Ny metode gir detaljkunnskap om varestrømmene i Osloregionen

Av Harald Aas

Dette viser data fra Transportøkonomisk institutt som nå har fremskaffet detaljerte opplysninger om varestrømmene mellom grossister og butikker internt i Oslo og Akershus. – Materialet kan brytes ned på hele 54 ulike varegrupper og kan gi detaljerte analyser av transportstrømmene internt i regionen, sier prosjektleder Viggo Jean-Hansen ved Transportøkonomisk institutt.

Dette er informasjon som har manglet i den nasjonale godstransportmodellen NEMO som TØI har utviklet. I stedet for å samle inn opplysninger via kostbare spørreundersøkelser, har Jean-Hansen koplet engrosomsetningen med butikkomsetningen for ulike vareslag og fordelt dette på adressene til de ulike grossistene og butikkene (postnummer). Videre er omsetningstallene regnet om til antall tonn gods basert på forholdet mellom verdi og vekt for ulike vareslag.  Sammenholdt med informasjon fra Lastebiltellingen, transportmodellen NEMO og andre kilder, gir dette et godt bilde av godsstrømmene innen byen, sier Jean-Hansen, som mener datasettet åpner for uante analysemuligheter.

Kompliserte transportstrømmer

Lastebiltellingene viser at omkring 41 millioner tonn gods transporteres på vei i Oslo og Akershus årlig. Av dette går 38 millioner tonn med store lastebiler og 3 millioner tonn med små biler. En stor del av dette er gods som ikke omsettes i butikker, for eksempel  sand, grus, jord og  steinmasser (35 prosent) og søppel (vel 12 prosent). Gods som går via grossister og videre ut til butikkene eller direkte til ulike bedrifter, utgjør vel 15 millioner tonn, eller omkring 36 prosent av alt gods. De transportstrømmene som Jean-Hansen nå har detaljert oversikt over, er godset som går fra de ca 7000 grossistene i Oslo og Akershus og ut til de ca 9000 butikkene i samme område. Dette utgjør omkring 1,2 millioner tonn. Gods som går fra grossister direkte til bedrifter, sykehus, institusjoner etc. er altså ikke med i analysen. I prinsippet er det ikke noe i veien for at man kan kartlegge varestrømmene mellom grossister og butikker i hele Norge på samme måte. 

Overraskende

De nye dataene har gitt informasjoner som betegnes som svært overraskende.

- Mine beregninger viser at kun omkring 8 prosent av alt gods målt i tonn som er innom grossister i Oslo og Akershus går til butikkene i området. Resten går enten til butikker eller bedrifter i andre deler av landet, eller direkte til bedrifter i oslo og Akershus, sier Jean-Hansen.

Dette tyder på at grossistene i Oslo og Akershus er mindre lokalt orientert mot å betjene butikkene enn det man tidligere har trodd. Ut fra dette kan det også argumenteres for at det ikke er så vesentlig at de ligger så sentralt plassert som de ofte gjør. 

Om man ser situasjonen fra butikkenes side, er bildet noe annerledes. De får omkring  to tredjedeler av varene sine fra grossister i Oslo og Akershus, mens omkring en tredjedel kommer direkte fra produsenter eller grossister som ligger utenfor regionen. Det meste av dette er matvarer (85 prosent).

Lokalmarkedet har relativt liten betydning

Bildet som tegner seg er altså at butikkene i stor grad får varene sine fra grossister i Oslo og Akershus, men dette utgjør en mindre del av grossistenes virksomhet. Mange av disse har en landsdekkende funksjon. Tallene viser at det neppe er for å betjene det lokale butikkmarkedet som er årsaken til at grossistene ligger der de ligger. Dette har muligens minst like mye med hvor det er bygget opp effektiv transportinfrastruktur, eller det har historiske årsaker. Mindre grossister leverer en større andel av sitt gods lokalt enn større grossister. Om man skulle ha designet infrastrukturen på nytt, er det ikke sikkert at man hadde lokalisert grossistene så sentralt, sier Jean-Hansen. Han presiserer at dette ikke er noen endelig analyse, men mer en smakebit på hvilke analysemuligheter som dataene gir. Antall tonn er et viktig mål, men antall turer med godsbiler er kanskje like viktig når det gjelder belastningen på veinettet. Dette kan også beregnes ut fra dataene.

Lokale godsstrømmer

Når det gjelder butikkomsetningen er det i hovedtrekk det samme mønsteret som avspeiler seg. Butikkomsetningen er størst i Oslo sentrum og rundt Alnabru. Men butikkomsetningen i de ulike sonene er liten i forhold til engrosomsetningen.

Når vi ser på varestrømmene fra Oslo 6 (Alnabru) til Oslo 2 (Skøyen, Frogner, Bygdøy) som er den tyngste relasjonen med 23 000 tonn pr år. Dernest kommer trafikk internt på Alnabru med ca 20 000 tonn pr år.

Postsoner i Oslo:

For stedfesting av grossistene og butikkene har  vi brukt postsoner (grossistene er plassert der aktiviteten ligger, ikke etter adressen til hovedkontoret). Nedenfor følger en oversikt over postsonene i Oslo.

Oslo 1 Oslo sentrum

Oslo 2 Skøyen, Frogner, Bygdøy

Oslo 3 Majorstua, Ullern

Oslo 4 Kjelsås, Grefsen, Storo, Torshov

Oslo 5 Årvoll, Sinsen, Grunerløkka

Oslo 6 Vålerenga, Helsfyr, Bryn, (Alnabru)

Oslo7 Røa, Hovseter, Holmenkollen

Oslo 8 Nordberg, Ullevål, Tåsen

Oslo 9 Stovner, Grorud, Kalbakken

Oslo 10 Høybråten, Karihaugen, Lindeberg

Oslo 11 Lambertseter, Ekeberg, Abilsø, Ljabru og Nordstrand

Oslo 12 Holmlia, Hauketo, Bjørndal, Prinsdal