Et felles Europeisk forskningsområde for transport: Samferdselsdepartementet deltar i utformingen

Av Paal Iversen

Som ledd i arbeidet med å sveise sammen Europas forskningsaktiviteter lanserte EU-kommisjonen begrepet ERA: European Research Area. Målet om et felles Europeisk forskningsområde er ett av flere virkemidler som skal bidra til å styrke forsknings- og innovasjonsevnen i en tid med konkurranse fra USA og land i Asia. ERA-NET er prosjekter som skal fremme forskningssamarbeid og -koordinering. Det er satt av totalt 148 mill. Euro til ERA-NET i EUs 6. rammeprogram for forskning som går fra 2002-2006. 

Forskningsfinansiører og programadministrasjoner kan gå sammen i konsortier og søke om støtte fra EU-kommisjonen til å etablere ERA-NET på ulike områder. Tematisk spenner ERA-NET prosjektene over hele forskingsspekteret. Eksempler er prosjekter som dreier seg om boring etter olje på store havdyp, aldrende befolkning, genforskning, IKT-spørsmål, dyrevelferd og altså transport. Gjennom å støtte et strukturert forskningssamarbeid i ERA-NETene bidrar EU-kommisjonen til å fremme nettverksbygging som i sin tur kan føre fram til flere felles forskningsaktiviteter der det måtte være hensiktsmessig. Av totalt 72 ERA-NET prosjekter på dette tidspunkt deltar Norge i 21 prosjekter. Forskningsrådet rapporterer om en god uttelling for prosjekter med norsk deltakelse når det holdes opp mot et gjennomsnitt.

Hvorfor gå ut av andedammen?

Det er mange momenter som taler for styrking av internasjonalt forskningssamarbeid. En bredere tilgang på data og resultater gir større muligheter for komparative analyser, bl.a. for å studere drivkrefter, effekter og virkemidler. Studier utført i andre land kan i en del tilfeller "tas i bruk" hos oss uten videre eller de kan danne utgangspunkt for tilsvarende undersøkelser. Det er heller ikke noen tvil om at felles forskningsprosjekter vil kunne mobilisere langt flere ressurser, både faglige og økonomiske, enn prosjekter og programmer begrenset til det enkelte land. En større grad av utveksling og kontakt mellom forskere fra ulike land vil bidra til spredning av kompetanse, det internasjonale samarbeidet vil på den måten stimulere den faglige utviklingen. For å ta del i internasjonale forskningsnettverk og resultater er det helt avgjørende av det eksisterer gode fagmiljøer med fremragende forskere i vårt eget land. Man kan ikke overlate forskningen til internasjonale aktører og forvente å høste fruktene uten å bidra selv. Derfor bør en styrking av et internasjonalt engasjement fortrinnsvis følges opp gjennom budsjettet.

Hva gjøres?

Samferdselsdepartementet har aktivt forsøkt å fremme internasjonalt samarbeid knyttet til transportforskning. Det viktigste og mest håndfaste bidraget har vært støtteordningen til nasjonal delfinansiering av EU-prosjekter. Når norske forskningsinstitusjoner skal delta i EU-prosjekter kreves det ikke bare gode prosjekter, det kreves også i mange tilfeller en nasjonal delfinansiering på inntil 50% av kostnadene. I transportforskningen, som ofte er rettet mot myndighetenes kunnskapsbehov, har det vist seg vanskelig å få dekket "egenandelen" av industri og næringsliv. Ordningen med støtte til nasjonal delfinansiering har redusert den økonomiske usikkerheten for norske forskningsmiljøer og bidratt til at spesielt TØI og SINTEF har opparbeidet seg en betydelig internasjonal prosjektportefølje innenfor transportforskning.

Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet og Transportøkonomisk institutt er på ulike måter involvert i EU-prosjektet EXTR@Web, som har til hensikt å gjøre resultater fra transportforskning tilgjengelig via Internett. Gjennom en nettbasert formidlingsportal vil det være mulig å få en systematisert oversikt over ferdige og pågående forskningsaktiviteter knyttet til transport i hele EU-området. Det vil være mulig å søke på temaer og skaffe informasjon om aktivitetene i det enkelte land. Gjennom prosjektet er det kartlagt nøkkelinformasjon om ca 900 EU-prosjekter og over 4000 nasjonale transportforskningsprosjekter. Det gjenstår ennå noe arbeid før nettportalen er tilgjengelig, men det forventes å skje i løpet av 2004.

Også den nordiske dimensjonen er verdt å trekke inn i denne sammenhengen. Gjennom nettverket Nordisk Transportforskning (NTF) møtes representanter for myndigheter og forskningsinstitusjoner til seminarer og kontaktmøter. I tillegg gjennomføres enkelte utredningsprosjekter der felles problemstillinger blir belyst. For tiden pågår et arbeid med kartlegging av forskningsaktivitetene i de nordiske land som skal spilles inn til ERA-NET Transport prosjektet.

Et ERA-NET for transportforskning

Gjennom et mer eller mindre uformelt samarbeid mellom europeiske transportministerier som finansierer transportforskning og andre "administrative" aktører har det oppstått et ønske om å etablere et prosjekt som skal gjøre det lettere for forskningsprogrammer og prosjekter å samarbeide. ERA-NET Transport (ENT) ble formelt igangsatt i januar i år og består av elleve partnere i ni land (se ramme/liste). Prosjektet har som mål å utvikle modeller og prosedyrer som skal forenkle framtidig forskningssamarbeid. En viktig del av prosjektet er en kartleggingsstudie av transportforskningen i deltakerlandene. Gjennom kartleggingen vil de ulike programmene hektes på tematiske "knagger". Ved å se hvilke programmer som henger på like knagger vil det på en enkel måte være mulig å identifisere potensielle samarbeidspartnere. ENT gjør også aktiv bruk av resultatene fra det tidligere nevnte EXTR@Web-prosjektet. Dette vil være starten på et forsterket forskningssamarbeid som i første omgang vil bringe sammen programmer og prosjekter med tilsvarende innretning der det er vilje til et slikt samarbeid. Det ambisiøse målet er å kunne etablere større ordninger med felles finansiering og drift av transportforskningsprogrammer, men dette ligger nok ennå et stykke fram i tid.

EU-kommisjonen har signalisert store forventninger til ENT. Transportsektoren er viktig og et velsmurt transportsystem er en forutsetning for å hevde Europas posisjon i den globale konkurransen.  For å løse de store utfordringene transportsektoren står overfor i Europa kreves det et forbedret kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger. I tillegg kan bedret forskningssamarbeid hindre "dobbeltforskning". Det er ikke nødvendig at så mange forsker på den samme problemstillingen uten å forholde seg til hverandre. Noen aktiviteter overlapper, andre supplerer hverandre. Også av effektivitetshensyn er det grunn til å forbedre forskningssamarbeidet.

Det vil fortsatt være behov for forskning som forholder seg til landenes ulike sett av rammevilkår. Nasjonalstaten utgjør i lang tid framover en viktig referanseramme, uansett hvordan EU-integreringen utvikler seg. Det er imidlertid en rekke områder hvor et utvidet forskningssamarbeid vil være fruktbart. Fra Kommisjonens side oppfordres det til å holde et høyt gjennomføringstempo i prosjektet og om mulig hente fram et eller flere pilotprosjekter der man dyrker fram et samarbeid mellom beslektede forskningsaktiviteter.

Å overvinne hindre for samarbeid

Styring og finansiering av prosjektene vil ikke endres vesentlig gjennom ENT. De vil fortsatt være basert på de nasjonale institusjonene som fra før er involvert, forskjellen er at terskelen for å innlede et internasjonalt samarbeid senkes. Et viktig skritt vil være å forbedre kunnskapen om hva som foregår av forskning i landene. Det er også nødvendig å forholde seg til terskler som kan bestå av ulike regelverk, juridiske forhold og forskjellige økonomiske og bevilgningsmessige praksiser. ENT vil utarbeide veiledninger og konkrete råd for å overvinne byråkratiske, legale og økonomiske hindre for samarbeid. 

Omfanget av transportforskningen i Norge kan selvsagt ikke måle seg med volumet i for eksempel Frankrike og Tyskland. Det er imidlertid grunn til å anta at Norge har faglig sett mye å tilføre innenfor en del områder, for eksempel innen trafikksikkerhet og ulike beslutningsverktøy herunder n/k-analyser, modeller mv.

Forskningsprogrammene RISIT(risiko og sikkerhet i transportsektoren) og PULS(tjenesteyting, handel og logistikk) vil klart være kandidater som er aktuelle for et utvidet internasjonalt forskningssamarbeid. Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene se nærmere på hvordan transportforskningen i Norge kan delta og høste frukter av arbeidet som skjer i regi av ENT.

Partnerne

Belgia

Federal Public Planning Service Science Policy

Finland

Ministry of Transport and Communications

Frankrike(1)

Ministry of Infrastructure, Transport, Housing and the Sea

Frankrike(2)

Institut des sciences et des techniques de l`équipement et de l`enviroment pour le dévelopement – ISTED

Nederland

Ministry of Transport, Public Works and Water Management

Norge

Samferdselsdepartementet

Sverige

Swedish Agency for Innovation Systems – VINOVA

Storbritannia

Department for Transport

Tyskland(1)

Federal Ministry of Education and Research

Tyskland(2)

TÜV-Akademie Rheinland GmbH

Østerrike

Austrian Federal Ministry for Transport, Innovation and Technology