Du er her

  • Hjem
  • /
    2008
  • /
    Nr 3
  • /
    Takstforsøk og tilbudsforbedring på Drøbak-busser: Bedre tilbud ga flest nye reisende

Takstforsøk og tilbudsforbedring på Drøbak-busser: Bedre tilbud ga flest nye reisende

Hyppigere frekvens og et mer oversiktlig rutetilbud trakk til seg mer enn dobbelt så mange nye reisende som billigere billetter, viser erfaringene fra et forsøk med takst- og ruteendringer på to busslinjer som trafikkerer strekningen Drøbak-Oslo

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

Tips en venn

Takstforsøk og tilbudsforbedring på Drøbak-busser

Av Alberte Ruud og Katrine N. Kjørstad. Begge arbeider i Urbanet Analyse AS

Urbanet Analyse har gjennomført en faglig vurdering av takst- og ruteendringer på to busslinjer som trafikkerer strekningen Drøbak-Oslo (linje 541/542) for Stor-Oslo Lokaltrafikk (nå en del av Ruter As).

Takstforsøket besto i at enkeltbilletter, upersonlige periodebilletter og personlige periodebilletter med abonnement (utenom ungdoms- og studentbilletter) ble rabattert med 33 prosent i perioden 1. fabruar til 31 desember i 2007. Når vi tar alle billettslag med i beregningen og tar hensyn til dreiningen av billettsalg, har takstforsøket i gjennomsnitt gitt en takstreduksjon på ca 20 prosent.

I tillegg til takstforsøket ble det gjennomført omfattende ruteendringer fra 20. august 2007. Tradisjonelt har Drøbak hatt et linjenett med svært mange linjevarianter. I tillegg kjørte de fleste morgenruter og endel ettermiddagsruter til/fra Skøyen gjennom Oslo sentrum, noe som tidvis har ført til store forsinkelser på de to linjene. Enkelt beskrevet ble det gjennomført følgende endringer:

-       Det ble færre linjevarianter, som gjør det enklere for trafikantene å orientere seg om tilbudet.
-       Det er innført langt høyere frekvens i rushtid, fra 20 min til 7,5 min på de tyngste rutene.
-       De fleste avganger ender og starter nå på Jernbanetorget.

De gjennomførte endringene gir trafikantene et enklere linjenett og høyere frekvens i rushtid, men de som tidligere reiste rett til Skøyen må nå bytte på Jernbanetorget. Dette gjelder imidlertid en relativt beskjeden andel av trafikantene.

Reduserte takster
Takstforsøket i Drøbak er et av få eksempler på omfattende takstreduksjoner i Norge i den senere tid, og har gitt en god mulighet til å se nærmere på effekten av reduserte takster.

Tall fra SL viser at i perioden da det kun var takstforsøk, fra 1. februar til 31. juli, var passasjerveksten på linje 541 og 542 9,5 prosent sammenlignet med samme periode i 2006. For SL-bussene for øvrig var passasjerveksten på 4,4 prosent i samme periode. Passasjerveksten på linje 541 og 542 ligger 5,1 prosent over snittet for SL totalt, og det er denne forskjellen vi regner som den ”isolerte effekten” av takstforsøket.

 

Endring i tilbud
Prosent

Passasjerendring
Prosent

Elastisitet

Takstreduksjon (1. 2 – 31. 7)

-20,1

+5,1

0,25

Frekvensøkning og takst (1.9 – 31.12)

 

+12,3

 

Frekvensøkning (1.9-31.12)

+13,0

+7,2

0,55


Tabell 1: Endring i passasjertall på linje 541/542 Drøbak-Oslo. Kilde: SL.

Den gjennomsnittlige prisreduksjonen er på 20,1 prosent, basert på SLs egne beregninger for de to linjene. Dette gir en prisfølsomhet på ca 0,25. Det kan selvsagt være andre faktorer som kan ha betydning for resultatet på akkurat disse linjene. Men siden vi ser på en begrenset periode og det ikke er gjennomført ruteendringer i denne perioden, er det grunn til å anta at forskjellen mellom SL totalt og disse linjene i hovedsak skylder takstforsøket. 

Øket frekvens
20. august ble det gjennomført ruteendringer. Målt i kjørte rutekilometer er økningen i tilbudet ca 13 prosent når vi sammenliger september 2007 med samme måned i 2006. I de to månedene etter frekvensøkningen, september og oktober, var passasjerveksten på hele 17,3 prosent på de to linjene, mens den var 3,3 prosent for SL forøvrig. Tar vi hensyn til passasjerutviklingen for SL totalt er den ”isolerte effekten” av takst- og frekvensøkningen 14 prosent. Etter at tall for hele året foreligger, viser effekten seg å være noe lavere, 12,3 prosent.

Forutsetter vi at effekten av takstreduksjonen har holdt seg stabil i løpet av forsøksperioden, er den ”isolerte effekten” av frekvensøkningen/tilbudsforbedringen en passasjervekst på 7,2 prosent når vi ser på perioden 1. september til 31. desember. Dette gir en tilbudselastisitet på 0,55. Selv om tilbudselastisiteten har vist seg å være noe lavere enn resultatene for de to første månedene tydet på, viser tallene at effekten av tilbudsforbedringen er langt høyere enn effekten av takstreduksjonen. Etterspørselseffekten av tilbudsforbedringen er over dobbelt så stor som effekten av reduserte takster!

Vi må understreke at vi ikke med sikkerhet kan si om noe av passasjerøkningen kan skyldes en mer langsiktig effekt av takstreduksjonen, eller en synergigevinst av takstreduksjon kombinert med frekvensøkning. Tilbudsfølsomheten vi har funnet ligger imidlertid litt i underkant av tidsserieanalyser basert på passasjerutviklingen i Akershus, der det har vært mulig å isolere effekten av tilbudsforbedring fra effekten av prisendring (Norheim 2005). Dette kan indikere at det er en selvstendig effekt av frekvensøkningen vi kan spore i tallene i tabell 1.

Fortsatt passasjervekst
En annen faktor som indikerer at det er frekvensøkningen som har hatt best effekt, er at passasjertallene, ifølge Ruter As, har fortsatt å øke på linje 541 og 542 etter at takstforsøket opphørte den 1. januar 2008. Passasjerøkningen etter nyttår har skjedd i rushtiden, mens det har vært noe nedgang utenom rush. Totalt sett har passasjertallet altså økt ytterligere. At økningen kommer i rushtiden, mens det er en nedgang utenom denne perioden, er helt i tråd med den kunnskapen man har om prisfølsomhet i ulike trafikantgrupper. Prisfølsomheten er høyere blant de som reiser utenom rushtiden, noe som betyr at flere i denne gruppen reagerer på takstøkningen ved at de slutter å reise. De som reiser i rush er mindre følsomme for prisendringer, for denne gruppen betyr økt frekvens mer.

I tillegg til etterspørselseffekten så vi på kostnadene knyttet til å redusere takstene og å øke frekvensen. Resultatene viser at tilbudsforbedringen er langt mer kostnadseffektiv enn takstreduksjonen.

  • Takstforsøket har kostet 3,8 millioner kroner når vi kun ser på inntektsbortfallet som følge av reduserte billettinntekter. Dette gir en kostnad på 87 kroner per ny passasjer. Ruter As har beregnet de totale kostnadene ved takstforsøket (inkl behov for dublering, markedsføring mv) til 6 millioner kroner, noe som gir enda høyere kostnader per ny passasjer.
  • Å øke frekvensen kostet 4 millioner kroner. Kostnadene som følge av frekvensøkningen/ruteforbedringen er dermed på 41 kr per ny passasjer.

Resultatene viser altså at frekvens-/ruteforbedringen både ga over dobbelt så mange passasjerer og var over dobbelt så kostnadseffektiv som takstreduksjonen. Effekten av takst- og tilbudsendringer vil ikke nødvendigvis være den samme i alle områder. Men i en situasjon der en må prioritere innenfor gitte rammer for å utvikle kollektivtilbudet, er det viktig å foreta beregninger av hvilke typer tiltak som er de mest kostnadseffektive.

Referanser
Norheim, Bård 2005: Samfunnseffektiv kollektivtransport. Utfordringer og muligheter i Akershus. TØI rapport 803/2005.

Ruud, Alberte og Kjørstad, Katrine 2007: Takstforsøket og ruteutvidelsen Drøbak-Oslo for Stor-Oslo lokaltrafikk A.S. Faglig vurdering av effektene. Urbanet Analyse notat 6/2007.

 

DEBATTREGLER I SAMFERDSEL
Har du synspunkter på denne saken, så kom gjerne med dem her i kommentarfeltet! Det du skriver vil i de fleste sammenhenger fremstå som mer interessant og troverdig dersom du skriver under fullt navn. Hold deg til saken, vis respekt og raushet overfor andre og deres meninger. Husk at det du skriver kan bli lest av mange!

Ytringer som inneholder trusler eller annen form for sjikane, vil bli fjernet.

Vennlig hilsen
Samferdsel-redaksjonen

comments powered by Disqus

Ansvarlig redaktør:  Kommunikasjonssjef Harald Aas, E-post: ha@toi.no  |  Personvern

Designet og utviklet av CoreTrek AS