er mangelvare i dagens system. Det er blitt for tungvint og for dyrt å bygge stort her i landet

Direktør og seniorrådgiver i det daværende svenske Vägverket, Hjalmar Strömberg, kommenterte her i Samferdsel (nr. 3-2009) den da nettopp fremlagte Nasjonal transportplan for 2010–2019. Blant hans bemerkninger kan vi hente frem:

«En erfarenhet från så gott som alla av mig kända infrastrukturplaner är ett gap mellan planpengar og verkliga pengar».

Han pekte også på det han karakteriserte som en form for pengemagi som lett griper politikere og fagfolk; at store, dyre prosjekter løftes frem som bevis på hvor viktig et tiltak er eller hvor mye det satses på et sted eller en region.

«Men», skriver Strömberg, «det är inte projektens eller åtgärdernas kostnader som är viktigast för oss brukare utan deras effekter och nytta för trafikanter och medborgare. Det är idag vi sitter i kö, utsätts för buller eller är oroliga för våra barns säkerhet. Det är idag jag skall skeppa ut mina produkter och få in mitt virke till sågverket. För detta är jag inte hjälp av stora projekt som påbörjas om ett antal år. För detta behövs åtgärder idag. Inte säger vi till en person som har tandvärk att vi kommer att bygga en ny klinik, färdig om 12 år. Vi försöker hjälpa idag åtminstone med en värktablett.»

Transportetatene og Avinor mener seg i stand til å bygge ut infrastrukturen til god standard i løpet av 20 år – forutsatt: Nok penger, det vil si mer enn 45 prosent økning fra dagens nivå, et nytt, raskere og mer effektivt planregime, økt konkurranse og effektiv produksjon, og – ikke minst – er det avgjørende med en langsiktig og forutsigbar finansiering, understrekes det.

Prosjektfinansiering er én mulig smertelindring i dagens situasjon. Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) en annen. I Danmark ønsker landets største pensjonskasse, ATP (se side 8), å investere deler av sin formue på 400 milliarder danske kroner i lønnsomme infrastrukturprosjekter, det være seg motorveier, jernbane, vann- eller energiforsyning. De har allerede brukt milliarder av danske pensjonskroner til veiprosjekter i Australia og USA. Nå ønsker de å bidra til bedre trafikkflyt også i Danmark og Storbritannia – mot å få innkreve betaling fra dem som vil se seg tjent med å bruke disse motorveiene.

Bompenger er, som kjent, ikke ukjent i Norge. Det som er ukjent, er at det eventuelt skal være en privat aktør som får bygge og drifte veien i samarbeid med det offentlige, men med hovedansvaret hvilende på den private. En privat deleier som er avhengig av tilfredsstillende avkastning og derfor av at veien også er attraktiv og blir brukt, vil ta bedre vare på sin investerte kapital enn det offentlige vil klare, er et argument som blir brukt i Danmark.

Det er kanskje riktig, men vi aner at det nok kan være vanskelig for norske politikere å svelge en slik ansvarsfordeling.

Det blir spennende å se hva som skjer når regjeringen har gjort sitt med NTP-forslaget og når Stortinget får planen i fanget til behandling neste år!

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

  • Tweets

Bunnbilde
SAMFERDSEL, TØI
Gaustadalléen 21,
0349 Oslo.
Telefon: 22 57 38 00
Telefaks: 22 60 92 00

PÅ VEIEN
I LUFTEN
PÅ SKINNER
PÅ SJØEN
TRANSPORT
REISELIV
MILJØ
TEKNOLOGI

ARKIV
AKTUELT
ANNONSERE

TØI
DEBATT
KONTAKT OSS
OM OSS

 

Ansvarlig redaktør: Flemming Dahl. Mobiltelefon: 986 255 96. Epost: fda@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS