Jernbane: Konkurranseutsetting krever tid

Brandborn var hentet inn til TØIs transportdager i april for å fortelle om erfaringene i Sverige når det gjelder konkurranseutsetting. Og Brandborn er ikke noen hvem som helst. Fra midten på 70-tallet til midten på 80-tallet var han vegdirektør i henholdsvis Kristianstads län og Stockholm län. Deretter fulgte sju år som generaldirektør i Banverket og seks år som generaldirektør i Vägverket. Han har følgelig hatt mye av ansvaret for prosessen med konkurranseutsetting i Sverige.

Feilgrep å låse tidsplanen

Stortinget har vedtatt at alle Jernbaneverkets investeringer samt det meste av driften og vedlikeholdet skal være konkurranseutstatt innen 2009. – Erfaringen fra Sverige er at fem år er veldig kort tid. Det nytter ikke å legge ut prosjekter på anbud dersom det ikke er et marked med velkvalifiserte bedrifter som kan utføre tjenestene. Erfaringsmessig tar det tid å bygge opp slike miljøer, ikke minst når det gjelder jernbane, fordi markedet er så lite. Innen vegsektoren i Sverige ble all statlig virksomhet fullt konkurranseutsatt i 1998. Når det gjelder jernbane er alle investeringer konkurranseutsatt, men bare 45 prosent av drifts- og vedlikeholdsarbeidene, sier Brandborn.

Få selskaper

Han mener det er et stort problem i Sverige at det. fortsatt bare er tre firma som tilbyr drifts- og vedlikeholdstjenester innenfor jernbanesektoren. – Vi bør i alle fall ha fire aktører dersom det skal være reell konkurranse. Han håper at en del av de større selskapene på kontinentet nå skal bli mer interessert i det nordiske markedet. Samtidig er det et problem at entreprenørselskapene har blitt stadig færre og større ut i Europa.

Kartelldannelser

Når en driver med konkurranseutsetting er det viktig å være klar over at entreprenørene er ute etter å tjene penger. Man må se opp for kartelldannelser slik man hadde sterke tilløp til innen for eksempel asfaltbransjen i Sverige og til dels i Norge.  – Jeg tror noe av grunnen til at dette kunne skje var utydelighet fra myndighetenes side. Noen ganger, som når det gjelder utvikling av tekniske løsninger etc. oppfordrer man til samarbeid, men i andre sammenhenger, som ved anbud, får selskapene absolutt ikke samarbeide. Det er viktig at myndighetene er tydelige på dette feltet.

Bør skilles helt ut

I Sverige eier både Banverket og Vägverket produksjonsselskapene sine selv. Brandborn synes ikke det er noen god løsning. – Jeg synes dette skal være statlige virksomheter, men det er min bestemte oppfatning at de bør ligge utenfor bestillerorganisasjonen slik at man ikke får noen rolleblanding. Samtidig bør de som har ansvar for å gjennomføre konkurransen ha store friheter. Målet skal politikerne vedta, men gjennomføringstempoet og prosessen må ikke låses. Da fungerer det ikke.

På et tidspunkt foreslo politikerne i Sverige at man skulle sette et tak på størrelsen på vegvesenets produksjon. – Da sa jeg ”aldri i livet”. Jeg visste nemlig at da ville ikke markedet fungere, sier Brandborn.